Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Hege Marie Norheim
Innlegg: 1
Kommentarer: 1

På tide å tenke nytt

- 1153 visninger Innlegg

Gjennom annonser i norske aviser forteller Statoil hvordan vi møter utfordringene som følger av at verden trenger både mer energi og reduserte klimagassutslipp. Dette har inspirert Rasmus Hansson i WWF til å skrive et innlegg der han gjentar sin mots

Verdens befolkning øker, og stadig større deler av denne økende befolkningen opplever økonomisk vekst og et velstandsnivå som vi i vår del av verden har tatt som en selvfølge lenge. Samtidig vet vi at utslippene av klimagasser må reduseres. Statoil tror på en fremtid der energi blir en dyrbar ressurs og der klimagassutslipp blir dyrt.

Men i en slik verden vil det fortsatt være et stort behov for gass istedenfor kull. Og gass spiller sterkt på lag med fornybar energi, når solen ikke skinner eller vinden løyer er det bare gass og vannkraft som raskt kan erstatte kraften på nettet.

Statoil er verdensledende på å utvikle nye løsninger og ny teknologi for å utvinne olje og gass så energieffektivt som mulig. Vi tror det vil gi oss store fortrinn inn i de nye utfordringene. Statoil er også med i 3 av de 4 største anleggene i verden for karbonfangst og lagring. Og vi investerer i fornybare energikilder, spesielt offshore vind der vi tror vi har erfaringer som gir oss konkurransefortrinn.

Hansson forsøker i sitt innlegg å latterliggjøre at vi lar oss inspirere av utfordrende oppgaver, og gjør det til et poeng at vi produserer olje for å tjene penger. Jeg tror han med det latterliggjør det som er svaret både på energiutfordringene og klimautfordringene. Jeg tror det er grunnleggende positivt at mennesker lar seg inspirere av krevende utfordringer, at kompetente personer jobber for å finne nye løsning og gjøre dem økonomisk og kommersielt gjennomførbare.

I Statoil har medarbeidernes inspirasjon og kompetanse bidratt til at vi i dag gjør det som i går var umulig, og i morgen vil gjøre enda mer krevende ting på en enda bedre måte. Dette gjelder også innen oljesand som Hansson er mot. På vårt oljesand anlegg kan man ikke se noe oljesand. Vi har ikke åpne gruver som beslaglegger enorme landområder slik mediene liker å vise bilder av. Vi borrer brønner. Der som i Nordsjøen. Vårt anlegg er like stort som shoppingsenteret i Sandvika, i fjor fikk vi en nasjonal pris i Canada for vårt samarbeid med lokalbefolkningen, vi resirkulerer 90 % av saltvannet vi bruker på feltet og allerede nå har vi identifisert teknologiske løsninger som vi håper vil redusere CO2 utslippene betydelig, og vi investerer 200 millioner hvert år for å finne ny måter å redusere dem ytterligere, ned til gjennomsnittsnivået for oljen de bruker i Nord-Amerika.

Hansson er opptatt av å løse klimautfordringene, men ser bort fra at verden trenger mer energi. Det virkelig krevende er at disse utfordringene ikke kan løses uavhengig av hverandre. Statoils ambisjon er å være en del av løsningen på begge. Derfor fortsetter vi å gjøre det vi alltid har gjort, å tenke nytt.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Den progressive tenkningen

Kommentar #1

Den progressive tenkningen kan bli selvtilstrekkelig ved ensidig fokus på teknologisk utvikling og verdensbehovene. Statoils prosjekter tar ikke høyde for verken naturens eller menneskets begrensninger. Ved å fokusere utelukkende på virksomhetens nytteverdi, styrt av egne investeringer og markedet, vil Statoil overlates til krefter som handler blindt, drevet av "driften i seg selv". Et eksempel er Statoils gassvirksomhet i Persiabukta som pågår mens iranske myndigheter bedriver massehenrettelser.

