EU tvinger Sør-Korea til å gå med på høyere utslippsverdier fra store europeiske biler. Så mye for "klimahelten EU"
Det er blitt stille fra ja-sida i Norge om EU som klimahelt og spydspiss i klimakampen. Etter fiaskoen i København er det vel relativt få som oppfatter at EU har spesielt stor troverdighet på området, muligens med unntak av Bellonas folk i EU. Siste nytt på EUs tvilsomme CV er nyheten om at EU har inngått en handelsavtale med Sør-Korea. I denne har EU tvunget Sør-koreanerne til å slakke på utslippskrav til store biler fra Europa. Til fordel for Mercedes, BMW og Audi. EU framstår nok en gang som storkonsernenes forlengede arm, mer enn som miljøets tapre forsvarer. Det er den danske avisa Information som melder dette mandag 21.2.
For et halvt år siden lå det et lovforslag i Sør-Korea som ville stille steinharde krav til CO2-utslipp fra biler, sterkere krav jo større biler. EU har presset fram en revidert lov, med langt lavere krav. Jeppe Juul ved Det økologiske Råd kaller saken en skandale. Franziska Achterberg i Greenpeace advarer om at dette vil svekke EUs troverdighet i forhold til å kreve utslippsreduksjoner fra andre land. ”Dette er en handelsavtale skreddersydd for Mercedes, Audi og BMW, og deres profittmargin” sier Greenpeace. Ovenpå dette har EU presset fram et krav om at Sør-Korea heller ikke i framtiden skal kunne vedta hardere miljøkrav for store enn små biler. Alt under henvisning til EUs virkelige kjæledegge – like konkurransevilkår. Man mener altså at det er konkurransevridning å kreve mer av store enn av små biler. Men store biler forurenser vitterlig mer. Franziska Achterberg påpeker at konsekvensene av EU-politikken kan bli svært skumle: ”Hvis EU begynner å se andre lands klimalovgivning som handelsbarrierer er det en meget farlig utvikling”. Hun viser bl.a. til at Canada forsøker å presse EU til å droppe miljøkrav som forbyr brennstoff framstilt av canadisk oljesand. Utover dette viser saken at EU (og USA) har havnet på defensiven i klimakampen, mens asiatiske land som Sør-Korea prøver å gå foran. Da hindres de, ironisk nok, av EUs handels- og konkurransepolitikk. Og av USA – som bl.a. har anlagt sak for WTO mot Kinas statsstøtte til vindmølleutvikling. Både EUs og USAs opptreden er absurd, i et klimaperspektiv. Men logisk dersom alt skal handle om å fremme egen konkurransekraft i den globale konkurransen. Også på bekostning av miljøet.