Sentralbanksjefen Øystein Olsen har bedt regjeringen bruke mindre oljepenger. Svaret han fikk fra politikerne var blankt nei. Hvem har rett?

Som sentralbanksjef har ikke bare Øystein Olsen ansvar for en anstendig pengepolitikk. Den norske bank forvalter også Pensjonsfondet som består av bådeStatens pensjonsfond utland(SPU) ogStatens pensjonsfond Norge(SPN). Fondet har til hensikt å styrke norsk økonomi gjennom et innskudd på rundt 4 prosent i statsbudsjettet, men samtidig ikke bli tappet slik at det kommer fremtidige norske generasjoner til gode. Olsens bekymring er at fondet står i fare for å bli svekket med 20 milliarder kroner de neste 20 årene hvis ikke handlingsregelen reduseres til tre prosent. Politikerne vet derimot at senker de handlingsregelen må de også redusere fremtidige statsbudsjetteter med nær 35 milliarder kroner. Derfor er politikerne lunkne til forslaget. Er politikerne dårlige fondsforvaltere i dette tilfellet?

Pensjonsfondet ble opprettet i 1990 og har siden den gang vokst og i økende grad styrket statsbudsjettene. Pensjonsfondet skal ikke bare være en pengeinnsprøytning til statsbudsjetter, men også gi avkastning når olja en gang tar slutt. Når politikerne nå går imot Olsens utsagn om å senke handlingsregelen har de A): Liten respekt for fremtidige norske generasjoner eller B): Tro på ny vekst i markedet.

La meg først redegjøre for alternativ A). Som Olsen hentyder vil fondet reduseres hvis ikke handlingsregelen endres og dette vil gå utover norske fremtidige generasjoner. Vi lever i en periode der norsk økonomi går svært godt og burde derfor spare mer i gode tider så vi har mer penger på bok i dårlige tider. Med fare for å minske fondet i en historisk god periode bør vi derfor senke handlingsregelen. Denne langsiktige tankegangen ser ut til å være fraværende i de politiske svarene på Olsens utspill.

Jeg regner derimot ikke med at politikerne vil si seg enige i at de ikke bryr seg om fremtidige norske generasjoner, og jeg ser derfor på alternativ B) i analysen over. Politikerne mener med andre ord at vi bør holde oss til dagens handlingsregel fordi B1); økt bruk av oljepenger vil styrke norsk økonomi og B2); det internasjonale aksjemarkedet vil igjen styrke seg i årene som kommer.

Først ser jeg på argument B1). Det er flust av områder som trenger mer bevilgninger i statsbudsjettet og det kan være vanskelig å argumentere for mindre penger til eldreomsorg og barnehage. Igjen må man se situasjonen i en historisk kontekst. Norsk økonomi går godt og nye oljefunn på norsk sokkel vil være med å styrke statsbudsjettene fremover. Istedenfor å tappe oljefondet for verdier slik politikerne legger opp til, bør man kanskje ha et mer langsiktig perspektiv? Jeg er nå 23 år og ønsker meg også en verdig norsk familiepolitikk og alderdom når den tid kommer. I en allerede velfungerende norsk økonomi skapes det vanskelig nye arbeidsplasser som veier opp for tap på linje med 1000 milliarder. Politikernes argument kan derfor vanskelig rettferdiggjøres.

I argument B2) ligger det etter mitt skjønn en kortsiktig markedsanalyse bak de politiske svarene. Dette er svært urovekkende med tanke på at politikerne indirekte forvalter pensjonsfondet gjennom handlingsregel. Finanskrisen i Europa har utviklet seg til en gjeldskrise med lavere aksjekurser verden over. Olsen ser nå farene dette kan gi og ønsker å minske uttaket fra fondet. Norske politikere har tydeligvis ikke tatt denne krisen på alvor og tror at aksjemarkedet raskt vil nå nye høyder. På lang sikt er jeg sikker på at Europa vil komme seg ut av denne gjeldskrisen, men hvor lang tid det kan ta er høyst usikkert. Vi står med andre ord overfor en periode der vi kan forvente lavere vekst i aksjemarkedet noe Olsen legger til grunn for sitt utspill. Svarene fra norske politikere viser at skrekkscenariene fra Sør-Europa, der politikerne brukte over evne i gylne tider, også kan bli realiteten i Norge dersom politikerne ikke opptrer mer føre-var og lytter til faglige råd i tide.