Ei omstilling fra det fossile til det fornybare Norge vil kreve at vi må fjerne skylappene og se at det finnes andre veier framover enn olja.
Ifølge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp nå en topp i 2015. Dette hvis vi skal unngå de verste menneskeskapte klimaendringene. Norges utslipp peker oppover. Norsk oljeindustri står for en
fjerdedel av de samlede norske utslippene. Skal vi klare å løse klimaproblemet, må alle være med på dugnaden. Så langt har Norges største forurenser, oljeindustrien, sluppet altfor billig unna.
Norsk oljeindustri har i stor grad bidratt til å bygge det Velferds-Norge vi kjenner. Det er nettopp den jevne strømmen av penger fra sokkelen som gjør at våre politikere stadig spretter champagnen
for store nye oljefunn. Jeg er like takknemlig som alle andre her til lands for den velstanden olja har brakt med seg, men jeg innser samtidig at en endring må til. Vi vet at verden står overfor den
største utfordringen noensinne: klimaendringene. Og det er i lys av klimaproblemet at den norske petroleumsfesten ligner stadig mer på et dårlig nachspiel, som bør avsluttes.
Det er rundt førti år siden oljegildet startet her til lands. År etter år har industri og politikere skålt for økende oljeaktivitet i stadig nye havområder. I dag føres det en målretta politikk for å
øke utvinningstempoet på norsk sokkel. Vekslende regjeringer har gjort 2000-tallet til en stor bursdagsfest for oljetilhengerne. I en tid da politikerne burde satt kork på flaska, har de heller valgt
å gi industrien nye områder, som har ført til et stadig økende investeringsnivå på sokkelen. Har regjeringa blitt en marionettdukke for oljeindustrien som utelukkende handler i frykt for å framstå
som en festbrems?
Sist gang det klirret i glassene blant oljeentusiastene var da man tidligere i år fikk nyheten om storfunnet Avaldsnes. Dette er et funn av verdensklasse som førte til jubel og lykkerop fra industri
og politikere. Men oljealderens nye vår fører med seg en bitter bismak. Går man i gang med oljeproduksjon på dette feltet, vil man sikre store klimagassutslipp mange tiår fram i tid. Å sette i gang
oljeboring på Avaldsnes er som å begynne på tolvte ølflaska klokka fire ei fuktig lørdagsnatt: Selv om det kan virke smart i gjerningsøyeblikket, angrer man seg alltid i ettertid. Avaldsnes kan
potensielt forlenge den norske oljefesten, men vi kan ikke tillate våre politikere å glemme at det alltid kommer en dagen derpå. Det er ikke vi her til lands som må slite mest med konsekvensene av
klimaproblemet: Fortsetter Norge oljefesten, er det land i sør som må slite med de ubehagelige ettervirkningene.
Tidligere i høst fikk vi vite at regjeringens nye klimamelding atter en gang er utsatt. På samme tid som vi venter på at norske politikere staker ut veien for vår løsning på klimaproblemet, har
oljemeldingen blitt lagt fram. Meldinga fører en tildelingspolitikk etter prinsippet «har du lyst har du lov». Det virker som om de folkevalgte legger prestisje i å sikre størst mulig
klimagassutslipp fra oljeindustrien i tida som kommer. Er ikke Norges klima- og miljøarbeid en politisk prioritet lenger? Oljemeldinga undergraver vår internasjonale miljøtroverdighet og legger opp
til utslippsvekst i en tid hvor de store utslippskuttene må komme. Skal norske havområder være en åpen bar for tørste oljeselskap, med politikere som stadig sikrer gratis påfyll?
Riktignok har oljeindustrien fått et slag for baugen i år. Kampen for å få komme inn i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var lang og krevende. Men i vår tapte de, igjen. Det
var en bred koalisjon som sikret seieren for fjerde gang i 2011. Kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja resulterte i en stor triumf, men det er fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at Norge har en
bærekraftig olje- og energipolitikk. Det er på høy tid at vi tør ta den overordna debatten om hva vi skal satse på i framtida. Velger vi å satse videre på forurensende oljeboring, må vi være klare
over konsekvensene. Fortsetter vi på det fossile kjøret, baserer vi vår framtidige velferd på å ødelegge andres. Økt forurensning vil gi konsekvenser for kommende generasjoner, men også for dem som
allerede i dag kjenner klimaendringene på kroppen.
Det har tatt mange år å bygge opp den norske oljeindustrien. Dette har gjort Norge til et kompetansesenter for moderne offshorevirksomhet. Men aldri har medaljens bakside vært mørkere enn nå: Vår
spesialisering på oljeteknologi har gjort oss til et foregangsland i å slippe ut klimagasser. Den har også gjort oss blinde for hvilke andre områder vi kan være ledende på. Den samme type
teknologiutvikling vi har bidratt med innenfor oljesektoren, kan vi være med på å skape i fornybarnæringa. Norge har så mye mer å bidra med enn teknologi som forårsaker klimaforurensning. Problemet
er at oljeindustrien ofte har førsterett på de kloke hodene. Skal vi løse klimakrisa, er vi avhengige av at flere velger de framtidsretta yrkene. Da må dagens studenter få bryne seg på fornybar
teknologiutvikling. På den måten kan vi som er unge i dag være med på å skrive siste kapittel av det norske oljeeventyret. Gi oss mulighet til å utvikle en klimavennlig framtid for Norge!
Ei omstilling fra det fossile til det fornybare Norge vil ta tid. Det vil kreve at vi tør å satse på og investere i nye prosjekter. Omlegginga vil bety at vi må fjerne skylappene og se at det finnes
andre veier framover enn olja. Ja, vi må gå bort fra det vante og det trygge. Men er det noen som har forutsetning for å klare nettopp det, så er det oss. Vi har pengene, vi har de kloke hodene. Alt
som mangler, er viljen.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.