Streiken i offentlig sektor bør få Jens Stoltenberg til å innse at han ikke lenger kan kombinere frislipp for oljeindustrien med ansvarlig pengebruk. Det er på tide å velge.

Med oljeindustrien som lokomotiv har den norske lønnsfesten fortsatt for fullt, også etter at finanskrisen brøt ut i 2008. Nordmenn i privat sektor får stadig fetere lommebøker, og kravene fra offentlig sektor øker tilsvarende. Det siste er både forståelig og nødvendig. Vi kan ikke risikere en utvikling der offentlig ansatte sakker akterut på lønnsstigen mens privat sektor fortsetter å fyre opp under kostnadsnivået.

Problemet er bare at regjeringen ikke kan innfri kravene uten å bruke uansvarlig mye penger. Dermed har Jens Stoltenberg havnet i et tilsynelatende uløselig dilemma: Han må velge mellom å bremse oljeindustrien, som er pådriveren for lønnsfesten i privat sektor, eller han må slakke av på kravene om ansvarlighet i den økonomiske politikken. Alternativet er å la offentlig ansatte bære den økonomiske byrden for «ansvarligheten». Dette kan umulig være en farbar vei for en sosialdemokratisk regjering.

Løsningen på Stoltenbergs dilemma er, etter vår mening, et kinderegg uten sidestykke: Hvis Stoltenberg tør å sette bremser på oljeindustrien, kan han løse fremtidige lønnsfloker, sikre ansvarlig pengebruk, bedre konkurranseevnen for næringslivet og bidra til å gjøre Norge til en klimanasjon. Vi foreslår derfor at statsministeren reduserer utvinningstempoet på sokkelen kraftig. Slik kan offentlig sektor sikres rettferdige lønnsbetingelser i framtiden - ikke ved at pengebruken økes, men ved at lønnsfesten i privat sektor dempes.

Jens kan også løse noe av dilemmaet ved å øke skatten på høye lønninger. Dette vil bidra til å bremse rushet av folk til jobber i oljesektoren samtidig som inntekter overføres til offentlig sektor. At litt svakere lønnsoppgjør vil redusere tempoet i den norske forbrukskarusellen er vel heller ikke så dumt - eller hva Jens?

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.