Bra. Elevene må lære å lese nynorsk, men ikke tvunget til å skrive det. Det får de aldri bruk for.

Målfolket må bare fortsette å skrive på nynorsk, og bokmålsfolk blir flinkere og flinkere til å lese det, og etter hvert vokser det sammen.

Jeg reagerer ikke først og fremst som nynorskforkjemper, selv om jeg er dét også, men på Vinjes påstand om at dobbeltopplæringen er helt ufornuftig og unødvendig;  hvis man er ansatt i det offentlige - er offentlig tjenestemann, som det heter, og dét skal det jo ikke så mye til før man er - så plikter man å svare evt. brevskrivere på den målform som brevskriveren henvender seg på, og det skal gjøres med et solid og troverdig språklig fundament  - ergo: påstanden om at man ikke har bruk for å lære seg skriftlig nynorsk faller på sin egen urimelighet.

Svar til Blom: Det er en helt urimelig og latterlig regel at man plikter å svare noen på den samme målformen som man får henvendelsen på. Vi forstå jo hverandre uansett hvilken målform som brukes. Dessuten har jeg opplevd at nynorskbrukere aldri svarer meg på bokmål hvis jeg henvender meg til dem først. Men denne regelen om å svare på samme målform gjelder kanskje ikke nynorskbrukere?

Du skriver også at henvendelser på nynorsk må skrives på god nynorsk, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men problemet er at svært få bokmålsbrukere behersker  nynorsk godt, til tross for 5- årig skriftlig opplæring. Her kan man selvsagt velge å skylde på norsklærerne, slik blant annet Kunnskapsministeren gjør i et intervju i avisen Nationen. Her hevder hun at det har vært store mangler i nynorskopplæringen i mange år og at lærerne har mangelfull kompetanse. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i! Er det noen som behersker godt nynorsk i dette landet, så må det være norsklærerne som driver med det nesten daglig. Jeg er selv norsklærer i videregående skole og har prøvd de fleste pedagogiske innfallsvinkler i sidemålsopplæringen gjennom 15 år, men resultatene forblir dårlige! Dette bør være et signal til politikerne. Opplæringen i skriftlig sidemål har foregått i over hundre år. Kanskje det er på tide å innse at ordningen har gått ut på dato?!

Mener du at en skal pugge nynorsk grammatikk for det tilfellet at en et par ganger i løpet av sitt yrkesliv må svare på et brev på nynorsk  ? Kan en lese nynorsk, og det kan alle med litt trening, kan en også skrive et brukbart brev på nynorsk. Om det ikke er perfekt grammatikk, skriver ikke alle bokmålsbrukere alltid perfekt grammatikk heller ! (f.eks. vet visst nesten ingen forskjellen på da og når). Har sluttet å irritere meg, må bare godta at språket påvirkes av svensk.

Etter mitt skjønn er debatten om egen vurdering i sidemål nå en debatt om sidemålsopplæring overhodet. Jeg håper ikke det var dét som var intensjonen. 

Jeg registrerer at mange hevder at elever blir bedre i hovedmål av å slippe opplæring i sidemål. Så vidt jeg vet, har det vært foretatt en del forsøk av denne typen, både på ungdomstrinnet og i vgs, uten synlig resultat. Jeg er norsklærer i vgs, og opplever, i motsetning til det mange synes å ta for god fisk, at mange av mine elevers hovedmål blir bedre etter å ha arbeidet mye med språket i sidemålet. Jeg har undret meg over hvorfor det er slik, og tror det kan ha noe med språklig skjerping og bevisstgjøring å gjøre.

Det nye forslaget om ein karaker i skriftleg norsk fører med seg fleire problem enn løysingar. Cecilie Mileman peikar på eit viktig punkt når ho skriv at for å gje ein felles karakter i begge målformer, må ein ha kararktergrunnlag i sidemålet også, dvs. skriftlege arbeid som skal vurderast. Personleg finn eg det då enklare å gje to karakterar, særleg til elevar som presterer ujamnt i hovud- og sidemål. Eg er også samd med henne i at ein bør kunne ha ulike mål for hovudmål og sidemål, altså mindre strenge krav i sidemålet. Slik har det forresten vore i det meste av sidemålet si historie.

