Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Pål Steigan
Innlegg: 122
Kommentarer: 100

Lønnskutt på 30–40 prosent?

- 2632 visninger Innlegg

Det virker som om det er en utbredt oppfatning i Norge at den økonomiske krisa er noe som gjelder andre land. Ikke for å ødelegge party-stemninga, men dette kommer ikke til å holde.

“- Vi må ned på nivå med andre nordiske land…"

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken sier i et intervju med Dagens Næringsliv:

“Vi må ned på nivå med andre nordiske land, og kanskje få et lønnskutt på 34 prosent. Da blir det i så fall et slags SAS-sjokk på hele den norske økonomien. Jeg tror vi får en veldig tøff omstilling, også på sosiale goder som arbeidstid, sykefravær og permisjoner. Det kan også få konsekvenser for boligmarkedet.”

Men dette er da bare enda en høyreorientert ideolog som agiterer for å kutte lønninger og sosiale goder, så hvorfor legge vekt på dette?

Grunnen til at vi skal ta Morks uttalelse med det største alvor er at den samsvarer fullstendig med kapitalens interesser. Det er dette kapitalen ønsker, og det er dette kapitalen akter å gjennomføre!

Tyskland fører an: reallønna synker

Godt hjulpet av fagforeningstoppene har tysk kapital lykkes i å holde reallønna til den tyske arbeideklassen nede. Gjennom hele nittitallet var det stagnasjon og på 2000-tallet har reallønna til og med sunket. Mellom 2004 og 2008 sank den med 2,9%.

Fram til den økonomiske krisa slo til i 2008 økte derimot reallønna i andre EU-land. Land som Hellas og Spania hadde en lånefinansiert vekst og bygde opp store underskudd på handelsbalansen med Tyskland. For å si det enkelt så tok land i Sør-Europa opp lån for å kjøpe tyske varer. Ved å holde tyske lønninger nede kunne tysk kapital styrke seg på bekostning av kapitalen i andre EU-land. Dette har ført til en stor ubalanse innad i EU.

Nesten 10 millioner tyskere jobber for mindre enn 7 euro (cirka 55 NOK) i timen, og rundt 1,5 millioner tjener så lite at de ikke en gang kommer opp på eksistensminimum. «Vi har etablert en av de beste lavtlønnssektorene i Europa», skrøt sosialdemokraten Gerhard Schröder, som innførte disse tiltakene.

Etter at krisa slo til har det vært massive angrep på lønningene, særlig i Hellas, men også i Portugal og Spania. Men likevel er det langt igjen til kapitalen i disse landa har fått de relative lønnskostnadene sine ned på samme nivå i forhold til Tyskland som i 2000.

På tross av all elendigheten de har vært gjennom siden 2008 er det fortsatt langt igjen til reallønningene i Spania, Portugal, Frankrike og Hellas er presset ned til relativt samme nivå som i 2000. Så hvis det er kapitalens mål “å gjenopprette konkurranseevnen” i forhold til Tyskland, så kan arbeiderne i disse landa se for seg et ytterligere fall i lønningene på 30–40%.

Felles arbeidsmarked

Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. Hensikten med det felles arbeidsmarkedet er å senke lønnsnivået og nivået på de sosiale godene i høykostlanda. Forskjellen var stor tidligere, men med den økonomiske krisa er den blitt enda større.

I EU-området er det nå 26 millioner arbeidsløse. Spania og Hellas har en ungdomsarbeidsløshet på over 55%. Det er skapt en hær av arbeidsløsesom ingen har sett maken til siden trettitallet. For kapitalen er dette et kraftig våpen for å presse ned lønningene og rasere fagforeningene og det avtalesystemet de har bygd opp. Bruttonasjonalproduktet i eurosonen falt med 0,6% fra tilsvarende tidspunkt i fjor (–7,2% i Hellas, –3,4% i Portugal, –2,4% i Italia) Fem år etter at krisa startet er det fortsatt fallende produksjon. Og regjeringene fortsetter å møte krisa med enda flere nedskjæringer. Europeisk økonomi er låst i en dødsspiral som først og fremst rammer arbeiderklassen. Og denne politikken kommer til å fortsette – enten den blir administrert av den åpne høyresida eller av sosialdemokratene. Det snakkes om et tiår eller mer med nedskjæringspolitikk.

Det er derfor åpenbart at angrepene på arbeidslønningene også kommer til å fortsette, og med et åpent europeisk arbeidsmarked må man være bra naiv for ikke å se at dette også vil ramme Norge.

Men vi har jo olje

Da Stoltenberg brukte fredsprissirkuset til å rose “den norske modellen”, var det flere enn én kommentator som sa: Den norske modellen er enkel: Finn olje!

Det er uten tvil olja som gjør at Norge står i en særstilling. I følge energiminister Borten Moe er oljeeventyret bare såvidt begynt, men alle som kan lese tall vet at norsk oljeproduksjon i 2012 bare er 60% av hva den var da den nådde toppen i 2001.
(Nye tall fra Oljedirektoratet viser at oljeproduksjonen på norsk sokkel var 15% lavere i november 2012 enn i november 2011. Produksjonen faller mye raskere enn Direktoratet har antatt i sine prognoser.)

Sjøl med Johan Sverdrupfeltet er norsk oljeproduksjon ugjenkallelig på vei nedover

Det er den høye oljeprisen som gjør at produksjonsfallet på norsk sektor ikke merkes i noen særlig grad. I 2001 var oljeprisen ca. 25$ per fat, mens den nå er på 107$ per fat (desember 2012).

Å ta en SAS

Ali Esbati skriver i Nye meninger 29.11.2012:

NHO-direktør Stein Lier-Hansen mener vi alle bør «ta en SAS». Det vi er vitner til er en beinhard klassekamp, ført ovenfra av økonomisk-politiske eliter med transnasjonalt sammenfallende 
interesser og standpunkter.

I SAS brukte kapitaleierne trussel om nedleggelse til å tvinge fagforeningene til å godta vesentlig dårligere avtaler. Å ta en SAS betyr derfor å tvinge fram rasering av lønnsavtaler gjennom trusler om nedleggelse. For NHO er SAS et eksempel til etterfølgelse.

I mesteparten av den kapitalistiske verden har det lenge pågått en klassekrig mot arbeiderklassen fra kapitalen side – en krig de rikeste av de rikeste har vunnet slag for slag. I Norge er vi ikke kommet dit ennå, men det varer ikke lenge.

“Vi må ned på nivå med andre nordiske land, og kanskje få et lønnskutt på 34 prosent,” sa altså Knut Anton Mork. Men hva med de andre nordiske landa, da? Det danske patiet Venstre har lagt fram en økonomisk plan som handler om blant annet å få danske lønninger ned på tysk nivå.

Kappløpet mot bunnen har bare såvidt begynt.


PS: Jeg viser også til kronikk i Dagsavisen 14.12.12 av nestleder i Den internasjonale Transportarbeiderføderasjonen Asbjørn Wahl:

“EU-kommisjonen har laget forslag om innskrenkning av faglige rettigheter og fagbevegelsens makt som man ikke har sett maken til siden fascismen ble nedkjempet i Europa”

frode hansen
Innlegg:
Kommentarer: 356

OM SAS

Kommentar #1

Og hva annet enn konkurs skulle vært SAS sitt alternativ? Jeg tror dette ikke er det siste vi har sett av kapitaltilførsel til SAS. Sannsynligvis er de siste forsøkene bare å utsette det uungåelige, en konkurs. SAS er og har vært vanstyrt lenge. Antakeligvis har dette fått utvikle seg over tid pga mangel på profesjonelle eiere. Den norske, svenske og danske stat er ikke profesjonelle eiere, kan vi nok trygt konkludere med. Og hvorfor i all verden skal ledere i SAS tjene 4 ganger mere enn ledere i feks Norwegian? De kan umulig ha gjort seg fortjent til det uansett hvordan vi snur og vender på det.

Ellers synes nå jeg dette innlegget er vel dommedagspreget, faktisk tror jeg at det værste er over i Euro sonen. USA er på rett vei med vekst i økonomien og fall i ledigheten etter lang tid med økonomisk krise.

Pål Steigan
Innlegg: 122
Kommentarer: 100

Kommentar #2

Jeg viser også til min artikkel "Det handler ikke om SAS" som viser at dette er en del av ei større energikrise.

Og liksom for å gi meg rett kommer Bjørn Kjos og truer med å flagge ut Norwegian, hvis han ikke får lov til å kjøre med mannskap fra lavkostland.

vennlig hilsen

Pål

Jon Erland Madsen
Innlegg: 15
Kommentarer: 53

Det er fobrukerne som presser prisene

Kommentar #3

Steigan overfokuserer på "kapitalen" (som har en metafysisk egenvilje i hans univers) og glemmer at det er du og jeg (og antakelig Steigan selv) som foretrekker billige flybilletter fremfor dyre, å betale elektrikeren 400 kroner timen i stedet for 800 og ønsker billigere mat og klær.

Det er norske forbrukere som har nedlagt norsk skoproduksjon, ikke noen mysisk "kapital".

Steigan har riktignok hele livet propagandert for planøkonomi, som skulle kunne gi det beste av begge verdener - full sysselsetting og full behovsdekning. Planøkonomi har vært en totalfiasko der den har vært forsøkt. Den gir riktignok full sysselsetting, men denne gevinsten mer enn spises opp ved at den fjerner insentiver til effektivisering og nyskapning. Uten at etterspørselen reflekteres i priser, må fordelingen i stedet skje politisk. Også dette krever et stort byråkrati som ikke bidrar til verdiskapningen (tenk deg hele samfunnet som et stort NAV).

I modellen kan man riktignok dele verdiene til de rike, som skal avskaffes, men deres personlige forbruk utgjør ikke en så stor del av konsumet som deres eiendeler utgjør av nasjonalformuen. Å fordele deres forbruk på den jevne familie, vil ikke monne så det merkes.

Andre alternative modeller, som "Festung Europa" har vært foreslått, kanskje særlig av franske sosialdemkokrater. Her skal man ha kapitalisme innad i Europa, men høye tollmurer rundt. Dermed skal man kunne holde oppe rettigheter og lønninger uten at den tredje verden får underby dem, samtidig som Europa er stort nok til å gi nødvendige stordriftsfordeler. Dette systemet hadde gitt lavere gjennomsnittlig velferd enn dagens. Det kan sammenliknes med å innlemme samtlige sektorer i norsk jordbrukspolitikk og gjøre den universell.

Det er ikke hyggelig, det Steigan beskriver. Det er kanskje også sant at det er blåmandag der fremme med arbeidsledighet og lønnskutt. Men alternativene er enda dårligere.

Magnar Husby
Innlegg: 80
Kommentarer: 1833

Dogmatikk

Kommentar #4

glemmer at det er du og jeg (og antakelig Steigan selv) som foretrekker billige flybilletter fremfor dyre, å betale elektrikeren 400 kroner timen i stedet for 800 og ønsker billigere mat og klær.

Jan Erland Madsens standpunkt er dogmatikk. Han tror vareprisene er objektive størrelser. Jon Erland Madsen kan få seg en del overrakelser. Som alt annet er varepriser i hovedsak politisk bestemt.

Moe Håvard
Innlegg:
Kommentarer: 2858

Kommentar #5

I modellen kan man riktignok dele verdiene til de rike, som skal avskaffes, men deres personlige forbruk utgjør ikke en så stor del av konsumet som deres eiendeler utgjør av nasjonalformuen.

Stemmer det at i samme periode som reallønningene til vanlige folk har stått på stedet hvil eller sunket, så har de rike blitt enda rikere?

Del dette innlegget: