For 100 år siden gjorde guttene det best på skolen, og det var flest gutter som tok høyere utdanning. Slik er det ikke lenger.

I følge Utdanningsdirektoratet får jenter i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter i alle fag unntatt kroppsøving. Hvorfor det, spør Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN

© Pavlin | Dreamstime.com

For 100 år siden var det motsatt. Da gjorde guttene det best på skolen, og det var flest gutter som tok høyere utdanning.

Hva har skjedd?

Herom strides de lærde. Men alle er enige om at det ikke skyldes at guttene har blitt dummere, eller jentene har blitt klokere.

Forklaringene de ulike ekspertene gir kan deles inn i to:

• Det skyldes endringer i skolen
• Det skyldes endringer i samfunnet

Jeg tror begge deler er riktig. Og jeg tror også at det til en stor grad skyldes ønskede endringer.

Skolen har endret seg

En av verdiene det norske samfunnet har vært bygget på, er ønsket om likestilling mellom mann og kvinne. I etterkrigstidens Norge har dette vært synonymt med å få kvinner ut i arbeidslivet - med like god lønn som deres mannlige kollegaer. Et av virkemidlene for å oppnå dette, var å sørge for at jenter fikk seg høyere utdanning.

Derfor har det vært satt i gang tiltak og reformer innen skolevesenet som skulle bidra til dette.

For 100 år siden var det en klar overvekt av mannlige lærere. I dag er over 90 % av lærerne i småskolen (1-4) kvinner.

Har skolen blitt femininisert? Og har det i så fall gjort det vanskeligere å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget?

Samfunnet har endret seg


Parallelt med kvinnenes innmarsj i skole- og arbeidsliv har samfunnet endret seg. Tradisjonelt har det vært menn som har vært ledere i politikk og næringsliv. ”Maskuline egenskaper” som muskelstyrke, besluttsomhet og rasjonell tankegang favoriserte menn som ledere.

I dag er muskelstyrke noe som trengs på gulvet i bedriften og ikke i toppledelsen. Maskulin besluttsomhet og rasjonell tankegang er fremdeles viktig i næringsliv og politikk, men utfordres i stadig større grad av ”feminine egenskaper” som sosial kompetanse, evnen til å være i kontakt med egne og andres følelser, evnen til å bygge nettverk osv. Dette er områder som tilsynelatende kvinner er flinkere på enn menn. (Om dette er medfødt eller tillært er et annet spørsmål).

Menn har ikke lenger fortrinnsrett på viktige posisjoner, slik som det var for hundre år siden. Disse endringene i samfunnet reflekteres selvsagt også i skolen.

Hva kan vi gjøre for at guttene ikke skal bli skoletapere?

Vi ønsker selvsagt ikke å skru tiden tilbake og reversere likestillingen. Men samtidig kan vi heller ikke akseptere at gutter anno 2011 har lavere læringsutbytte av skolen enn jentene har.

Det vi kan gjøre er å

1) Revurdere skolesystemet, rammeplanen og undervisningen.

• Har endringen fra tradisjonell klasseromsundervisning til prosjekter og gruppearbeid favorisert jentene?


• Har skolen i for stor grad belønnet "korrekt atferd" (sitte pent, rekke opp handa, snakke lavt, være snill pike) fremfor å fremelske utfordringer og konkurransementalitet, noe som motiverer gutter mer enn jenter?


• Er det andre tiltak som kan iverksettes for sikre at gutter og jenter har samme læringsutbytte av undervisningen?

2) Gjøre læreryrket mer attraktivt

Det at over 90 % av lærerne er kvinner påvirker ikke bare undervisningen, men også hvordan barna ser på skolen. Jenter identifiserer seg lettere med kvinner, gutter lettere med menn.

I dag er det nesten ikke mannlige søkere til lærerstillingene. Utfordringen til skolene er om de i det hele tatt får tak i kvalifiserte lærere.

For å få flere menn til å velge læreryrket må politikerne på banen. Læreryrket må få tilbake litt av den statusen det hadde før i tiden, da presten, lensmannen og læreren var autoritetene i bygda. Lønn og status er sterke motivasjonsfaktorer for menn.

3) Få foreldrene – og spesielt fedrene på banen

Vi som har barn i dag kan ikke vente på skolereformer eller flere mannlige lærere. Vi må selv ta ansvar.

Undersøkelser viser at dess mer fedrene engasjerer seg, dess bedre gjør guttene det på skolen.

Foreldremøter og FAU har lenge vært mødrenes arena. Nå er det på tide at fedre stiller opp og tar ansvar!

Men det aller viktigste er å engasjere seg direkte overfor barnet, følge opp lekser og skolegang.

Det er selvsagt ikke meningen at vi skal kunne alt det faglige barna våre holder på med på skolen. Lærerne skal undervise og sørge for at barna finner fram til ny kunnskap.

Vår oppgave som foreldre er å stimulere og motivere. Det gjør vi best ved å vise interesse og stille spørsmål. Vi kan si at vi ikke husker alt fra vi gikk på skolen og be dem fortelle oss og forklare hva de har lært. Det gjør at de må sette ord på det de har lært og husker det bedre.

Vi må også ha realistiske forventninger til barna. Vi skal stille krav til at de skal gjøre sitt beste, men samtidig må vi ikke stille så høye krav at de blir motløse. Å oppleve mestring kan gjøre at de får lyst til å arbeide videre og lære mer. Våre forventninger til barna, vår støtte og veiledning i skolearbeidet betyr mer enn de fleste er klar over.

---
Fred Johan Ødegård, redaktør pappamagasinet FAR OG BARN og www.farogbarn.no