Men så er det slutt på å vere samd. Undervisninga i sidemål har ikkje berre ei skuleside. Denne undervisninga er grunnlaget for at vi kan halde oppe ordninga med to likestilte språk her i landet, og det er grunnlaget for at elevar frå alle landsdelar kan søkje jobb over heile Norge. - Vi får aldri bruk for sidemål, seier bokmålselevane, og tenkjer på nynorsken. Nei vel, og nynorskelevane, får ikkje dei bruk for sidemålet sitt heller? Kan dei ta seg jobb i Oslo og halde fram med å skrive nynorsk? Spør dei! Ikkje ein gong journalistar i Dagsavisen kan velje å skrive nynorsk. Ville eg kunne undervise i Oslo-skulen og berre skrive nynorsk på tavla? Ha,ha! Det hender vel også at bokmålsfolk forvillar seg til nynorskland, og at for eksempel kommunen stiller krav til dei om å bruka nynorsk.

Innhaldet i norskfaget kan gjerne diskuterast, det er veldig omfattande. Politikarar snakkar av og til som om norskfaget dreiar seg om berre lesing og skriving. Men vi har då eit omfattande og arbeidskrevjande pensum! Det ville lette situasjonen for både elevar og lærarar  om faget blei slanka. Er det for eksempel sikkert at norsklærarane skal undervise i mediekunnskap? I europeisk kulturhistorie? Eg håpar det er så mykje vilje til endring at ein kan sjå på andre nedskjeringar enn fjerning av eit så vesentleg emne som det eine norske språket.

Hei, Turid Kleiva. Alle som kjenner norskfaget, er enige om at det må slankes. Spørsmålet er hva som skal ut. 

Du setter sidemålsopplæringa opp mot opplæringa i mediekunnskap og europeisk kulturkunnskap.Dette er jeg veldig uenig i. Vi kan spørre oss hva hensikten med morsmålsopplæringen er. Det er vel enighet om at skolen skal gjøre ungdommen i stand til å orientere seg i og delta i samfunnet. Og er det ett sted ungdom blir i stand til det, så er det gjennom forståelse av ulike tekster, blant annet i ulike medier. Det er i mediene vi deltar i demokratiet. Ungdom må lære seg å skrive i ulike medier. Vi trenger også å jobbe med ulike tekster som prøver å påvirke oss, slik at ungdom kan gjøre seg opp selvstendige meninger. Det må vi lære i norskfaget. Og da kan vi ikke fjerne medieopplæringen.

At ungdom må lære sidemålet fordi de senere kanskje flytter til et område med nynorsk som hovedmål, kan ikke brukes som begrunnelse for sidemålsopplæringen vs medieopplæringen. Vi kan jo bare tenke oss forskjellen i antallet som kommer til å flytte til en slik kommune og hvor mange det er som bruker medier i hverdagen for å avgjøre hva som er viktigst. Det er ikke nødvendig med en statistisk undersøkelse for å finne ut hva som kommer best ut. Ungdom trenger å jobbe med sammensatte tekster /medier fordi det er det vi møter i hverdagen. Hver dag, overalt, hele livet.

De grunnleggende ferdighetene må stå sentralt: Ungdom må kunne lese, skrive og snakke i ulike sammenhenger, blant annet i ulike medier.

Når du argumenterer mot opplæring i europeisk kulturkunnskap, mener jeg det er like irrelevant. Norge har latt seg påvirke av Europa gjennom historien. For å forstå norsk kulturhistorie, er det viktig å forstå europeisk kulturhistorie. Selv tanken om en nasjonal identitet – som nynorsken er et resultat av, kommer fra utlandet. I et dannelsesperspektiv er det like viktig å lære dette som å lære norsk litteraturhistorie. For å forstå hvem vi er, for å forstå tekster så godt som mulig og for å kunne kommunisere med andre enn bare nordmenn, er det viktig å kjenne referansene fra vår vestlige kulturarv. Og det er noe all ungdom trenger, ikke bare de som er på flyttefot.

Mye ved Udirs forslag er bra, men jeg er enig i at en reduksjon av sidemålsopplæringen ikke vil føre til tilstrekkelig slanking av norskfaget. Hvis vi anser nynorsk som så viktig, bør vi ha det som et isolert fag. Det er ikke vanskelig å lære nynorsk. Men man kan spørre seg om vi bør sette av ressurser til det når det bare er 6,7 prosent av elever i videregående skole som har nynorsk som hovedmål.

Jeg er enig i bekymringen du har for de som må ha nynorsk som hovedmål. Hvis de blir dårlige i bokmål, vil de få problemer med å delta i samfunnet. Men, som Anne Steinsvik Nordal skriver i et tidligere innlegg: Elever med nynorsk som hovedmål gjør det svært godt i bokmål også. Vi trenger ikke bekymre oss for disse elevene.

