At oppdrettsgiganten Cermaq nå endrer praksis i Chile gir håp om at norsk næringsliv i framtida vil ta større samfunnsansvar. Men det forutsetter et fortsatt press på næringslivet.
Innlegget er skrevet sammen med Elin Enge, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
Den statseide oppdrettsgiganten Cermaqs nylig erkjennelse om at de ikke drev bærekraftig i Chile fram til næringen der kollapset i 2007, og nyheten om at selskapet nå endrer kurs, gir håp om at
flere norske næringsaktører vil ta større miljøhensyn i sin virksomhet.
Cermaqs erkjennelse er viktig fordi den bryter med mønsteret om at norske bedrifter fornekter at de mange steder i verden bidrar med et press på naturressursene langt utover det økosystemene tåler.
Manglende respekt for lokalsamfunns rettigheter og altfor svak miljøinnsats i Chile og Canada, førte til at Naturvernforbundet og ForUM i mai 2009 klaget Cermaq inn til det norske Kontaktpunktet for
ansvarlig næringsliv for å få en uavhengig vurdering av selskapets omstridte virksomhet. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men kan komme med en offentlig vurdering av hvorvidt en bedrift har
opptrådt i strid med OECDs retningslinjer om samfunnsansvar. Siden den norske stat og norske bedrifter skal forholde seg til disse retningslinjene, er kritikk fra kontaktpunktet alvorlig.
Gjennom hele 2000-tallet avviste eller overså selskapet kritikk lik den som ble anført i klagen. Cermaqs første reaksjon på klagen var å hevde at påstandene var grunnløse. Da kontaktpunktet likevel
valgte å behandle klagen, økte presset for en endringsprosess i selskapet. Da kontaktpunktet i mars 2011 ble mer uavhengig og fikk mer ressurser, førte intens mekling til en felles erklæring. Der
erkjenner Cermaq at de som selskap ikke tok tilstrekkelig hensyn til føre-var-prinsippet, og at oppdrettsnæringen i Chile, inkludert Cermaqs egen virksomhet, ikke var bærekraftig i perioden fram til
oppdrettsnæringen kollapset i Chile i 2007.
Klagen har bidratt til positive endringer i selskapets oppførsel. Cermaq har i løpet av de siste to årene gjennomført endringer i rutinene for å forebygge fiskesykdom og andre miljøproblemer både i
Chile og i Cermaqs globale virksomhet. I tillegg øker Cermaq ambisjonene for framtidig innsats både for miljø og respekt for rettigheter. I felleserklæringen står det at Cermaq skal respektere
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og videreutvikle sin bærekraftsrapportering. Cermaq forplikter seg spesifikt til å respektere urfolks internasjonalt etablerte rettigheter, uavhengig av
myndighetenes politikk overfor urfolksgrupper.
Resultatet av klagesaken viser at morselskapet kan bli ansvarliggjort dersom datterselskaper også i andre land opererer i strid med miljøprinsipper og grunnleggende rettigheter. Det innebærer også
betydelige utfordringer for selskapene å bli innklaget, da de må svare på anklagene med dokumentasjon som kan etterprøves. En slik prosess kan lede til mer bevissthet, åpenhet og vilje fra bedrifter
til å endre eller rette opp i forhold som er påklaget. Dette viser at kontaktpunktet kan ha en viktig funksjon i arbeidet for å få et mer ansvarlig norsk næringsliv.
Selv om vi skulle ønske dette kunne gi et mer ansvarlig norsk næringsliv internasjonalt og positive virkninger for miljø og lokalsamfunn på kort sikt, er det dessverre fortsatt er en lang vei å gå.
En fersk undersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra Kontaktpunktet viser at ni av ti norske bedrifter verken kjenner til OECDs retningslinjer eller kontaktpunktet. Skal dette bli effektive
virkemiddel for økt samfunnsansvar må de gjøres godt kjent. Ifølge OECD er det norske myndigheters ansvar. Det er en styrke at det norske Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv våren 2011 ble faglig
uavhengig og i større grad fristilt fra myndighetene, med fire personlig utnevnte eksperter og eget sekretariat.
Vi tror likevel ikke at norske flernasjonale selskap som kjenner OECDs retningslinjer og kontaktpunktet uten videre vil styrke sin miljøpraksis og respekt for rettigheter. Arbeidet for et mer
ansvarlig norsk næringsliv vil være helt avhengig av at berørte parter og frivillige organisasjoner bruker retningslinjene og innklager norske bedrifter som bryter med disse. Dette er krevende, men
våre erfaringer fra klageprosessen mot Cermaq har vist oss at det er verdt det.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.