Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Hege Ulstein
Innlegg: 268
Kommentarer: 48

Null hull

- 5025 visninger Innlegg

Det er en helt vill og ufattelig tanke. Men la oss teste

Har du noen gang lurt på hva et lite land som Norge kan gjøre for å forandre verden? Ikke bare litt - en nobelpris her, en fredsavtale der og et vinter-OL dann og vann - men sånn på ordentlig? Det kommer ikke til å skje, selvfølgelig. Men hva hvis?

I siste nummer av Rolling Stone presenterer miljøskribent og -aktivist Bill McKibben tre tall. Det første, at to grader celsius er grensen det internasjonale samfunnet har satt for maksimal oppvarming, kjenner de fleste. De to andre tallene han forteller om, fortjener like stor oppmerksomhet. Spesielt for oss nordmenn som har lagt økonomien vår ned i en sjenerøs porsjon oljemarinade mens vi forbereder oss på å sette den på langkoking over gassblusset.

Det ene tallet til McKibben er 565 gigatonn. Det er så mye CO2 vi kan slippe ut i atmosfæren før 2050 og likevel ha et ganske godt håp om å holde gradestokken under en togradersøkning. Greit å vite. Det siste tallet er 2.795 gigatonn - og ja, det er skikkelig leit at det er mye, mye høyere enn 565.

Verdens mange og store olje- og energiselskaper har ikke utvunnet alt de har funnet. Mye ligger fortsatt under bakken. 2.795 gigatonn er mengden CO2 i atmosfæren som alle disse funnene kommer til å føre til når de forbrennes.

Selv om denne CO2-bomben teknisk sett fortsatt ligger under bakken, er den i økonomisk forstand allerede utvunnet, påpeker McKibben: «Den er regnet inn i aksjekurser, selskaper låner penger med den som sikkerhet, nasjoner baserer sine budsjetter på forventninger om fortjenesten virksomheten skal gi dem.»

Disse selskapene (Statoil er ett av dem) og landene (Norge er ett av dem) har ingen interesse i å la ressursene ligge. De har heller ingen interesse i å innrømme at ressursene er ubrukelige (gitt at man ønsker å bevare jorden som en beboelig klode). Det vil skape et krakk i oljeindustriens finansielle verdi som kommer til å gi utslag på Richters skala. Ideen om at ExxonMobil, Shell eller BP skulle kaste seg på en slags selvutslettende miks av ansvarlighet og masochisme grenser til det absurde. Oljebransjen har mange egenskaper. Altruisme er ikke en av dem.

Men det er ikke skjebnebestemt at oljeselskapene er dømt til å velge mellom å utslette seg selv eller å utslette verden slik vi kjenner den. Det finnes en tredje vei. Disse selskapene besitter imponerende ressurssterke arbeidsstokker. Det er nesten ikke til å begripe hva de har fått til tidligere. Boring på tusenvis av meters havdyp. Enorme gassrørsystemer. Finner de edle dråper i oljesand, klarer de å pønske ut en måte å få tak i den på ved hjelp av avanserte og nyskapende prosesser. Finner de gass i skifer, brukes grensesprengende teknologi og mengder av oppfinnsomhet for å presse den opp. Er det noe å hente i det brutalt barske og utilgjengelige Arktis, får de til det også. Det er ufattelig hva disse selskapene og landene er i stand til. Her i Norge har vi for eksempel bygget Troll A-plattformen, den største strukturen som noen gang er blitt flyttet av mennesker. Ikke bare det, Statoil har sendt Katie Melua ned i et plattformskaft på Troll A for å arrangere verdens dypeste konsert, 303 meter under havets overflate. «There‘s a link between the two, being close to craziness and being close to you,» som hun sang der nede på havdypet.

Hva disse menneskene, med alle disse pengene, dette voldsomme pågangsmotet og denne fantastiske oppfinnsomheten kunne utrettet på utslippsfrie energisektorer får vi kanskje aldri vite. Noen av dem prøver litt halvhjertet innimellom, men det er ikke mye nok og ikke raskt nok.