Furumo: Det du skriver burde vært forska nærmere på. Hypotesen min er at elever som får opplæring i begge målformene blir generelt bedre i norsk / andre språk enn elever som bare får opplæring i én målform. Sånn er det jo med språk generelt. Jo flere språksystemer man behersker, jo lettere har man for å lære seg nye språksystemer. Man får også bedre språklige metakognitive ferdigheter.

Tony Burner: Det var et forsøk med elever som fikk fritak fra sidemålsopplæringa. Konklusjonen der var at svake elever ble bedre i morsmålet uten sidemålsopplæring.

Norskfaget er veldig spesielt, og dagens struktur er ikke heldig. 

Helene Fæste. Slutter meg til det du skriver.

6,7 % med nynorsk som hovedmål. Du verden så mye oppmerksomhet de får !!

Denne  haldninga er først og fremst eit uttrykk for at Cecilie Mileman ikkje bryr seg om nynorsk. Konskvensen av denne haldninga er at nynorsk må fjernast som likeverdig målform. Cecilie Mileman har med andre ord ein god del ho må gjere med det norske lovverket før draumane hennar kan bli ein realitet. Men ho er på trendene si side. Riksmålseliten har etter over hundre år nådd det målet dei alltid har kjempa for: Å skamlaust kunne fremje ein veg til å bli kvitt nynorsken!

Som pedadgogisk prinsipp er jo det Cecilie Mileman gjev uttrykk for i sitatet ovanfor heilt ubrukeleg. Ein lærar kan ikkje ha den haldninga at elevane ikkje kan lære det dei ikkje kan. Det seier seg sjølv. Tenk dykk om ein skulle bruke same logikken i rekning og matematikk eller engelsk!

Alle veit vi at elevane slit med å uttrykkje seg skriftleg. Og ikkje nok med det: Dei kan snart ikkje lese vanlege tekstar heller! Og det same gjeld for mykje anna tradisjonelt kunnskapsstoff. Dei kan mest ikkje noko geografi lenger. Dei veit nesten ingenting om tre og plantar. Dei kan ikkje gangetabellane. Lista kan gjerast temmeleg lang.

Kvifor har det vorte slik? Det skuldast først og fremst politikarane. Dei har dei siste 30 åra avskaffa den læringskulturen som rådde i landet tidlegare. Dette har dei gjort gjennom å mobilisere folket mot lærarane, gjennom å skaffe seg billege lærarar utan nødvendig fagkunnskap, og gjennom å lage    fag(u)planer og andre system som gjer at elevane ikkje treng å kunne stort. Men dei har hatt god hjelp av slike som Cecilie Mileman, som ikkje har sett seg grundig nok inn i det ho driv med, og av etaten Utdanningsdirektoratet, der det ikkje finst anna enn skrivebordspedagogar, dvs. byråkratar som eigentleg ikkje veit kva det driv med. I den tiårs-perioden Utdanningsdirektoratet har halde på, kan eg ikkje hugse at dei ein einaste gong har klart å kome med utspel som har gagna skulen på grunnplanet!

Det er berre naturleg at denne utviklinga no rammar nynorsken, som lenge har vore ein torn i auget på mange. Men det kjem ikkje til å vere det einaste som blir ramma. Nynorskfolket vil berre måtte innordne seg og innsjå at dei er blitt andrerangs borgarar i landet sitt. Norsk språk og kultur (nynorsk, dialektar, ordtilfang, viser, forfattar på nynorsk m.m.) med røter i bygder og mindre tettstader landet rundt, vil etterkvart bli gløymt. Cecilie Mileman trøystar med at nynorsk vil bli lese. Det er sjølvsagt berre bløff. Med Cecilie Milemans regime vil det gå berre kort tid før elevane hennar også legg bort dei bøkene ho talar om, fordi dei ikkje forstår dei lenger.

Og det vil ikkje stoppe der heller. Bokmålet sjølv vil gradvis i stadig sterkare grad bli offer for framandt ordtilfang, framande lydsystem og på annan måte. Om eit par generasjonar vil truleg den byeliten som står attom det noverande åtaket på nynorsk, setje fram krav om engelsk som hovudmål i Noreg.

Cecilie Mileman brukar Finn Erik Vinje som sanningsvitne for sitt standpunkt. Eg hadde Finn Erik Vinje som grunnfagslærar på Universitetet i Oslo. Han var ein god lærar. Men han har alltid vore mot nynorsken. Det siterte må sjåast i den samanhengen. Finn Erik Vinje er eit særs dårleg sanningsvitne for Cecile Mileman si sak.

