Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Christian Steel
Innlegg: 4
Kommentarer: 1

Trær er mer enn karbonstaver

- 1040 visninger Innlegg

Senterpartiet vil plante skog på gjengroingsarealer, men unngår bevisst å forholde seg til spørsmålet om hvilke treslag som skal brukes. Skognæringen ønsker å bruke sitkagran, en fremmed art som utgjør svært høy økologisk risiko.

Senterpartiets favorittklimaløsning for tiden er skogplanting. Alle vet at skog som vokser binder CO2, skrev Senterparti-leder Liv Signe Navarsete i Klassekampen for et par uker siden, før hun konkluderer med at det er innlysende å erstatte «løvkratt» med produktiv skog. Det vil si skog som vokser raskt.

Det Senterpartiet, og dermed også skognæringens partileder, lar være å nevne, er hvilke treslag de har tenkt å tilplante gjengroingsarealene (som «løvkratt» er) med. Flere i skognæringen ønsker nemlig å benytte det nordamerikanske bartreslaget sitkagran i en eventuell storsatsing på skogplanting.

I juni ble en oppdatert risikovurdering av fremmede arter lagt frem, også kjent som svartelista. Sitkagrana havnet i verste kategori. Den har i følge svartelista «svært høy risiko» for å gjøre skade på naturen rundt seg.

SABIMA er for bærekraftig høsting av naturen, men det må gjøres på naturens premisser – ikke ved å ødelegge den. Senterpartiet unngår bevisst å forholde seg til spørsmålet om hvilke treslag som skal brukes, for å tåkelegge og dysse ned konflikter med miljøbevegelsen, andre i regjeringen og skognæringen. Gjengroingsarealene bør enten restaureres til kulturlandskap, eller gå tilbake til skog med stedegne treslag – noen steder bør det skje ved naturlig foryngelse, andre steder kan det skje ved planting.

Vi forventer at Senterpartiet tar hensyn til svartelista, som baserer sine faglige konklusjoner på erfaringer vi har gjort oss etter forrige storstilte nyskogplanting da store arealer med sitkagran ble plantet langs kysten. I dag er de blitt et stort miljøproblem fordi den opprinnelige naturen er borte og fordi sitkagrana sprer seg langt utenfor plantefeltet, inkludert i den truede naturtypen kystlynghei. Vi bruker flere millioner kroner årlig på å fjerne selvspredt sitkagran.

Utsetting avfremmede arter regnes for å være en av de største truslene mot biomangfold. I dag vet vi mer enn nok om de negative miljøkonsekvensene av å plante ut sitkagran til at dette fortsatt kan være praksis. Senterpartiet bør være tydeligere på hvordan de skal utføre skogplanting uten at det medfører store og irreversible miljøkonsekvenser. Ingen er tjent med å forsterke eller skape et nytt miljøproblem i forsøket på å bøte på et annet.

André Rohde Garder
Innlegg: 90
Kommentarer: 2302

Ser ikke skogen for bare trær

Kommentar #1

Langt viktigere enn å velge riktig treslag, er det å innse at disse karbonskogene som plantes verden over er en ren katastrofe i seg selv. I eksempelvis Afrika plantes det nå statssubsidierte karbonskoger i et enormt - for ikke å si vanvittig - omfang der mennesker tidligere dyrket sin mat. Sammen med inntreden av et annet "klimatiltak" som produksjon av biodiesel, der USA nå benytter hele 40% av sin kornhøst fra mais til dette, har vi en livsfarlig kombinasjon.

Alt i alt formelig roper dette et høyt og skingrende varsko om en kommende muligens global humanitær katastrofe grunnet matmangel, for vi blir som kjent bare flere og flere munner å mette på denne kloden. Og da går ikke tallene opp om det samtidig blir mindre og mindre produksjon av mat.

De ansvarlige bør tenke seg om hardt og lenge før det er for sent, og tiden er knapp. Allerede i 2007 kalte FNs Jean Ziegler produksjonen av biodiesel en "forbrytelse mot menneskeheten", og denne forbrytelsen går altså fremdeles - i 2012 - sin "seiersgang" verden over, sammen med karbonskogene.

Det er altså kjent stoff at denne klimapolitikken har og vil ha en dødelig utgang for mennesker på vår klode, og de ansvarlige - ikke minst blant våre egne politikere - bør derfor straks sette seg ned og tenke hardt og lenge på andre løsninger. Men jeg vil tro utviklingen må snus fort om de ikke vil inn i "Hall of Fame" sammen med andre folkemordere. For tallene går rett og slett ikke opp.

Et alternativ - om en på død og liv må ha karbonskoger - er å plante trær som også gir mat i mengder. Men den tanken er vel kanskje for god til å brukes...

http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7065061.stm

Sverre Lundemo
Innlegg:
Kommentarer: 1

Fremmede arter

Kommentar #2

Viktig poeng i innlegget, og det er merkelig at Sp ikke er mer tydelige på hvilke arter en skal bruke ved slik beplanting.

Og det er jo et paradoks at man noen steder i Norge bevilger penger for å bekjempe sitkagrana, mens man andre steder (og en annen instans) bruker penger på å plante den ut.

Svartelista er ingen lov som må følges, men når man skal drive skogplanting bør man bør være seg sitt ansvar bevisst og velge stedegne arter der dette skal skje. Skogen som livsmiljø er i utgangspunktet tilholdssted for en mengde truede arter - å plante inn sitkagran vil neppe bedre det biologiske mangfoldet i Norge.

Del dette innlegget: