Vindkraftselskapenes jublet for et par uker siden over konsesjonene til diverse vindkraftparker i Rogaland, men jubelen var ispedd en kraftig dose med berettiget tvil og usikkerhet.
Hovedargumentet for vindmøller holder ikke. Norge trenger ikke denne krafta. Vi har mer enn nok fornybar energi til å realisere det klimaforliket som Stortinget nylig behandlet. Heller ikke EU trenger vindkrafta – EU har mer nok av slik ustabil energi. Behovet for fornybar energi på kontinentet er 200 ganger Norges energioverskudd. EU må derfor selv dekke sitt behov for fornybar kraft, og det er fullt mulig – hvis EU vil. Ti ekstra terrawattimer vindkraft fra Norge hjelper ikke landene på kontinentet, men vil skape store naturødeleggelser på norskekysten og i fjellet.
I forhold til vannkraft er vindkrafta kostbar å produsere. Det er umulig, på ærlig vis, å tjene penger på vindkraft. Når vindkraftselskapene likevel satser, har det tre årsaker: Vindmølleparkene får en betydelig investeringsstøtte fra staten (parkene i Rogaland har fått milliardbeløp, og parken i Karlsøy i Troms fikk nesten 400 millioner). For det andre legges det avgifter på strømprisen og på nettleia (grønne sertifikater), og for det tredje arbeides det for å eksportere vesentlig mer av vårt overskudd på vannkraft til EU (bygging av 4-5 nye eksportkabler til mange titalls milliarder). Denne feilinvesteringen skal flerdoble strømprisen, slik at også vindmøllene skal bli ”lønnsomme”. Kraftselskapene har plassert tykke sugerør i statskassa og i folks lommebøker.
Dette er altså en molbohistorie som lederne i alle politiske partier støtter, ufattelig nok. ”Nei-til-skatt- og avgiftspartiene” Høyre og Frp sitter helt stille, selv om den svimlende strømprisen som planlegges, vil bety mye mer i ekstra skatter og avgifter enn noen av de skatteforslagene som ellers kan bli aktuelle.
Det verste er imidlertid at en del av miljøorganisasjonene (Zero, Bellona, Natur og Ungdom m.fl.) støtter utbygningene (fordi de innbiller seg at Norge skal forsyne EU med ren energi). De har bare forsiktige motforestillinger enkelte steder der det kan være fare for rovfugl og annen fauna. Men rovfuglene befinner seg ikke først og fremst i Rogaland, men i styrerommene til vindkraftselskapene. I stedet for å forsvare miljøet tar miljøvernorganisasjonene imot pengebeløp fra kraftselskapene, og takker for beløpene med støtte til utbyggingstiltakene. Verden er snudd på hodet: Miljøorganisasjonene er blitt spydspisser for en miljøkriminalitet som er nesten uten sidestykke i Norge.
Det er bare en ting som er like ille: Ordførere og kommuner får solide bidrag til kommunekassa fra staten og fra kraftselskapene når de aksepterer prosjektene. Vi har vel alle et passende, men lite positivt, begrep for dette.