Vær så snill Husby: Denne debatten trenger vi, og vi må akseptere at folk har ulike meninger. Det er ikke gunstig at du angriper et menneske for meningene hennes. Men vi er vel mange som ønsker saklige argumenter for å fortsette vurdering av skriftlig sidemål :)

Tony Burner har heilt rett. Og det er ikkje hypoteser dette. Seriøs språkforsking har klarlagt dette for lengst. På kort sikt kan ein sjølvsagt forbetre seg i ei side ved språket ved berre å konsentrere seg om denne sida. Men den gevinsten blir borte når kunnskapen ikkje strekk til lenger. Og dette har eg til og med observert i utviklinga til ungdomsskuleelevar. Når desse meistrar nynorsk godt, meistrar dei også etterkvart bokmål betre. Og omvendt. Det er breidda og djupna i språkkunnskap som fostrar dei beste skrivarane. Og desse blir sjølvsagt og dei beste og raskaste lesarane av alle slags tekstar.

Så peik på kva som er usakleg da, og ikkje prøv deg med det hoverande "Ver så snill, Husby". Snill har eg ikkje tenkt å vere. For eg har fått nok av usaklege, uærlege og kunnskapslause åtak frå bokmålsfolk!

Nei! Denne debatten trenger vi overhodet ikke. Vi trenger at det innføres VILJE TIL Å LÆRE NYNORSK! Men ut over det er jeg enig i fagplanen i norsk, og alle andre fag, må gjennomgås. Dette har jeg tatt til orde for for flere år siden. Kristin Clemets kompetansemål er ubrukelige og ødeleggende. De omfatter alt og ingenting og gir ingen veiledning i hva det er viktig at barn og ungdom lærer i norsk. Det er uklart for ALLE hva elevene trenger å lære ut fra dem. De er kort og greit meningsløse i sin nåværende form. Og dermed også i stor grad lærebøkene.

Men det å lage nye fagplaner har øvrigheten hittil avvist. De sier det blir for dyrt. Kristin Halvorsen har nettopp uttalt det når det gjelder fagplanene på videregående. Og det er her problemet ligger: De som styrer skolen aner ikke lenger hva som må til for at barn og ungdom skal begynne å lære noe igjen. Og noen av de som vet minst, sitter i Utdanningsdirektoratet. En god del lærere vet mye om både hva og hvordan, men lærerne blir ikke lenger hørt på. De bli ikke en gang spurt. De bli bare beordret til å gjøre en masse ting som ingen virkning har på læringa. Og det er lenge siden det er blitt drevet forskning på hva barn og ungdom kan og bør lære, og hvordan de bør lære det.  Mye tradisjonelt lærestoff må trolig bort. Men det må også trolig mye av de nye "døgnfluene". Ingenting i skolen blir kvalitetssikret lenger, og mye av det som fungerte, er blitt kastet på skraphaugen for lengst. Vettuge folk med forskjellige meninger må sette seg sammen og lage nye fagplaner, fagplaner som prøves og kvalitetssikres før de blir gjort allmenne.

Ja, det gjeld å raljere over nynorskfolk! Det er ein av måtane å få fjerna nynorsken på, brukt av byeliten i over hundre år. Talet 6,7 % er altså dei som har hovudmål på vidaregåande. Eg har av og til rådd somme elevar på ungdomssteget til å gå over til bokmål hovudmål når dei kom på vidaregåande, for at dei skal kome seg betre gjennom det steget. Eg ser ikkje på det som noko rart sjølv om eg er forsvarar av nynorsken. For verda er blitt slik: Noreg er dominert av bokmål. Det er nemleg pengefolka som har styrt språkutviklinga i Noreg dei siste 50-60 åra. Og pengefolka er stort sett ihuga bokmåls- og riksmålsfolk. Nesten alt det nordmenn flest har lest dei siste 50 åra har vore skrive på bokmål, fordi journalistane har hatt forbod mot å skrive på nynorsk, må vite. Og mange organ har nekta å ta inn stoff på nynorsk. Då eg studerte på Universitetet i Oslo vart eg rådd til av professorrettleiaren min å skrive på bokmål. I studietida møtte eg stadig vekk tilsette i Oslo-verksemder som forlangte at dei arbeidarane deira tala pent, dvs. bokmål. Det at 6,7 % vel nynorsk som hovudmål på vidaregåande er altså resultat av tvang. Nokon har kanskje innbilt seg at politikarane har styrt språkutviklinga i landet. Det likar bokmålsfolket å hevde. Men det er det omvendte som er rett: Det er pengefolka som har styrt politikarane.

Og så må du hugse at talet 6,7% berre gjeld vidaregåande. På lågare trinn er det langt fleire som har nynorsk som hovudmål. Men dei skal vel tvingast i same retning?

