Hva hvis jordens klima ikke blir påvirket av vårt forbruk av fossile energikilder, og at de økte konsentrasjonene av CO2 likevel ikke er ansvarlige for den globale oppvarmingen?
En kronikk på forskning.no, skrevet av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim, dr.philos Kjell Stordahl, og professor Ole Humlum, antyder at dette kan være tilfellet. Kronikken deres er basert på et arbeide som de har fått publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Global and Planetary Change.
Det er all grunn til å gratulerer med en vitenskaplig publikasjon. Men historien stopper ikke med én publikasjon. På samme måte som andre funn er blitt publisert i utallige fagfellevurderte vitenskaplige tidsskrift, evaluert i IPCCs rapporter, vil resultatene diskuteres, etterprøves, og igjen evalueres.
Selv må jeg innrømme at jeg tviler sterkt på resultatene til Solheim, Stordahl og Humlum. Jeg mener at de har tatt noen snarveier som har ført dem på gale veier. En ting er at de i sin kronikk kobler sammen to helt ulike kurver, som estimat av Grønlands-temperaturen fra is-kjernedata og globale middeltemperaturer fra et nettverk av termometre (men ikke i den opprinnelige artikkelen). De kritiske sidene ved dette har jeg forklart i et leserinnlegg i Teknisk Ukeblad (nr. 2811, s. 83).
Det er også en svakhet ved arbeidet deres når de ikke kan forklare fysikken som skulle forklare resultatene, og at de har brukt en såkalt «kurvetilpasning» som anses for å være upålitelig. Bristen i denne metoden er forklart på bloggen RealClimate.org.
Det likevel opp til forskermiljøet å vurdere disse kritiske betraktningene videre. Nå som resultatene er publisert, bør andre forsøke å etterprøve resultatene, og teste metoden med uavhengige data. Hvis Solheim, Stordahl, og Humlum er sikre på sine resultat, burde de legge frem metoden sin i form av kildekode sammen med dataene, slik at andre kan gjøre de samme analysene. Det ville vært mest overbevisende, og slik åpenhet er normen for vitenskapen. Dessverre har ikke alle vært like åpne når det gjelder å dele sine metoder.
Det store spørsmålet er om de valgte en metode som var objektiv, eller om metoden var «forhåndsprogrammert» på å gi et resultat som ser ut til å passe – slik jeg tror den er. De har vel ingenting å skjule?
For ting som jeg stusser på, er at Solheim, Stordahl og Humlum bare viser de siste 4000 år når temperaturmålingene går mye lenger tilbake i tid. De samme temperaturdataene er vist i «klimarealistenes» hefte nr. 2, og de går helt tilbake til 11.000 år før nåtid. Som de elegant skriver i sin kronikk: slike svingninger jo ikke stopper brått.
Hvis vi går lengre tilbake i tid enn for 4000 år siden, ser vi at beregningene deres stemmer dårlig med målingene (se figur hvor helstrukket rød linje viser beregningene deres, mens stiplet linjer viser to forlengelser av deres metode, med og uten trend). UiO retningslinjer gir tydelige føringer: «Du skal sørge for at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte konklusjonene dine, og for at rådata/kildeinformasjon for publikasjonene er tilgjengelige» (Både Solheim og Humlum er tilknyttet UiO).
Når det gjelder spørsmål om klimaendringer som kan få store konsekvenser for vårt samfunn, er det viktig å komme til bunns i disse spørsmålene.