For 25 år siden presenterte Gro Harlem Brundtland ”bærekraft” som et nytt nøkkelbegrep i miljøkampen. I dag er misbruken av begrepet så utbredt at det er i ferd med å tape sin verdi fullstendig.
Med rapporten ”Vår felles framtid”, presentert av den Brundtland-ledete FN-kommisjonen for miljø og utvikling i 1987, kom begrepet inn i vår dagligtale. Det forsterket seg ytterligere gjennom Rio-konferansen i 1992. Hvilken plass får det på Rio +20 får vi se nå.
Stadig er både rapporten og begrepet like aktuelt. Mange vil mene at flere av verdiene vi legger i begrepet er innbakt i den norske folkesjela; vi skal gi mer til neste generasjon enn det vi fikk selv, gården skal overleveres i bedre stand til neste generasjon enn da vi overtok.
Begrepet har blitt brukt i varierende grad, med varierende hell. Og det brukes flittig. Stadig oftere brukes det som en egenmelding på egen virksomhet. Det er riktig, vakkert og uangripelig. Det formidler at vi er på rett vei og tilsynelatende ansvarlige, at vi mener godt og at vi ikke gjør noe galt. Ingen kritiserer vel noe ”bærekraftig”?
Jo, faktisk. Når begrepet brukes som ideologisk krykke for mer eller mindre gode mål og saker, mister det sin verdi. Det blir forslitt og mislikt. Dessverre.
”Bærekraft” er like godt og aktuelt i dag som for 20 år siden. Naturvitere har brukt mye tid på å diskutere begrepet og eventuelt finne en erstatning for det. Vi har ikke funnet noe. Derfor vil vi jobbe for at bærekraft forstås bedre av alle. Både biologer, teknologer, økonomer og samfunnsvitere må bli flinkere til å forstå begrepets fulle betydning. Det handler til slutt om forståelse på tvers av fagretninger.
I sin bærekraftrapport om oljesandsproduksjon i Canada hevder Statoil at de ikke skal slippe ut giftige stoffer til luft, jord, vann. Forbruket av vann er stort ved slik produksjon og giftige stoffer slipper ut. De lover å redusere CO2 utslippet med 25 % innen 2020. Utgangspunktet er fortsatt høyt, men utslipp er utslipp. De skal sette skogen i stand etter bruk, men før Statoil kom var skogen urørt med lang kontinuitet for spesielle arter, kontra et tilplantet sandtak. Det er ikke biologisk bærekraftig. Sosialt satser Statoil med en rekke tiltak for lokalsamfunnene. De kjøper seg sosial bærekraft. Det kan gjøres, men da må det gjøres riktig. Det har vi sett få tilfeller av. Tjæresand er en klimaversting med store utslipp under produksjonen. Statoil lykkes ikke med bærekraft i Canada.
Bærekraft betyr å gjøre beslutninger i dag som ikke ødelegger framtidige generasjoners muligheter.
Begrepet er bygd opp av tre elementer: Biologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Alle disse tre må være tilstede for å oppnå bærekraft.
Biologisk bærekraft innebærer at biologisk mangfold ikke skal forringes. Mangfoldet av arter og genetiske ressurser skal opprettholdes og styrkes. Alt liv har egenverdi, men i tillegg vil stabile økosystemer gi større trygghet for menneskene og sikre økosystemtjenester som rent vann, ren luft, stabilitet mot naturkatastrofer. De kystområdene som hadde intakte mangroveskoger fikk langt mindre skader under tsunamien i Indonesia i 2004. Vi vet at områder med intakte våtmarker er mer robuste mot flom. Og flom blir det definitivt mer av, etter hvert som klimaendringene blir sterkere.
Økonomisk bærekraft betyr at bedrift og samfunn har en grunnleggende verdiskapning. Det vi driver med må lønne seg, eller gi en samfunnsnytte vi er villige til å betale for. Velferd blir aldri løsrevet de økonomiske realitetene. Dette forstod Brundtland-kommisjonen. Det hjelper ikke alltid å verne noe hvis det ikke finnes et lønnsomt alternativ for de som berøres av vernet, enten det er en bedrift i utkant-Norge eller en fattig bondefamilie i den tredje verden. Derfor ble vekst en del av bærekraftbegrepet.
Økonomisk bærekraft fordrer langsiktighet. Det vil lønne seg å ta avgjørelser om bedre ressursutnytting og fordeling av goder mellom verdensdelene før høye råvarepriser eller sosial uro tvinger oss til det. Hvor mye har ikke finanskrisen kostet oss? Det er dyrt å tenke kortsiktig. Bærekraftbegrepet ser lenger enn til kortsiktig gevinst, og griper i større grad enn bedriftsøkonomiske analyser det langsiktige perspektivet, uten at behovet for morgendagens inntjening tapes av syne. Vi tømmer naturressursene for fort. Utfordringen ligger derfor i å finne nye metoder for ressursutnyttelse. Resirkulering og ny teknologi er avgjørende for å få dette til.
Et verneområde opprettet for å ivareta biologisk mangfold er ikke bærekraftig hvis man ikke sikrer grunneiere og lokalbefolkning et levebrød og et sted å bo. På sikt vil vernet av det biologiske tape, hvis man ikke har sikret økonomi og sosial bærekraft.
Sosial bærekraft er ofte underkommunisert. Hvis vern går på tvers av kulturelle verdier eller ikke bidrar til sosial status, vil det bli svekket. Sosiale strukturer trues hvis naturressursene som er grunnlag for bosted og mat ødelegges. Derfor må de fattige sikres leveområder og mat. Samfunnet med velferd og verdiskapning trues om økonomien svekkes for mye. Man bruker ofte urbefolkningsrettigheter som eksempel på dette. Men sosial bærekraft gjelder alle grupper, enten det er indianere i Amazonas eller lokalsamfunn i distrikts-Norge. Det vi driver med må være sosialt akseptabelt. Etikk er derfor en viktig del av bærekraftbegrepet.
"Vi har en plikt ovenfor framtidige generasjoner til å gjøre det riktige", sa Sveriges tidligere statsminister Göran Persson.
Bærekraft er et begrep på tvers av fagfelt og politikkområder. Et av Gros virkelige sannhetsord er at ”Alt henger sammen med alt”. Derfor er det viktig med horisontalt samhandling mellom de ulike fagområder og departementer. Det er bra at finansdepartementet er departementet for bærekraft, men deres samfunnspolitiske regnestykker tar på ingen som helst måte hensyn til den langsiktighet og den tverrfaglighet som er nødvendig for å få gjennomført bærekraft i praksis.