Men hva hvis de virkelig prøvde, fullt og helt? Det er her Norge kommer inn. Se for deg følgende: Helge Lund får et tydelig politisk signal fra sin største eier, den norske staten. To dager etter innkaller Statoil til en pressekonferanse som senere vil bli stående i verdenshistorien som et vendepunkt. Dagen da alt snudde. «Fra og med i dag har Statoil bestemt at vi skal slutte å lete. Vi skal ikke jakte på mer olje og mer gass. Vi skal ikke åpne noen nye felt. Gradvis skal vi fase ut den fossile delen av selskapet og overføre ressursene til nye energiformer etter hvert som økonomisk og menneskelig kapasitet blir frigjort».

Jens Stoltenberg er også med, og tar ordet: «Dette vil selvsagt koste penger. men vi er villige til å skyte inn kapital. Vi legger ned det meningsløse milliardsluket på Mongstad og satser det dobbelte på dette prosjektet. Jeg kalte i sin tid renseanlegget på Mongstad for vår tids månelanding. Jeg har med tida funnet ut at det er bedre å lande på jorda».

«Mange framtredende økonomer,» fortsetter Stoltenberg, «har pekt på at norsk økonomi er i ferd med å bli svært sårbar fordi den er så avhengig av olje- og gassindustrien. Denne nye planen er også et bidrag til å trygge norsk industri og eksport».

Den dristige planen lykkes. Revolusjonerende nyoppdagelser innen fornybar energi ser dagens lys. Den norske snuoperasjonen vekker voldsom internasjonal oppsikt. «Look to Norway» blir igjen et globalt munnhell. En dominoeffekt der marked og politisk press plutselig trekker i samme retning, gjør at en rekke store energiselskaper følger etter Statoil og Norge.

Men det kommer ikke til å gå slik. Ikke før vi forstår at når man står på kanten av stupet, er det eneste mulige framskrittet å ta et skritt tilbake.

Publisert i Dagsavisen lørdag 11. august.

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1338

Bioenergi er løsningen

Kommentar #1

Oslo kunne med letthet forsynes med bioenergi fra Nordmarka. Det kunne bygges to- tre forbrenningsanlegg for trevirke som kunne dekke kanskje så mye som 25% av strømforsyningen. Samtidig som det kunne produseres betydelige mengder fjernvarme. Kortreist, grønn og fornybar energi. Forbruket av trevirke ville bli mindre enn fem trailerlerlass i timen. Nye skogsbilveier ville øke mulighetene for Oslofolk til å oppdage marka.

I USA, verdens største produsent og ekspotør av hvete, soya og mais, slått feil. Det bør allikevel ikke omgjøre loven som bestemmer at 40% av maisproduksjonen skal brukes til biodiesel. Grønn diesel.

http://www.bbc.co.uk/news/business-19213550

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 56
Kommentarer: 2218

Oppblåst selvbilde?

Kommentar #2

En skribent krever at vi alene skal gi opphold, arbeid og sosiale ytelser til samtlige nasjonale minoriteter på kloden. Nå melder en annen seg med tanker om hvordan Norge skal gå foran alle de andre og redde klimaet. Er ikke begge deler uttrykk for et litt for oppblåst selvbilde?

Holder det ikke om vi oppfører oss noenlunde anstendig, altså at vi er villige til å påta oss de forpliktelsene andre folk er villige til å påta seg?

Steinar Høiback
Innlegg:
Kommentarer: 7

Cash eller kræsj

Kommentar #3

Det var en gang....slik starter alle eventyr, du velger å starte med hva hvis?

Slik vi opplever politikernes økonomiske nærsynthet er det mest trolig at du får rett når du skriver de to avsluttende setninger:

Men det kommer ikke til å gå slik. Ikke før vi forstår at når man står på kanten av stupet, er det eneste mulige framskrittet å ta et skritt tilbake.

Men igjen, hva hvis?

Alle ting starter i det små, også her, det er meget mulig at Dagsavisen får en abbonent til ganske snart for det som ER meget viktig er at media holder trykket når politikerne svikter.

Hva hvis Statoil tapte sin rett til å drive sin tjæresandsaktivitet i Canada fordi den internasjonale menneskerettsorganisasjonen sa at denne aktiviteten er et brudd på konvensjonen?

Det er også kanskje en helt vill og ufattelig tanke, kan den testes mon tro?

Så hva hvis?????

