Stein Erik Hagens nye ekteskap er mer interessant enn hans forrige.
Samme dag som det ble kjent at Stein Erik Hagen blir separert fra Mille-Marie Treschow, fikk vi også vite at han inngår partnerskap med Mr. Lee og blir pappa til Toro og Denja. Trondhjems, Vossafår og Vestlandslefsa står på bordet i den nye storfamilien som oppstår når Hagens Orkla blandes godt med Rieber & Søn før det hele settes til heving.
Det er fisjonen mellom Mille-Marie og Stein Erik som får de freskeste forsidene. Penger, kjendiser, makt og brudd er selvsagte tabloidvinnere. Og du store verden hvor morsomt det er å få et gjensyn med milliardærekteparets mange forsøk på å leke kongehus: Bildene av dem der de fulle av nåde vinker til de små konsumentene i 17. mai-toget på Karl Johan fra sin balkong på Grand Hotel. Gjenfortellingene fra bryllupsfesten der statsminister Kjell Magne Bondevik ble innvilget audiens på godset Fritzøehus. Oljemaleriene de to lot lage, der Vebjørn Sand portretterte dem på en måte som fikk VGs kunstanmelder Lars Elton til å skrive: «Man skulle tro at Hagen, som har snudd opp ned på norsk dagligvarehandel, har mer enn nok å være stolt av. Men når han skal portretteres, velger han en maler som framstiller ham som en fjern og utilnærmelig tåkefyrste. Maleriet av Treschow (er) fylt med alle de rekvisitter som bekrefter hennes og familiens tradisjoner, rikdom og makt». Elton ga terningkast to. Da rykket ekteparet ut og sa at de ikke ville ha bildene likevel.
Nå er det altså slutt på denne alliansen mellom Mille-Maries gamle og Stein Eriks nye penger. Hva skal skje med Falcon Jet-en de to kjøpte sammen til den nette sum av 250 millioner kroner? Hvem skal få dobbeltsengen som er installert i luksusflyet? Hvem skal beholde bildene fra den hyggelige frokosten de inntok med president George W. Bush i 2008? Sist, men ikke minst: Hvor skal Stein-Erik begraves når den dag kommer, nå som han ikke lenger er en del av familien Treschow og dermed ikke kan stedes til hvile i parken som omgir Fritzøehus?
Her er det på sin plass å minne om at ekteparet i lang tid er blitt plaget av spøkelset Fanny, den barnløse søsteren til Mille-Maries oldefar. Mille-Marie har fortalt at de opplever en uhyggelig atmosfære på slottet, føler seg iakttatt og at noen puster dem i nakken. Hagen sanset en gang nærværet så sterkt at han ba spøkelset slutte å plage dem.
Ikke rart det gikk det som det gikk.
Hagens nye ekteskap kommer til å by på mindre underholdning. Han kommer ikke til å leie suiten på Grand for å stå der og vinke med en Vestlandslefse på nasjonaldagen. Han kommer ikke til å invitere statsministeren og 700 gjester på fest for at de skal få se ham posere med en kjolekledd og stivpyntet Fenarull. Han kommer ikke til å be en tungrodd kunstmaler portrettere ham sammen med en posesaus fra Toro. Derimot er det sannsynlig at vi får høre mer om folk som enser en uhyggelig atmosfære, som føler at noen puster dem i nakken og som opplever dette så sterkt at de ber om å få slippe plagingen.
Orkla og Rieber & Søn er to av de største leverandørene av merkevarer på det norske matmarkedet. Når de går sammen, betyr det ytterligere maktkonsentrasjon og enda færre aktører i en bransje som leverer noe helt grunnleggende: mat. En bransje som ellers er kjennetegnet av at sunn konkurranse er erstattet av rå markedsmakt. At de gigantiske dagligvarekjedene, der fire selskaper kontrollerer 99 prosent av markedet, får en stor og tøff motstander i forhandlingene med leverandørene, er ikke bare dumt, isolert sett. Men Orklas kjøp av Rieber & Søn gjør det enda vanskeligere for de små å komme inn i norske butikkhyller. Det er ikke sikkert forbrukerne først og fremst kommer til å merke det på prisen. Men vi kommer garantert til å merke det på utvalget og variasjonen.
Det nye Stor-Orkla kontrollerer rundt ti prosent av det vi finner i butikkhyllene. Først og fremst ulike ferdigmatprodukter. De andre store er Tine (meierivarer), Nortura (egg og kjøtt, blant annet Gilde og Prior) og Bama (frukt og grønt). Legg til at også distribusjonen for det meste er sentralisert og kontrollert av dagligvarekjedene selv.
Valgfriheten vi opplever som kunder når vi kommer inn i butikken kommer til å bli enda mer illusorisk enn den er i dag. Det er ikke vår forbrukermakt som styrer hva som er tilgjengelig for oss. Det vi finner i hyllene, og hvordan det er plassert, er resultatet av et sinnrikt og til tider brutalt forhandlingssystem mellom kjeder og leverandører, et system som «ensidig kretser rundt temaene pris, bonuser, rabatter, volum og andre leveringsbetingelser,» for å låne Matmaktutvalgets ord,
Det var leit at Mille-Marie og Stein Erik måtte skille lag. Men når det gjelder matvarebransjen, bør vi absolutt ønske oss flere separasjoner og skilsmisser - ikke flere ekteskap.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.