Ifølge norsk luftfarts egen bærekraftsstrategi vil flytrafikkens CO2-utslipp øke med 70–80 prosent fra 1990 til 2020, til tross for nye fly og store tekniske forbedringer. Dette står i sterk kontrast til behovet for utslippskutt.

Det internasjonale samfunnet har satt seg et mål om å hindre at temperaturen stiger med mer enn 2 grader. Skal dette målet kunne oppnås, må den rike delen av verden redusere sine utslipp med 40 prosent i perioden 1990–2020. Dersom vi godtar at luftfarten øker sine utslipp kraftig i samme periode, må vi spørre hvilke andre sektorer som blir nødt til å kutte sine utslipp ekstra mye, for vi skal komme i mål. Blir det industrien? Eller landbruket? Eller kanskje varetransporten?
Flytrafikken bidrar alt i dag til betydelige CO2-utslipp. Luftfartsbransjens egne tall viser at nordmenns flyreiser ga utslipp på 3,4 millioner tonn CO2 i 2007. Til sammenlikning slapp personbilene i Norge ut 5,6 millioner tonn. Det er vel kjent at biltrafikken gir store miljøutfordringer. Det hjelper ikke at flytrafikken haler innpå. I tillegg må vi huske at flytrafikken gir en ekstra sterk klimaeffekt som følge av utslipp i høyere luftlag.
En passasjer som reiser med et moderne SAS-fly mellom Værnes og Gardermoen, bruker drøye 21 liter drivstoff på turen, ifølge selskapets egen miljøkalkulator. Bruk av personbil, med to personer om bord, ville gitt et drivstofforbruk per person på i underkant av 16 liter. Flypassasjeren må i tillegg komme seg til og fra flyplassene, noe som gir et ytterligere forbruk. Bruk av buss og tog mellom landsdelene krever derimot langt mindre energi og gir langt mindre utslipp.
En fersk doktorgradsavhandling utført av Jonas Åkerman på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm viser at klimagassutslipp fra svenskenes flybruk vil kunne dobles innen 25 år, til tross for forbedringer i flytrafikkens drivstofføkonomi. Han viser også til at flytrafikken i 2050 vil kunne slippe ut mer klimagasser enn hva vi total sett, i alle sektorer, kan tillate oss å slippe ut.
Det trengs flere grep for å få flytrafikkens CO2-utslipp under kontroll. På de kortere distansene, som fra Oslo til byer som Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Stockholm og København, må toget bygges ut. Med moderne høyhastighetsbaner vil toget kunne ta over en tredel av de 19 millioner passasjerene som årlig bruker Oslo Lufthavn. Dette vil gjøre utbygging av flyplassene unødvendig. Bare utvidelsen av Oslo Lufthavn vil koste 12,5 milliarder kroner. Flyplassutvidelser vil kunne undergrave satsing på høyhastighetsbaner, som ikke bare er viktige for å begrense flytrafikken og gi mange mennesker et attraktivt transporttilbud, men som også er viktige for å få mer av næringslivets godstransporter vekk fra trailere og over på skinner, til beste for miljø og trafikksikkerhet.
Men attraktive tog er ikke tilstrekkelig. Eksempelvis planlegger Norwegian å starte opp nye flyruter fra Oslo til både New York og Bangkok. Dersom de flys med én avgang daglig hver retning, og med splitter nye fly, vil disse to rutene i sum gi klimagassutslipp tilsvarende 100 000 personbiler. Dette illustrerer at den sterke veksten i ferie- og fritidstrafikk med fly gir store klimagassutslipp, som undergraver viktige miljøtiltak i andre sektorer.
Det er per i dag ingen miljøavgifter på utenriks flytrafikk. Her må vi innse at kunstig lave billettpriser, dels som følge av billig drivstoff uten avgifter, har skapt et kunstig høyt reisenivå som ikke er bærekraftig. Norge må følge etter Tyskland, Storbritannia og andre land som nylig har innført nye avgifter på både innenriks og utenriks flytrafikk.
Flytrafikken er og vil forbli et viktig transportmiddel i spredtbygde deler av landet. Økte avgifter på flytrafikken betyr ikke at transporttilbudet i Distrikts-Norge blir dårligere. Staten subsidierer denne trafikken, og slik vil det fortsatt kunne være.
Med større politisk styring av luftfarten blir det mulig å ha flere tanker i hodet på én gang. Vi kan oppnå helt nødvendige kutt i klimagassutslipp og miljøforbedringer – samtidig som vi ivaretar andre viktige samfunnshensyn. En kraftig vekst i flytrafikken, slik dagens politikk legger opp til, er ikke svaret på utfordringene.