Det er fascinerende hvordan samfunnet unnviker å verdsette kunnskap og sann informasjon, når både demokratiet og markedsøkonomien bygger på antakelsen om at folk er opplyste, og at folk har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre rasjonelle valg og at de
En reportasje i avisen the Guardian (Why is it so hard to stop climate change?) stiller spørsmålet om
hvorfor ingen ting skjer, når både vitenskapen bak klimaendringene og løsningene er så klar som de er.
På en annen side viser en rapport fra universitetet i Oxford som beskriver klimaskepsis i aviser fra ulike land, Poles Apart, at det har vært et økt tilfang av artikler som
bestrider klimaproblematikken i avisene i Anglo-Saksiske land. Man burde kanskje inkludert Norge på denne listen? Hvem er med i norske avisdebatt, og hvilke roller spiller vi?
For meg, skaper en nylig reportasje i Aftenposten beslektede tanker, en reportasje somblandet mye rart
og både fremsatte forvirrende påstander om klima samtidig som å diskutere sesongvarsel for kommende vinter. Der kastet også en del aktører seg ut i sesongvarsling.
Et spørsmål er hvordan man forklarer et sesongvarsel tilknyttet solaktiviteten, som beskrevet i reportasjen, og finnes det en evaluering på hvor god den er? Man har nemlig drevet med slik i et par
hundre år, uten å treffe noe særlig godt. Hvorfor forventer man å lykkes nå?
En annen ting, som nok er en faktor i både reportasjen til the Guarian og Poles Apart, er at det kan se ut som at interesser kan være innblandet
forbundet med oppmerksomhet rundt solaktivitet-klima: http://www.solarmax.no/solarmax/Hjem.html. Burde ikke journalisten ha spurt kritiske
spørsmål om hvilken rolle de ulike aktørene egentlig spiller?
Men først og fremst tror jeg at vi ikke får armrom for å komme til bunns i saken, og at faglige debatter blir hemmet hvis de finner sted i media. Selv fikk jeg en besyndelig opplevelse da jeg sammen
med en kollega sendte inn et leserbrev til forskning.no
for å avklare noen mistorståelser forbundet med klimaendringer. Vi hadde jobbet mye med å gjøre den enkel og lettfattelig, men tilbakemeldingen var at den var for komplisert, for lang, og for faglig.
Men dette er jo en fagdebatt!
Kanskje vitenskaplige og fagdebatter ikke egner seg i media? Et debattinnlegg i Morgenbladet setter dette i et
perspektiv. Problemet er kanskje at vi mangler en åpen arena eller forum som egner seg for slik debatt - Internett er som en stor forsøplet jungel der tilfeldigheter bestemmer om alle vesentlige
sider vinner frem, og hvor fornuftighet overvelmes av grums. Dessuten trenger vi moderatorer.
Klimadebaten kan til nå sammenlignes med en fotballkamp, uten regler, sidelinje, og dommer, hvor målene flyttes, og tilskuerne er svært kortsynte.
Det handler om å legge frem bevisene, ikke om retorikk. Substansen er det viktige, ikke innpakningen. Det er viktig å få frem hvordan man trekker konklusjoner fra ulike informasjonskilder, og hvordan
det er blitt resonert underveis.
Det er viktig å etterprøve påstander, i allefall i vitenskaplige kretser. Vitenskapen har ført oss til den moderne sivilisasjon og velstand, og har derfor høy troverdighet. Men vitenskapens
integritet kan lett svekkes, dersom professorer og forskere uttaler seg uten en trygg vitenskaplig forankring.
Jeg tror vi trenger en åpen og seriøs arena for fagdebatter. Som er åpen for alle, men som drives på vitenskapens premisser.
