PEDLEAKS COMMENT: Høymoderne samfunn som f eks Norge er på alle måter ordrike, både skriftelig og muntlig. Er dette effekten av lang skolegang? Men går dette på bekostning av presisjon, analyse, handling og stillhet?
Man finner holdepunkter for en slik antagelse når man ser sammenhenger mellom PISA (2009) resultatene og andre kjennetegn ved europeiske land og USA (24 land).
Politikerne vil bruke skolen til å forandre samfunnet i samsvar men sine politiske idealer. Forskning over flere år viser imidlertid en motsatt sammenheng, nemlig at skolen er en refleks av samfunnet. Med andre ord: vi får som filosofen Løgstrup skrev i 1994 den skolen vi fortjener. 80 – 90 % av forskjellene i læringsresultater i skolen kan forklares av forskjeller i foreldrenes sosiale bakgrunn, særlig deres utdanning.
I land som bruker mye penger på skole gjør jentene det klart bedre i lesing enn guttene, forskjellene bare øker. Landene med høyest BNP gjør det klart bedre i lesing enn i regning, men land som er gode i lesing, har lavere økonomisk vekst det siste året og større offentlig forbruk enn land som er gode i regning.
Som forventet skårer landene som har best samfunnsøkonomi (BNP) og bruker mest penger på skole, best på PISA-tester, men mønsteret brytes på toppen. Tre av de fire landene med størst BNP: Irland, USA og Norge har dårligere PISA-resultater enn land med mindre BNP. Eksempler er her Finland, Belgia og Estland. Dette bekrefter hypotesen om at det over et visst skoleutviklingsnivå med økt pengebruk og mer tid på skolen, er vanskelig å få mer læring ut av elevene på skolen. Er skolens kvalitet da på vei nedover eller finnes det andre forklaringer?
Blir land over en viss terskel av økonomisk utvikling, med stor offentlig sektor og med lang skolegang med hovedvekt på ord og lesing, ordrike fortolkningssamfunn dominert av en skolsk middelklasse?
Har vi i Norge riktig kurs for utvikling av framtidens skole og opplæring eller skygger våre oljemilliarder for utsikten? Ser vi ikke at de moderne ordrike samfunnet kan tynnes ut for matematisk og annen analytisk innsikt, at vi kan få for få kyndige praktikere, at arbeiderklassen mister sin skole og at ordene overkjører den stille klokskap?