Da tror jeg vi endelig gjør litt fremgang her. Det er godt å se. Jeg har fortsatt to ankepunkter mot Per Engenes fremstilling, men vi har blitt litt mer enig og det er bra.
Det første jeg vil påpeke er den kjemiske likevekten mellom CO2 i luft og i vann.
"På den andre sida VEIT me at me kan stole på at det er temperatur og trykk som indirekte bestemmer CO2-mengda i lufta. Det er ikkje noko anna som i lengda bestemmer CO2-mengda i lufta! Verken UTSLEPPA frå jordskorpa og vulkanar i mill. av år eller frå fossilt brensel i vår tid påverkar CO2-mengda i lufta, fordi overflødig CO2 i lufta heile tida blir regulert ned i vatn og hav i samsvar med gassbalansen for CO2. Dermed er det ei innbilt klimakrise som politikarar og IPCC skremmer med."
Dette medfører nok ikke riktighet. Den sammenhengene som beskrives av Henrys lov er en proposjonalitet og ikke absolutte mengdeforhold. Det vil si at vi har en balanse mellom konsentrasjonen av CO2 i luft og CO2 løst i vann gitt some en brøk. Vi kan "utvide" denne brøken ved å øke de totale mengdene uten å endre proposjonen.
Dette samsvarer med målingene av CO2 som har økt i både luft og vann. Vi kan altså øke konsentrasjonene, havets opptak av CO2 kanselerer ikke økningen, men vil opprettholde den proposjonale balansen.
"Keelingkurva for CO2 frå Hawaii er ei kurve som viser stigninga av utsleppa av CO2 frå fossilt brensel på jorda. Etter at klimaalarmismen fekk overtaket har me ikkje hatt pålitelege målingar av CO2-mengda i atmosfæren. Så gale er det!"
Vi har mange gode målinger og de viser klart og tydelig at CO2 konsentrasjonen i luft har økt. Hvis så ikke var tilfelle burde det være meget lett å motbevise. - http://www.skepticalscience.com/co2-measurements-uncertainty.htm
Det andre ankepunktet er tid. Altså reaksjonshastighet.
"Med den mengda med tilgjengeleg fossilt brensel som finst på jorda så er bufferkapasiteten i havet nærmast uendeleg. Så snart det blir overflødig oppløyst CO2 i havet, går det først over til HCO3- og deretter til karbonat, mest kalkstein, krit og marmor. Så denne propagandaen om at havet blir stadig surare, er også noko IPCC-medløparane skremmer med utan å ha grunn for det."
Her kommer vi inn på at disse reaksjonene ikke er umiddelbare. Ystenes forklarer dette i den andre linken jeg har oppgitt. Det tar tid å løse CO2 i vann og å danne kalkstein. Gitt et geologisk tidsperspektiv kan det vurderes, men disse prosessene er ikke raske nok til å kunne korrigere ubalansen i det kortere løp og i det lange løp er vi som kjent alle døde, som John Maynard Keynes sa det.
Disse elementene er velkjente sammenhenger innen kjemien og selvsagt integrerte i klimamodellene, men ikke tilstrekkelige til å endre konklusjonene.