Senterpartiet vil plante skog på gjengroingsarealer, men unngår bevisst å forholde seg til spørsmålet om hvilke treslag som skal brukes. Skognæringen ønsker å bruke sitkagran, en fremmed art som utgjør svært høy økologisk risiko.

Senterpartiets favorittklimaløsning for tiden er skogplanting. Alle vet at skog som vokser binder CO2, skrev Senterparti-leder Liv Signe Navarsete i Klassekampen for et par uker siden, før hun konkluderer med at det er innlysende å erstatte «løvkratt» med produktiv skog. Det vil si skog som vokser raskt.

Det Senterpartiet, og dermed også skognæringens partileder, lar være å nevne, er hvilke treslag de har tenkt å tilplante gjengroingsarealene (som «løvkratt» er) med. Flere i skognæringen ønsker nemlig å benytte det nordamerikanske bartreslaget sitkagran i en eventuell storsatsing på skogplanting.

I juni ble en oppdatert risikovurdering av fremmede arter lagt frem, også kjent som svartelista. Sitkagrana havnet i verste kategori. Den har i følge svartelista «svært høy risiko» for å gjøre skade på naturen rundt seg.

SABIMA er for bærekraftig høsting av naturen, men det må gjøres på naturens premisser – ikke ved å ødelegge den. Senterpartiet unngår bevisst å forholde seg til spørsmålet om hvilke treslag som skal brukes, for å tåkelegge og dysse ned konflikter med miljøbevegelsen, andre i regjeringen og skognæringen. Gjengroingsarealene bør enten restaureres til kulturlandskap, eller gå tilbake til skog med stedegne treslag – noen steder bør det skje ved naturlig foryngelse, andre steder kan det skje ved planting.

Vi forventer at Senterpartiet tar hensyn til svartelista, som baserer sine faglige konklusjoner på erfaringer vi har gjort oss etter forrige storstilte nyskogplanting da store arealer med sitkagran ble plantet langs kysten. I dag er de blitt et stort miljøproblem fordi den opprinnelige naturen er borte og fordi sitkagrana sprer seg langt utenfor plantefeltet, inkludert i den truede naturtypen kystlynghei. Vi bruker flere millioner kroner årlig på å fjerne selvspredt sitkagran.

Utsetting avfremmede arter regnes for å være en av de største truslene mot biomangfold. I dag vet vi mer enn nok om de negative miljøkonsekvensene av å plante ut sitkagran til at dette fortsatt kan være praksis. Senterpartiet bør være tydeligere på hvordan de skal utføre skogplanting uten at det medfører store og irreversible miljøkonsekvenser. Ingen er tjent med å forsterke eller skape et nytt miljøproblem i forsøket på å bøte på et annet.