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1338

#1. Mye slurv

Kommentar #4

Sitat:

I USA, verdens største produsent og ekspotør av hvete, soya og mais, slått feil. Det bør allikevel ikke omgjøre loven som bestemmer at 40% av maisproduksjonen skal brukes til biodiesel. Grønn diesel.

---

Rettelse:

I USA, verdens største produsent og eksportør av hvete, soya og mais, har årets høst slått feil. Det bør allikevel ikke føre til endringer i loven som bestemmer at 40% av maisproduksjonen skal brukes til biodiesel.

Produksjon av grønn diesel er bærekraftig miljøpolitikk

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1338

Null hull i hodet ?

Kommentar #5
Steinar Høiback – gå til den siterte teksten.

Hva hvis Statoil tapte sin rett til å drive sin tjæresandsaktivitet i Canada fordi den internasjonale menneskerettsorganisasjonen sa at denne aktiviteten er et brudd på konvensjonen?

Minner om at de mektigeste indudtrinasonene sitter med vetorett i FNs Sikkerhetsråd. Strategiske oljeressurser er et nasjonalt sikkerhetsanliggende.

Null hull i hodet er nyttig

Dirk Balliere
Innlegg: 6
Kommentarer: 41

Men eventyret er ikke ute, Hege

Kommentar #6

Dumt at Hege avslutter eventyret sitt så tidlig. La meg gi et innblikk i oppfølgeren som faktisk er hentet fra the real world. Om få år, la oss si fem, er nordsjøoljen ikke lenger nok til å forsyne nordsjølandene. Altså, de olje- og gassproduserende land rundt Nordsjøen, England, NEderland og Norge vil innen fem år bruke mer olje enn de selv er i stand til å produsere. Årsaken til dette er at den engelske produksjonen har falt og fortsetter å falle dramatisk. Norsk produksjon faller også om vi ikke åpner de nye feltene.

Olje er i dag verdens viktigste handelsvare og energikilde. 95% av all transport er drevet av olje. Transport er nødvendig for å opprettholde handel. Mindre handel gir mindre penger til private aktører og dermed også til det offentlige gjennom skatter og avgifter. Dermed enda mindre penger til å satse på alternative energikilder.

For mindre enn tyve år siden trengte statoil en oljepris på 20 dollar for å være sikker på at deres investeringer i nye felt skulle være rendabel. (Ref. Norne-feltet) Vi vet at oljeprisen siden den gang har steget til 100 dollar og mer. Som miljøfolka sier så klart: olje er en ikke fornybar ressurs. Faktum er at det idag allerede er knapphet mens vi lever videre som ingenting har skjedd.

Ytterligere prisstigning for olje, vil gjøre den inneværende økonomiske krisen enda dypere. Mens fattigdom og nød før forekom i fjerne land, banker den nå på døra til våre naboer. Baltikum, øst Polen, Romania for å nevne noen eksempler som fortsatt høres fjernt ut men som geografisk er ganske nære. Men også i Spania, Hellas og ITalia, disse kjære ferielandene våre, er nøden i ferd med å spre seg til den helt allminnelige middelklassen.

Energi er krumtappen i verdens økonomi og velferd. Skal vi opprettholde økonomien og dermed velferden må det produseres enda mer energi enn vi gjør i dag. Det betyr at vi trenger både olje, gass og fornybar energi. Om vi trapper ned oljeproduksjonen i dag er den eneste realistiske erstatningskilden kjernekraft som vi allerede bruker i stort omfang i Europa. Forurensningsfaren fra kjernekraft er mangfoldige ganger større enn den fra oljen. Samtidig ser vi at dårlige økonomiske tider har ført til at Frankrike og Belgia rett og slett forlenger levetiden på sine annlegg. I Belgia er det i det siste oppdaget sprekker, mange sprekker, i flere reaktorfat. Begge sentralene er nå nede for såkalt vedlikehold - et bortfall av 1000 megawatt. Det er lite sannsynlig at de åpner igjen. Den nederlandske leverandøren av reaktorfatet finnes ikke lenger. Man er nå usikker om man har teknisk dokumentasjon... Det finnes langt flere kjernekraftsentraler i Europa fra samme leverandør. Så glem Mc Kibben og 2050 en stund. Miljøkatastrofen pga av kjernekraft er langt mer påtrengende.

Oljereservene i verden er overskuelig små. Vi trenger full satsing på fornybar energi i tillegg til full oljeprodukjson.

Jeg er ingen spesiell Statoil-venn og følger interessert med på utbygging av vindkraft. Statoil driver for tiden et prøveprosjekt for flytende vindmøller til sjøs. Hywind koster 400 millioner i inveteringer. Statoil har også investert 1,7 millarder DOLLAR i vindfeltet i Sheringham som kan levere strøm til 220 000 husstander.

Miljøforkjempernes troverdighet vil være styrket om de så helheten av menneskehetens utfordringer og kom med realistiske forslag. Bellona har jo prøvd og heier på CO2-rensingsanlegget som nok en gang blir latterliggjort her. De tekniske utfordringene er temmelig store. Vi må regne med mange tilbakeslag. Latterliggjøring er neppe et konstruktivt bidrag.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Hege Ulsteins drømmeverden

Kommentar #7

..."Men hva hvis de virkelig prøvde, fullt og helt? Det er her Norge kommer inn. Se for deg følgende: Helge Lund får et tydelig politisk signal fra sin største eier, den norske staten. To dager etter innkaller Statoil til en pressekonferanse som senere vil bli stående i verdenshistorien som et vendepunkt. Dagen da alt snudde. «Fra og med i dag har Statoil bestemt at vi skal slutte å lete. Vi skal ikke jakte på mer olje og mer gass. Vi skal ikke åpne noen nye felt. Gradvis skal vi fase ut den fossile delen av selskapet og overføre ressursene til nye energiformer etter hvert som økonomisk og menneskelig kapasitet blir frigjort».

Jens Stoltenberg er også med, og tar ordet: «Dette vil selvsagt koste penger. men vi er villige til å skyte inn kapital. Vi legger ned det meningsløse milliardsluket på Mongstad og satser det dobbelte på dette prosjektet. Jeg kalte i sin tid renseanlegget på Mongstad for vår tids månelanding. Jeg har med tida funnet ut at det er bedre å lande på jorda».

«Mange framtredende økonomer,» fortsetter Stoltenberg, «har pekt på at norsk økonomi er i ferd med å bli svært sårbar fordi den er så avhengig av olje- og gassindustrien. Denne nye planen er også et bidrag til å trygge norsk industri og eksport»."...

Jeg har sjelden sett et mer begredelig sammensurium av blåøyd og blond idealisme kokt opp på en total mangel på forståelse av hva energi er og hvordan verden fungerer enn det Hege Ulstein her beskriver som sitt "drømmescenario". Hege Ulstein gjør seg selv her rett og slett til en klimavits. Verdens største klimavits. Og hun gjør det på ramme alvor.

Det er ingen tvil om at Hege Ulstein selv virkelig mener hun har funnet en alldeles strålende plan for vår fremtid i sitt innlegg. Og det er heller ingen tvil om at hun ser sin geniale løsning som utopisk å få utført i virkeligheten. Men hun ser den ikke som utopisk å få utført grunnet planens iboende store og fullt synlige svakheter, men grunnet politisk uvilje. Politisk uvilje til å se hennes genialitet.

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1338

Oljepenger lukter

Kommentar #8
Dirk Balliere – gå til den siterte teksten.

Jeg er ingen spesiell Statoil-venn og følger interessert med på utbygging av vindkraft. Statoil driver for tiden et prøveprosjekt for flytende vindmøller til sjøs. Hywind koster 400 millioner i inveteringer. Statoil har også investert 1,7 millarder DOLLAR i vindfeltet i Sheringham som kan levere strøm til 220 000 husstander.

Statoil lever av å selge olje, - som forbrennes og blir til CO2

Nå kan det enkelt vises at et oljesalg på 1 milliard kroner genererer et CO2 utslipp på 1 million tonn. Og det bare når markedsprisen tas i betraktning. Statoil sitter kanskje igjen med 10% fortjeneste på oljen de omsetter, og av dette overskuddet investerer de i vindmøller og andre miljøprosjekter.

Så for hver milliard NOK investert i vindmøller, er det generert 10 millioner tonn CO2. Som skal rettferdiggjøre slike prosjekter. Dette er hva som normalt kalles miljøhumbug.

Og hvorfor kan ikke Sheringham brenne oljen selv uten miljøforstyrrende vindmølleparker ?

Del dette innlegget: