Når man plumper ut i havene, bør man være litt ydmyk for at man kankje ikke alltid kjenner så godt til forholdene der. Det gjelder også geologiprofessorer ved universitetet i Oslo.
I et leserbrev til forskning.no, argumentere nemlig en slik geologiprofessor at CO2-økningen i atmosfæren ikke stammer fra havene. Kan det være riktig?
Da jeg tok min doktorgrad i fysisk oseanografi ved Atmospheric, OceanicandPlanetaryPhysics (som er en del av universitetet i Oxford) på 1990-tallet, lærte vi at havene varmes opp i de øverste vannlagene som mottar energi fra solen. Sollyset når ikke ned til de dypeste lagene. I motsetning til atmosfæren, som varmes opp nederst ved bakken, vil oppvarmingen i det øvre havsjiktet gjøre overflatevannet varmere og lettere enn det som ligger under. Dette laget ligger derfor som et lokk over dyphavet, og gjør at dyphavet ikke lett kommer i kontakt med atmsofæren. Alt dette er helt grunnleggende oseanografi.
Men det betyr også at det tar lang tid før karbonet i dyphavet utveklses med atmosfæren - det er snakk om flere hundre år. Oppvarmingen vi nå ser skjer i løpet av noen tiår. Derfor passer ikke argumentene til geologiprofessoren så godt med virkeligheten.
Geologiprofessoren mener også at det er lite vi vet om havene og karbonets kretsløp. Men oseanografene vet likevel en god del om hva som skjer i havene, som geologiprofessoren muligens ikke hadde oppfattet da han skrev sitt leserbrev.
Ved å studere spredning av kunstige stoffer, som CFC, kan man kartlegge havene og finne ut hvordan havsirkulasjonen ser ut. Det radioaktivet stoffet tritium, som ble skapt med sprengning av atombomber på midten av det 20. århundret, har også lagt igjen spor som viser hvordan havmassene har flyttet på seg. Ikke bare det, men karbon-14 brukes til å regne ut når vannmengdene sist gang utvekslet karbon med atmosfæren. I tillegg brukes temperatur og saltholdighet for å regne ut hvordan vanmassene beveger på seg. Alle disse sporene viser at CO2-økningen som vi nå ser, ikke kan tilskrives noen utgassing fra havene.
Andre uavhengige bevis underbygger denne forklaringen. Atmosfæren består i hovedsak av grunnstoffet nitrogen, og forholdet mellom oksygen og nitrogen har i følge IPCC synket, noe som samsvarer med at forbrenning av fossilt karbon binder opp oksygen gjennom kjemiske reaksjoner. Havene er også blitt surere fordi de har tatt opp mer CO2, og opptaket kan beskrives ut i fra Henrys lov, som beskriver konsentrasjon-forholdet mellom luft og vann.
Den helt elementære kunnskapen om våre grunstoffer tilsier også at karbonet her på jorden ikke bare kan oppstå eller forsvinne helt plutselig. Derimot kan vi regne med et karbonbudsjett, og når vi henter karbon fra fossile kilder (hvor det har ligger bortgjemt i millioner av år), og så slipper det ut ved jordens overflate, er det ikke så veldig rart at karbonkonsentrasjonene øker. Noe annet ville vært underlig.
Det er litt ironisk at den opprinnelige tanken bak nettstedet forskning.no nok var å formidle kunnskap, men så skaper slike leserbrev mer forvirring enn oppklaring. Denne geologiprofessoren ignorerer en lang rekke forhold, også når han i tillegg hevder at det er tegn på at atmosfærisk CO2 ikke styrer den globale temperaturen. Det er nemlig forskjell på fakta og meninger, noe som Daniel Moynihan og Gavin Schmidt har bemerket: ‘people might be entitled to their own opinions, but not their own facts’. Det bør ikke være noe krav om at medier skal formidle usannheter.