Og fleirtalet av folket i Vestlandsfylka er vel i stor grad nynorskbrukarar enda. Men dei kan vel berre emigrere til Afrika? Eller i det minste klare seg med litt lågare status enn det samisk no endeleg har fått?

Til Helene Fæste sin kommentar

Lat meg gjere det klart med ein gong. Eg er veldig for at elevane skal få mediekunnskap - eg har til og med tatt etterutdanning i mediekunnskap av den grunn. Men ein treng ikkje leggje all mediekunnskap til norskfaget. Eller: Om ein skal gjere det, må faget få fleire timar og lærarane ha utdanning som høver betre.

Eg ser heller ikkje at europeisk kulturhistorie treng ta stor plass i norskfaget. Der har alltid vore små innleiingar i litteraturhistoriene, og elles har vi historiefaget. Det er så mange flotte emne ein gjerne skulle ha med i skulen, og norskfaget har æra/bryet med å ta inn mykje. Det er dessverre ikkje plass til alt, noko må ein finne seg i å lære seinare i livet.

Mediekunnskap og europeisk kulturkunnskap var eksempel på kva som kan vurderast. Der er sikkert andre emne som vi kan diskutere omfanget av. Som sagt synest eg det er rett at sidemålet skal ha mindre ambisiøse mål enn hovudmålet.

Talet 6,7 % er talet på nynorskelevar i vidaregåande skule, høyrer eg. Talet på elevar i grunnskulen er dobbelt så høgt, ca 13%. Prosenten har gått noko ned dei siste åra. Ikkje fordi færre elevar lærer nynorsk, men fordi folkeauken kjem i og rundt dei store byane, i bokmålsstrøk. Blant våre gamle har om lag 1/3 hatt nynorsk.

Det er mange grunnar til at elevar skiftar hovudmål når dei begynner i vidaregåande skule. Men grunnane kan samlast i ein stor sekk: Det er veldig hartdt press på oss nynorskbrukarar. Vi er omgitt av bokmål på alle kantar, ikkje minst på nettet. Mange nynorskfolk jobbar hardt for å få meir nynorsk i media, organisasjonar osv. Det hjelper litt, men vi må også finne oss i mykje avvising, bagatellisering av behovet for å lese nynorsk og dessverre også latterleggjering. (Nye meninger er ei reinsleg debattside, men på mange andre har eg møtt utruleg mykje skit - og gitt opp debatten.)

Kva synest de for eksempel om at Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen ikkje tillet journalistane sine å skrive nynorsk? Slike og liknande forhold påverkar unge nynorskbrukarar til å gi opp språket sitt. I tide.

Norskfaget må først og fremst hjelpe elevene i å orientere seg i samfunnet. Det finnes ikke noe annet fellesfag enn norskfaget som tar for seg de tekstene elevene kommer til å møte i hverdagen. Jeg ser ikke helt for meg hvordan norskfaget skal se ut om man tar bort sakprosatekster og sammensatte tekster. Det er helt utenkelig at det faget med flest timer først og fremst skal være tradisjonsbevarende.

Det er jo ganske oppsiktsvekkende at så mange som 13 prosent har nynorsk som hovedmål i grunnskolen og bare halvparten fortsetter med det i videregående skole. Det betyr at selv om foreldre legger føringer for at barna skal bli nynorskbrukere, velger de det bort så snart de får muligheten. Man kan spørre seg om grunnen, og du er sikkert inne på det. Man vil vel tilpasse seg de man vil kommunisere med. Man føler seg sikkert annerledes når man skriver et annet språk enn majoriteten. Det er jo også en fare for at folk ikke leser det.

Jeg tenker nynorsk har et omdømmeproblem. Fordi folk flest forbinder det med tvang og ikke ser noen direkte nytte av å lære det, vekker det motvilje. Muligens er det en del som ikke vil identifiseres med de mest høyrøstede nynorskforkjemperne. Det finnes sikkert mange grunner.

At store aviser ikke tillater journalistene sine å skrive nynorsk, kan ha samme årsaker som at elever velger det bort. Avisene må tross alt selges for at de skal overleve. Hvis språket i avisene vekker motvilje hos publikum, får ikke journalistene noe å leve av.

Men kanskje du kan hjelpe meg. Da jeg tok norsk fagdidaktikk, jobbet vi med begrunnelse for å ha sidemålsopplæring. Det eneste argumentet som lot til å gjøre inntrykk på elever var dette: ”Det er ikke vanskelig å få en grei karakter i sidemål. Men da må du jobbe.” Det er ikke godt nok. Mulig flytting og at eleven i fremtiden kanskje skal skrive noen brev på nynorsk, holder heller ikke.