Karakteren i sidemålet må bort. Den må fjernes umiddelbart. Fra august. Vi kan ikke vente på en revisjon av læreplanen for avvikling.

I skolen er det nå sluttspurt til eksamen, og da går vi gjennom språkhistorien i min avgangsklasse. Vi jobber med språksituasjonen i Norge på 1800-tallet. Elevene får høre at den gang var det vanskelig å være elev. De måtte skrive et språk som var annerledes enn deres eget. Det var vanskelig for dem å lære å lese og skrive. Det var dansk som hindret elever fra å lære. Den gang var det en diskusjon om hvorvidt man skulle skape et eget språk, eller bare fornorske det danske. Alle jobbet for å gjøre det enklere for elevene, slik at ikke språket skulle undertrykke dem. Dette ble gjort i demokratiets navn.

I dag er situasjonen ganske annerledes. Vi har ingen utenlandsk makt som undertrykker barn og unge. Likevel er det en del likheter. Barn og unge blir nemlig undertrykt. De tvinges til å skrive et språk som de ikke identifiserer seg med. Som de knoter med, og som hindrer dem i å lykkes. Rødpennen brukes flittig på de unge sjelene, og det skjærer både elever og lærere i hjertet. Men det er ikke dansk de tvinges til å lære seg, men sidemålet. Alle elever skal tvinges til å skrive dette språket som dyrkes av stadig færre i Norge. Og det bruker vi mange timer på. Hva gjør vi ikke for at barn på Østlandet skal bli som de i Sogn og Fjordane?

Argumentene for å fortsette vanviddet uteblir, og det eneste som gjenstår er den makt målfolket er blitt tildelt. Alle midler er åpenbart tillatt for å fortsette undertrykkelsen. Logiske resonnementer finnes ikke.

Det siste utspillet i debatten er kanskje det mest oppsiktsvekkende. Nemlig underskriftskampanjen Nynorsklaget har satt i gang. Et ”kjendisopprop” (Nynorsk.no, 19.5). Man har åpenbart henvendt seg direkte til forfattere og kjendiser for å skape blest om kampanjen, andre inviteres til å være med i gjengen. Og folk skriver under. I dag er det knappe 900 som vil tilhøre dette fine selskapet. Og antallet har nok oversteget det antall som sliter med sidemål – på min skole.

Jeg følger med på listen, og frem til i går slo dette meg (vi må være klar over at listen kommer til å endre seg): Det er påfallende mange som underviser på høyere trinn som skriver under. Det er professorer og amanuenser, høyskolelektorer og forskere. Og selvfølgelig de som helt naturlig hører med til gruppen: folk som skriver nynorsk. Men det at det er så mange fra samfunnseliten som skriver under, er påfallende. Det viser hva sidemålsopplæringen egentlig er. Det er et prosjekt for eliten.

Og da kan vi spørre oss: Er eliten mer verdt i denne diskusjonen enn en elev eller lærer? Hvor mange elever tilsvarer en forfatter, kjendis eller professor? 10 000? For på videregående skole går det ut omtrent 40 000 - 50 000 hvert år. En stor del av dem er nok skeptiske til sidemålsopplæringen. Disse bør også bli hørt. Vi kan ikke ha en karakter på skolen bare fordi en som skriver godt synes det er en god ide. Hvor tungt denne kampanjen vektlegges, vil fortelle oss noe om landet vårt. Regnes vi virkelig som likeverdige?

Samfunnet er i endring, og skolen er annerledes enn da de mest profilerte på listen skrev under. Den gang var det bare et utvalg som gikk på videregående skole. I dag kommer du ikke langt uten vitnemål fra videregående skole. Og alle skal gjennom samme lest. Arbeiderklassen er i ferd med å avvikles, men det kan være et langt sprang for barn som ikke får noen støtte og hjelp hjemmefra å fullføre og bestå. De må få muligheten til det. Alt som er unødvendig for elevene, bør fjernes fra undervisningen.

Samfunnet er i endring. Mediesituasjonen er en annen, ungdom må forholde seg til en helt annen tekstmengde og andre teksttyper enn på 1900-tallet. De må formulere seg på ulike arenaer. De må jobbe med å skille reklameannonsen fra artikkelen og lære seg å formulere seg i den offentlige debatten. Det er ikke lenger redaktører som hindrer dem i å ytre seg i det offentlige rom. De må beherske dette rommet når de kommer ut av skolen. Og da trenger de intensiv trening i lesning og skriving, og anledning til å prøve og feile. Det er det ikke tid til i dag. Vi bruker for mye tid på sidemålet. Mange sidemålstilhengere vil ha bort medieopplæringen fra norskfaget for å gi rom for pugging av verb- og substantivbøyninger. Det ville vært en katastrofe.

Karakteren i sidemålet må bort. Den må fjernes umiddelbart. Fra august. Vi kan ikke vente på en revisjon av læreplanen for avvikling.