Mytene om norsk klimapolitikk er mange. Nedenfor kommenterer jeg et par av dem.
Mange norske miljøorganisasjoner, som Natur og Ungdom, ZERO. Bellona m.fl., misforstår konsekvent forholdet mellom energi og klima, og faktaopplysningene de gir er ofte nokså forskrudde.
I en felles artikkel skriver Natur og Ungdom og ZERO bl.a. at ”i Norge er over halvparten av energiforbruket basert på fossile energikilder”. Dette er feil, også om man tar med virksomheten på sokkelen. Energiforbruket i fastlands-Norge er på ca. 247 Terrawattimer (TWh), nesten 65 % av dette er fornybar energi. Industrien bruker 67 TWh (det meste er vannkraft). Vannkrafta gir årlig ca. 140 TWh (Alta-kraftverket produserer ca. 0.5 TWh). Den største ”synderen” når det gjelder bruk av fossil energi, er transportsektoren (57 TWh).
Vi ha nok fornybar energi
Det klimaforliket Stortinget nylig behandlet, viser at Norge (uten vindmøller) med letthet vil kunne oppnå over 90 % fornybar energi innen 2050, dersom Stortinget følger opp med nødvendige vedtak. Skal vi nå et høyere tall enn dette, må vi ytterligere redusere bruken av bil, fly og godstransport og kanskje droppe mye av trålfisket – og det er det ikke alle som vil.
Med en fornybar energiandel på ca. 65 % i dag, ligger Norge himmelhøyt over alle andre nasjoner. Likevel rakker miljøorganisasjonene ned på Norge, samtidig som de skamroser EU. Men situasjonen er at fornybarprosenten i EU kun er på 9 %. EUs beskjedne mål er at fornybarandelen skal opp i ynkelige 20 % i 2020.
Norge har mer enn nok fornybar energi til å løse alle egne energibehov. Om Norge produserer 10-12 TWh ekstra med vindkraft og småkraft, er det energi vi ikke trenger selv. Vindkrafta vil heller ikke monne i EU, som faktisk trenger rundt 2000 TWh ekstra for å komme opp i 20 % fornybar energi (om man også skal bygge ned kjernekrafta). Norge har mange muligheter til å produsere ny, fornybar energi som er vesentlig mer skånsomme enn den naturkriminaliteten som mange av miljøorganisasjonene er kjøpt og betalt for å støtte, og som forbrukerne delvis skal betale for.
Det er ikke mangel på fornybar energi i Norge som er årsaken til at vi slipper ut for mye CO2. Årsaken er rett og slett vår ”moderne” livsstil: Vi forbruker for mye, vi kjører for mye bil og vi klarer (foreløpig) ikke å lagre klimagassene på en forsvarlig måte.
En gåte
Hvorfor norske forbrukere skal subsidiere norsk eksport av strøm til råtne økonomier på kontinentet, er en gåte. EU kan faktisk selv løse sine energiproblemer – men viljen er liten. De milliardene som kunne vært brukt til miljø- og energiinvesteringer, gjemmes i stedet bort i ulike skatteparadiser. - Hovedgrunnen til at EU ønsker kontroll med den norske energiproduksjonen, er selvfølgelig ikke at EU tror 50-60-70 TWh grønn energi fra Norge (altså vesentlig mer enn vårt overskudd av vannkraft), vil bidra til å løse de globale klimaproblemene. Det EU ønsker, er å integrere norsk energisektor i EUs økonomi i samsvar med EUs markedsøkonomi og de meningsløse tesene om ”fri” bevegelse av kapital og varer - som er i ferd med å ødelegge Europa.
Grenser til svindel
Miljøorganisasjonene viser ofte til TNS Gallups Klimabarometer som etter mitt syn presenterer undersøkelser i grenselandet til svindel. Spørsmålstillingene i Klimabarometeret er ledende, og svargiverne svarer slik instituttets oppdragsgivere ønsker de skal svare. Det vil ikke være noe problem - i løpet av 20 minutter – å lage et spørreskjema som vil gi nøyaktig det motsatte resultatet.