Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Helene Fæste
Innlegg: 13
Kommentarer: 11

Den nye latinen

- 1349 visninger Innlegg

Karakteren i sidemålet må bort. Den må fjernes umiddelbart. Fra august. Vi kan ikke vente på en revisjon av læreplanen for avvikling.

I skolen er det nå sluttspurt til eksamen, og da går vi gjennom språkhistorien i min avgangsklasse. Vi jobber med språksituasjonen i Norge på 1800-tallet. Elevene får høre at den gang var det vanskelig å være elev. De måtte skrive et språk som var annerledes enn deres eget. Det var vanskelig for dem å lære å lese og skrive. Det var dansk som hindret elever fra å lære. Den gang var det en diskusjon om hvorvidt man skulle skape et eget språk, eller bare fornorske det danske. Alle jobbet for å gjøre det enklere for elevene, slik at ikke språket skulle undertrykke dem. Dette ble gjort i demokratiets navn.

I dag er situasjonen ganske annerledes. Vi har ingen utenlandsk makt som undertrykker barn og unge. Likevel er det en del likheter. Barn og unge blir nemlig undertrykt. De tvinges til å skrive et språk som de ikke identifiserer seg med. Som de knoter med, og som hindrer dem i å lykkes. Rødpennen brukes flittig på de unge sjelene, og det skjærer både elever og lærere i hjertet. Men det er ikke dansk de tvinges til å lære seg, men sidemålet. Alle elever skal tvinges til å skrive dette språket som dyrkes av stadig færre i Norge. Og det bruker vi mange timer på. Hva gjør vi ikke for at barn på Østlandet skal bli som de i Sogn og Fjordane?

Argumentene for å fortsette vanviddet uteblir, og det eneste som gjenstår er den makt målfolket er blitt tildelt. Alle midler er åpenbart tillatt for å fortsette undertrykkelsen. Logiske resonnementer finnes ikke.

Det siste utspillet i debatten er kanskje det mest oppsiktsvekkende. Nemlig underskriftskampanjen Nynorsklaget har satt i gang. Et ”kjendisopprop” (Nynorsk.no, 19.5). Man har åpenbart henvendt seg direkte til forfattere og kjendiser for å skape blest om kampanjen, andre inviteres til å være med i gjengen. Og folk skriver under. I dag er det knappe 900 som vil tilhøre dette fine selskapet. Og antallet har nok oversteget det antall som sliter med sidemål – på min skole.

Jeg følger med på listen, og frem til i går slo dette meg (vi må være klar over at listen kommer til å endre seg): Det er påfallende mange som underviser på høyere trinn som skriver under. Det er professorer og amanuenser, høyskolelektorer og forskere. Og selvfølgelig de som helt naturlig hører med til gruppen: folk som skriver nynorsk. Men det at det er så mange fra samfunnseliten som skriver under, er påfallende. Det viser hva sidemålsopplæringen egentlig er. Det er et prosjekt for eliten.

Og da kan vi spørre oss: Er eliten mer verdt i denne diskusjonen enn en elev eller lærer? Hvor mange elever tilsvarer en forfatter, kjendis eller professor? 10 000? For på videregående skole går det ut omtrent 40 000 - 50 000 hvert år. En stor del av dem er nok skeptiske til sidemålsopplæringen. Disse bør også bli hørt. Vi kan ikke ha en karakter på skolen bare fordi en som skriver godt synes det er en god ide. Hvor tungt denne kampanjen vektlegges, vil fortelle oss noe om landet vårt. Regnes vi virkelig som likeverdige?

Samfunnet er i endring, og skolen er annerledes enn da de mest profilerte på listen skrev under. Den gang var det bare et utvalg som gikk på videregående skole. I dag kommer du ikke langt uten vitnemål fra videregående skole. Og alle skal gjennom samme lest. Arbeiderklassen er i ferd med å avvikles, men det kan være et langt sprang for barn som ikke får noen støtte og hjelp hjemmefra å fullføre og bestå. De må få muligheten til det. Alt som er unødvendig for elevene, bør fjernes fra undervisningen.

Samfunnet er i endring. Mediesituasjonen er en annen, ungdom må forholde seg til en helt annen tekstmengde og andre teksttyper enn på 1900-tallet. De må formulere seg på ulike arenaer. De må jobbe med å skille reklameannonsen fra artikkelen og lære seg å formulere seg i den offentlige debatten. Det er ikke lenger redaktører som hindrer dem i å ytre seg i det offentlige rom. De må beherske dette rommet når de kommer ut av skolen. Og da trenger de intensiv trening i lesning og skriving, og anledning til å prøve og feile. Det er det ikke tid til i dag. Vi bruker for mye tid på sidemålet. Mange sidemålstilhengere vil ha bort medieopplæringen fra norskfaget for å gi rom for pugging av verb- og substantivbøyninger. Det ville vært en katastrofe.

Karakteren i sidemålet må bort. Den må fjernes umiddelbart. Fra august. Vi kan ikke vente på en revisjon av læreplanen for avvikling.

Vebjørn Sture
Innlegg: 2
Kommentarer: 5

Skremt

Kommentar #1

Eg veit ikkje kva som er mest skremmande:

- at ein norsklærar meiner læreplanane bør ignorerast fordi hennar eige forslag ikkje har tid til å venta på demokratiske prosessar?

eller

- at ein norsklærar – ein språklærar – i fullt alvor hevdar at det å læra ungane opp i fleire norske skriftspråk er å undertrykkja dei?

eller

- at ein norsklærar påstår at det å læra alle norske ungar opp i to skriftspråk, er å forsøkja å assimilera dei med ungane i Sogn og Fjordane?

eller

- at ein norsklærar, som sjølv har vore svært aktiv i sidemålsdiskusjonar det siste året, seier at meiningsmotstandarane ikkje har kome med eit einaste argument eller logisk resonnement?

eller

- at ein norsklærar, i sitt desperate forsøk på å binda skuleelevar og lærarar til antisidemålsmasta, prøver å framstilla saka som om det er ein unison samfunnselite som tvingar ein like unisont motviljug elev- og lærarmasse til å læra sidemål?

eller

- at ein norsklærar hevdar at reklameanalyse er ein viktigare del av *norsk*faget enn det å læra å skriva og bruka norsk språk?

eller

- at ein norsklærar, som gjentekne gonger har fått den fylgjande «misforståinga» oppklart av m.a. underteikna, framleis insinuerer at sidemålstilhengjarane primært ynskjer meir verb- og substantivpugging i sidemålsopplæringa?

eller

- at ein norsklærar som vil ha bort sidemålsopplæringa, konkluderer med at det er tilstrekkeleg å fjerna *karakteren* i sidemål – underforstått at gjeldande læreplanmål fritt kan saboterast så lenge dei ikkje er direkte kopla til ein eigen karakter?

Som sagt, eg veit ikkje kva som er mest skremmande. Eg veit berre at eg er skremt, og at eg er sjeleglad for å ha hatt positive, profesjonelle og samvitsfulle norsklærarar då eg sjølv gjekk på skulen.

Morten Habbestad
Innlegg:
Kommentarer: 1

Oppgitt

Kommentar #2

No må du roa deg!! Det er ikkje sidemål du hatar, du hatar nynorsk. Forten ikkje me som ynskje å ha nynorsk som hovudmål noko me då? Er det rett at me som er i mindretal skal verta overkjøyrd av fleirtalet som er austlendingar som ikkje ynskjer å læra noko. Hadde nynorsk vore like mykje utbreidt som bokmål så hadde alle kunna skreve begge målformene utan problem. Det er fem gode grunnar til kvifor ein bør behalda sidemålet i den norske skule.

1. Me nynorskbrukarar vil aldri verta kvitt bokmål, fordi bokmål er over alt, medan bokmålsbrukarane vil lett verta kvitt nynorsken fordi nynorsken kun er i “nynorskland”. Dette vil føra til at bokmålsfolket i mykje mindre grad vil skjøna kva nynorskfolket skriv til dei, altså i ein mykje mindre grad enn kva dei skjønar i dag. Dei har allereie store problem med og forstå ein som skriv nynorsk.
2. Me har to sidestilte skrifspråk i Noreg, og difor bør heile befolkninga ha opplæring i begge spriftspråka. Noko anna er diskriminerande.
3. Alle veit at det er på grunn av at bokmålsfolket ikkje ynskjer å læra seg nynorsk at mange ynskjer å ha valfritt sidemål. Det er kun nynorsk sidemålsstriden handlar om. (Eg har sjølv vore i mange debattar og sidemål, og austledningane eg har vore i debatt med på nasjonalt plan har sjølv gått ut og sagt “vi vil ikke ha nynorsk” framfor å sei “vi ønsker ikke å ha sidemål”, dette viser eit sterkt nynorskhat, ikkje eit sidemålshat.)
4. Valfritt sidemål vil bety undergangen på nynorsk (rikignok så er det jo det du vil, men du har ikkje særleg sans for å verna om minioritetar), på grunnlag av at då vil fleire velja bokmål som hovudmål, for kva skal ein med eit skriftspråk som berre 10 % av befolkninga kan forstå, når ein kan bruka eit som 100% av befolkninga forstår? (Men det er jo dette eit stort fleirtal av bokmålsfolket ynskjer)
5. Det vil få store konsekvensar for offentlege stillingar, som må kunna nynorsk og bokmål for å kunna svara dei spørjande på den målforma dei vert spurde på. Mange har sagt at dersom ein gjer sidemål valfritt så kan dei som arbeidar offentleg svara på breva på sitt hovudmål, altså å ikkje gjera det obligatorisk for dei å kunna begge skriftspråka. Dette vil føra til stor kaos og mange sure austlendingar dersom dette går igjennom. Dette fordi at dersom ein som har nynorsk som hovudmål svarar ein bokmålsbrukar på nynorsk, fordi han eller ho ikkje er pliktig til å svara på bokmål, så vil denne bokmålsbrukar ikkje skjøna nokon ting og han vil byrja og protestera veldig i mot at det er slik og vil ynskja ei endring. Då vil bokmålsbrukaren truleg vera for obligatorisk sidemål att, på grunn av at personane som arbeidar offentleg ikkje kan svara på eit skriftspråk dei ikkje har hatt opplæing i.

Kvifor kan ikkje du og alle andre nynorskhatarar bruka den tida De brukar på å hata nynorsk til å læra nynorsk?

Med venleg helsing

Elevrådsleiaren ved

Verdas styrste nynorskskule

Del dette innlegget: