Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Klima/miljø
Erik Martiniussen
Innlegg: 9
Kommentarer: 5

Nytt klimaforlik ikke bra nok

- 824 visninger Innlegg

Klimaforliket som ble inngått i 2008 var ambisiøst og viktig. Det nye klimaforliket er langt svakere. Forliket er godt på elbil og kollektivtransport, men svakt på målsettinger.

Så ble det altså enighet om klimaforlik på Stortinget likevel. Jeg trodde ikke partene skulle klare å bli enige, men når jeg nå leser resultatet er jeg redd enigheten skyldes at ambisjonene er redusert siden forrige gang man inngikk et slikt forlik (2008).

Årets forlik er langt i fra like konkret og godt, som det som ble inngått i 2008. Jeg tror heller ikke det kommer til å bli like viktig. Til det er formuleringene for vage.

Begreper som ”Økte bevilgninger” og “Større statlige bidrag” er ganske ullent.

Klimaforliket fra 2008 var viktig, fordi det fastsatte konkrete mål for kutt. Internasjonalt er det konkrete kutt Norge vil bli målt på, og det er konkrete kutt i rike land som trengs for å få fart på FNs klimaforhandligner. I 2008 ble partiene på Stortinget enige om at de norske klimagassutslippene skulle kuttes med 30 prosent i forhold til 1990 nivå, innen 2020. To tredeler av disse kuttene skulle tas innenlands. Det var et viktig og et politisk sett ambisiøst mål.

Dessverre er målet ikke forankret i det nye forliket. Med tanke på at det største opposisjonspartiet allerede har sådd tvil om målene fra 2008 fortsatt kan innfris, er det nå mye som tyder på at målet heller ikke vil overleve et regjeringsskifte. Det kan i hvert fall ikke garanteres.

Men det finnes selvfølgelig bra sider ved forliket også. Blant annet er partiene enige om å satse mer penger på å utvikle grønn teknologi og bygge ut kollektivtrafikken. Det er bra.

Enda bedre er det kanskje at partene ble enige om å videreføre avgiftsfritakene som finnes på elbiler. Disse ordningene er under angrep fra økonomisk hold. Tydelige signaler fra partiene om at de vil satse videre på elbil var derfor viktig.

I den mer snodige enden av skalaen er forlikets enighet om å ”bygge et demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 fra innen 2020”. Så vidt jeg husker var man for få år siden enig om fullskala rensing på Mongstad innen 2016. Nå er det bare demonstrasjonanlegg man snakker om. Det er for dårlig.

Derfor sitter jeg nå igjen med litt blandede følelser. Mer penger til teknologi, forskning og demonstrasjonsanlegg er selvfølgelig bra, men det gir ingen umiddelbar effekt på norske klimagassutslipp. Norge hadde trengt et bedre klimaforlik enn dette.

Hans Petter Jacobsen
Innlegg: 7
Kommentarer: 116

Utenlandsreiser med fly og karbonimport

Kommentar #1

Du skriver at «Internasjonalt er det konkrete kutt Norge vil bli målt på». Det er sikkert riktig, men jeg tror at omverdenen vurderer alle utslippene som vi nordmenn er ansvarlige for, også utslippene som ikke er med i de nasjonale regnskapene. Våre flyreiser til utlandet er et nærliggende eksempel. Her øker våre utslipp mye, og de forventes å gjøre det i årene fremover også. Det er urealistisk å tro at verdens fattige mennesker vil akseptere rike menneskers flyreiser mens de selv må begrense seg på andre områder. Importerte varer er et annet eksempel; vi forbruker varene og har glede av dem mens produksjonslandene belastes utslippene i sine nasjonale regnskaper.

Jeg mener at hovedproblemet ligger i forbruket og ikke i produksjonen, et synspunkt som jeg synes delvis er fraværende i diskusjoner rundt klimameldingen. Oxford professor Dieter Helm formulerer synspunktet bra, noe sitatet under fra Financial Times september 2010 viser:

All of this looks fine, until you admit that energy intensive industries have been emigrating elsewhere. To give some idea of the scale of these effects, under Kyoto measurements the UK’s production of carbon fell around 15 per cent between 1990 and 2005. But once carbon imports, aviation and shipping are added it actually went up, by around 19 per cent. The bottom line is that carbon consumption, not production, is what counts. Any serious global climate policy would have those who cause the emissions paying for them. And the obvious answer is to price carbon whatever its source.

Hva mener du om denne problemstillingen ?

Erik Martiniussen
Innlegg: 9
Kommentarer: 5

Karbonmarkedet fungerer ikke

Kommentar #2

Hei Hans Petter,

Jeg er enig i at karbonlekkasje er et stort problem, og det er ingen tvil om at deindustrialiseringen i Europa og USA fører til økte utslipp i India og Kina. Samtidig har jeg stor sans for rettferdighetsperspektivet som ligger i bunnen for ditt ressonement.

Men man må også ta hensyn til hva som er politisk mulig. Å skattlegge forbruk av karbon, slik Dieter Helm foreslår, virker på meg enda vanskeligere å få til enn å sette en pris på utslipp, slik kvotesystemet i EU nå er organisert. Samtidig er det åpenbart at heller ikke kvotesystemet er godt nok i seg selv.

Utgangspunktet i Kyoto er ikke godt nok, men det er ikke så dårlig at vi bør forlate hele det nasjonale perspektivet. Men framfor å bare regulere utslipp gjennom markedet, mener jeg man må rette mer oppmerksomhet mot direkte regulering og utvikling av ny teknologi. Økonomien og statsbudsjettet må brukes aktivt for å få til omstilling. Det betyr en økonomisk mer offensiv klimapolitikk, som er mindre markedsrettet og mer teknologiorientert – en ny Green Deal om du vil. Ikke fordi markedet ikke kan fungere, men fordi det ikke fungerer godt nok og raskt nok alene.

En ny Green Deal kan også brukes til å kickstarte de europeiske økonomiene, som nå er i fritt fall. I den forbindelse er det interessant at fornybar industri i Europa er en av de raskest voksende - i et marked som ellers er i fritt fall.

De internasjonale klimaforhandlingene er skjøre. Å snu opp ned på forutsetningene for hele prosessen, nasjonale kutt (basert på rettferdighet og historisk ansvar), tror jeg ikke er veien å gå. Men man bør rette mer oppmerksomhet mot ny teknologi. Kanskje bør man også bli flinkere til å forby og regulere utslipp – framfor utelukkende å basere seg på et kvotemarked som lekker som en sil.

Del dette innlegget: