Orkla har solgt Elkem til Bluestar, som er deleid av den kinesiske stat. Og dermed glefset den hurtigvoksende dragen i øst i seg et stykke norsk industrihistorie. Ta debatten på Nye meninger
Forrige uke var kinesernes visestatsminister Li Keqiang i Spania for å inngå foretningsavtaler til en verdi av 45 milliarder kroner. Den kinesiske utsendingen lovte også å kjøpe opp statsgjeld i det kriserammede landet. Lignende avtaler er inngått med Helles og Portugal, to andre europeiske land som har blitt hardt rammet av finanskrisens etterspill.
José Ignacio Torreblanca ved European Council on Foreign Relations sa da til Dagsavisen at EU for bare fem-seks år siden så på Kina som et u-land, og sendte utviklingsbistand dit.
- Nå er det opplagt Kina som er den sterke parten i forholdet, i hvert fall når en ser på den økonomiske siden av det, sa Torreblanca.
I Europa er det særlig høyteknologisk industri og kompetanse som vekker kinesernes interesse.
Og i dagble altså en del av norsk industrihistorie del av dette bildet, da selskapet Bluestar, der den kinesiske staten sitter med 80 prosent av eierandelene, kjøpte opp Elkem.
Bør vi skjelve i buksene? Eller er frykten ubegrunnet? Er salget en naturlig følge av utviklingen i verdensøkonomien, der nye samfunn endelig løftes ut av fattigdom og inn i senmoderniteten? Eller viser den at vi, og resten av Vesten, er drevet på defensiven? Er det egentlig noen grunn til å tro at kineserne er mindre langsiktige og mer kyniske eiere enn Orkla eller andre norske selskap?
Hva mener du? I dag vil vi ha kommentarer og innlegg om Elkem-salget og vårt syn på Kina som en gryende økonomisk stormakt.