Angående spørsmål om verdensbehovene og utviklingen vil jeg sitere Joseph Ratzinger fra boken Caritas in veritate:

"Ofte betraktes folkenes utvikling som et spørsmål om investeringsteknikk, åpning av markeder, senking av toll, produksjonsinvesteringer, organisatoriske reformer -i grunnen et rent teknisk spørsmål. Alle disse områdene er ytterst viktige, men en er nødt til å spørre seg hvorfor tekniske avgjørelser foreløpig bare noenlunde har fungert. Utviklingen kan aldri fullkomment sikres gjennom automatiske og upersonlige krefter, enten de stammer fra markedet eller internasjonal politikk. Uten rettskafne mennesker, økonomiske fagfolk og politikere som med styrke etterlever sin samvittighets appell for det felles gode, er utvikling ikke mulig. Det er nødvendig både med faglig forberedelse og moralsk følgeriktighet. Når en tillegger teknologien absolutt verdi, leder det til forveksling av mål og midler. Slik blir høyest mulig produksjonsavkastning det eneste handlingskriterium for foretakseieren, for politikeren stabilisering av makten og for vitenskapsmannen resultatene av hans forskning." (s.125) Bok oversatt av Vidar Andrè Eide.

Inge Kristiansen
Innlegg: 23
Kommentarer: 3019

Klimaet styrer seg selv

Kommentar #2

Heidi Stakset, ditt sitat fra boken Caritas in veritate er en grei tekst. Spørsmålet er hvem vi mener er de rettskafne! Jeg mener at såkalte klima-realister er de som er de rettskafne og at såkalte klima-alarmister er som dommedags-profeter, opphengt i sine egne feilaktige dogmer, med det resultat at deres vranglære medfører fortsatt fattigdom for over en milliard mennesker. Men, det viser at de er mer opptatt av noe abstrakt og politisk, framfor å bry seg om menneskene som har det ille nå. Jeg synes det er en merkelig prioritering, all den tid klimaet styrer seg selv, helt upåvirket av hva vi mennesker måtte finne på.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Kommentar #3

Inge Kristiansen,

Tror du klimaet og miljøet er upåvirket av våre handlinger? Hva skjer med lungene når du røyker? Det er samme prinsipp. Vi driver rovdrift på naturen som mot legemet, og når lungene snører seg til, er det en alarmklokke som ringer. Heldigvis får vi si. Når luftas felles lunge blir giftig på grunn av enkeltes industriutslipp, er det også alarmerende. Lufta har en drastisk nedsatt lungekapasitet. Det er som om mennesket har en lyst til å ødelegge, dvs. legge landet øde.

Inge Kristiansen
Innlegg: 23
Kommentarer: 3019

Kommentar #4

Svaret på Heidi Stakset's spørsmål er 2-delt. For det er forskjell mellom klima og miljø. Klimaet er upåvirket, har alltid vært det, er det nå,og vil fortsette å være upåvirket når vi mennesker har blitt en utdødd rase. Miljøet, derimot er helt klart påvirket av menneskelige aktiviteter. Og når det gjelder skadelige utslipp er CO2 det aller minst skadelige molekylet som finnes. Metan, svovel, nitrogen, hormonhermere og andre typer gifter er det vi burde bry oss om - ikke CO2, det livgivende molekylet som sørger for at planter for nok drivstoff til sin fotosyntese.

Når alle de "godhjerta" skjønner det, vil de forhåpentligvis fokusere på ting som vi kan forandre. Klimaet kan vi ikke forandre, uansett hvor mye vi gjerne vil. Verden har gjennomgått utallige istider og påfølgende perioder med global oppvarming, helt uten menneskelig påvirkning. Disse prosessene virker den dag idag, og avhengig av hvordan vi definerer når en istid starter, er min ringe spekulasjon at verden vil få en ny istid fra ca. 5000 år fra nå og til ca. 9000 år fra nå.

Her kommer paradokset mange ikke VIL ta til seg: Mer CO2 i atmosfæren bidrar til MER oksygen i den samme atmosfæren... noe å tenke på?

Del dette innlegget: