Telenor risikerer å tape sine investeringer på 17 milliarder kroner i India. Nå bør toppledelsen forklare hvordan det kan ha seg at Telenor satset sine milliarder på en indisk partner som aldri tidligere hadde drevet med televirksomhet.
Den siste uken har jeg vært i den indiske staten Gujarat. Jeg besøkte mange ulike byer og steder, og overalt blafret Telenors propell fra vimpler og plakater. Siden Telenor sikret seg retten til å drive virksomhet i India i 2008, har selskapet skaffet seg 36 millioner kunder. I India heter det norske teleselskapet UNINOR, fordi Telenor kom seg inn på gigantmarkedet ved å inngå en avtale med den indiske Unitech-gruppen. Det var bare den hake ved «suksessen» at Telenors partner fikk sine 22 telelisenser på illegalt vis. Det er slått fast både av indisk høyesterett og av landets riksrevisjon.
Det er ikke mange ukene siden næringsminister Trond Giske var i India for å snakke med landets politiske ledelse om Telenors problemer. Giske appellerte til rettferdighet og fortalte at telesaken kunne få konsekvenser for framtidige investeringer i landet. Flere indiske journalister jeg snakket med, mener at de norske regjeringstruslene er uhørte. Dersom man ser telesvindelsaken fra et indisk perspektiv, blir den langt mer nyansert enn mye av det som er presentert i norske media.
Det er ingen tvil om at India er et korrupt land. Da jeg kom til den internasjonale flyplassen i Ahmedabad ble jeg møtt av store plakater: «No bribes please!» Slike flyplassbestikkelser er småtterier sammenlignet med de korrupsjonsskandalene som stadig avsløres i Indias næringsliv og i landets politiske og offentlige liv. Telesvindelen er trolig den største svindelen i Indias historie. Den indiske riksrevisjonen sier at de kriminelle handlingene har kostet den indiske staten over 200 milliarder kroner. Ukemagasinet Time har kåret Indias teleskandale til det nest groveste maktmisbruket som verden har sett, bare slått av Watergateskandalen. 10 politikere og byråkrater er blitt arrestert. Teleministeren selv slapp ut mot dusør i mai etter 15 måneder i fengsel.
Det var i 2007 at den indiske regjeringen bestemte at det skulle legges ut 122 nye lisenser som ga tillatelse til å operere i landets telemarked. Istedenfor å auksjonere bort lisensene, bestemte Indias nye teleminister selv hvilke priser som skulle betales. Prisene som ble satt var langt under markedspris. Ministeren «forklarte» at de selskapene som meldte seg først, ville få lisensene. De selskapene som «meldte seg først» var i hovedsak selskaper styrt av ministerens familie og venner. Svindelen ble avslørt av en indisk journalist. Han beskrev hvordan teleministeren brukte sin kone og andre familiemedlemmer til å skjule operasjonene. Det var åtte eiendomsselskaper som sikret seg de verdifulle telelisensene.
Ett av disse eiendomsselskapene het Unitech. Det fikk 22 lisenser. Unitech-gruppen betalte rundt to milliarder kroner for lisensene vinteren 2008. Etter bare få måneder solgte selskapet akkurat de samme lisensene videre til Telenor for åtte milliarder kroner og ble Telenors partner. Det pussige er at Telenor inngikk avtale med et eiendomsselskap som ikke hadde noen erfaring med teledrift. Selskapet hadde ikke engang et lite teletårn å by på. Et annet ubehagelig spørsmål er hva slags undersøkelser som ble foretatt av Telenors ledelse og advokater, før de undertegnet avtalene og la milliardene på bordet? Kanskje var undersøkelsene like overflatiske som da Telenors inspektører ikke klarte å finne barnearbeid hos sine leverandører i Bangladesh. De hadde hatt 120 kontroller og ikke sett noe. Den danske dokumentaristen Tom Heinemann så og filmet barna på første forsøk.
Riksrevisjonen i India slo også fast at Telenors partner hadde brutt lovgivningen, da selskapet søkte om å bli tildelt lisenser. Unitech hadde ikke lov til å drive med annet enn eiendomshandel. Selskapet hadde heller ikke den lovfestede kapitalen som var nødvendig for å kunne kjøpe lisenser. Hvorfor ble ikke dette oppdaget av Telenor? Som kjent er det bestemt at alle de ulovlige lisensene skal annulleres og selges på nytt gjennom en auksjon. Endelig startpris og regler diskuteres i disse dager. Når det er klart, vil Telenor bestemme om selskapet ønsker å delta i auksjonen. For å drive i India må Telenors selskap ha en indisk minoritetsaksjonær. Telenor sier at den nye partneren må være på plass før auksjonen starter. Det blir spennende å se hva slags ekspertise denne nye partneren vil ha.
I fjor fikk konsernsjef Jon Fredrik Baksaas 9,3 millioner kroner i lønn. Nettavisen E24 har regnet ut at han har sikret seg lønn, opsjoner og fallskjermer til en samlet verdi av 143,1 millioner kroner. Det hefter intet ulovlig ved avtalene. De er bare grådige og umoralske. Da det ble rettet fokus mot Baksaas-opsjonene i 2006, uttalte toppsjefen den gang at han jobbet så mye bedre når han tjente mye. Den nye styrelederen i Telenor, Svein Aaser, nekter å kommentere lønnsøkningen til Baksaas. Isteden uttaler han: «En ting må være klart. Telenor skal til enhver tid ha den beste lederen i den jobben.»
Det er kanskje på tide at Baksaas trekker seg tilbake, slik at han får litt mer tid til å kose seg med alle millionene.
«Selskapet hadde ikke engang et lite teletårn å by på.»