Ulseth kommenterer en kronikk jeg hadde i Klassekampen forrige lørdag. Utgangspunktet blir jo litt merkelig, men jeg oppfordrer i alle fall Dagsavisens lesere til også å lese den kronikken som er utgangspunktet for hans kommentar. Jeg har sendt KK følgende svar som også passer til det som står foran:

"Adm.dir. i Energi Norge, Oluf Ulseth, kommenterte den 7. juli min kronikk i KK den 30. juni om ”Urealistiske kraftfantasier”. Ulseth starter med å hevde at kronikken er ”en røre av påstander --- som det ikke finnes grunnlag for”. Men i Ulseths kommentar, står det likevel lite eller ingenting som motsier mine synspunkter.

Ulseth er for det første bekymret for forsyningssikkerheten i Norge, men det er det ingen grunn til å være. Stort sett har Norge nå solide og permanente overskudd på vannkraft. Av og til kan det se ut til at vi har et lite underskudd, men knappheten i slike tilfeller, skyldes oftest litt for stor eksport når vi heller burde ha rasjonert. Og den ene gangen de siste 15 årene det har vært lite nedbør (høsten og vinteren 2003 og 2004), var det ikke vanskelig å importere litt kraft fra EU. Det skulle bare mangle, når EU de fleste år får så mye energi fra Norge. Og i alle fall: Volumet av den krafta Norge importerer, er så ubetydelig at det eksisterende nettet til EU lett takler situasjonen. Ingen er imot de ”mellomlandskablene” vi allerede har. Men vi trenger ikke flere kabler for å eksportere vårt overskudd, like lite som vi trenger flere motorveier til Sverige enn de som skal til for å avvikle trafikken.

Ulseth skriver at jeg ”bestrider dokumentasjonen” fra Regjeringens energiutvalg. Helt feil: Det jeg gjør, er å hevde at det ikke finnes noen dokumentasjon av en mulig, eventyrlig vekst i vår fornybare energiproduksjon. Vekstprognosene er rein gjetning, og i den grad gjetningene kan sannsynliggjøres, har jeg vist at vi trenger denne energien selv, dersom Klimaforliket skal tas på alvor.

Utseths viktigste argument er likevel at Norge bør eksportere mye mer enn vårt overskudd av vannkraft for å bidra til en ”mer klimavennlig energibruk i andre land”. EU har nylig vedtatt et fornybarhetsdirektiv, som bl.a. går ut på at EU innen 2020 skal øke bruken av fornybar energi fra ca. 8 % til ynkelige 20 % (og at Norge skal opp fra 60 % til 67 %). Dersom EU skal klare dette, trengs det trolig et par tusen TWh (om også kjernekrafta skal bort). Eksport av f.eks. 50 TWh (av den krafta vi sårt trenger selv), betyr ingenting for det globale klimaet.

For å finansiere en maksimal utbygging av kraftkablene trengs det inntil 100 milliarder (halvparten innenlands og halvparten til EU). Norske husstander skal betale en vesentlig del av dette over strømregningen og nettleia. Foreløpig er det bare de færreste som har hørt om dette, og ”nei-til-skatt-og-avgift-partiene” (Høyre og Frp) sitter musestille. Energi Norge har, som Ulseth skriver, fått utredet kabelprosjektene som ”vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin”. Men han glemmer å opplyse at dette forutsetter en eventyrlig overpris på krafta som kraftselskapene håper få gjennom uten behandling i Stortinget. – Det er ganske ufattelig hvilke ”skatteøkninger” kraftselskapene innbiller seg de kan påføre befolkningen for å tilpasse norsk energisektor til EU-direktivene - uten at det betyr noe for klimaet, uten at det betyr noe for forsyningssikkerheten og uten at det betyr noe for inntektene til eierne".