Uansett hvor mange ganger Ap gjentar at valget står mellom økt velferd på den ene siden og skattelette på den andre, blir ikke budskapet mer riktig.

Velferdspolitikken er en del av Høyres sjel. Nå som vi er store på meningsmålingene er Ap redd for at velgerne skal oppdage dette. En av hovedgrunnene til at et flertall nå vil ha Erna Solberg som statsminister er sannsynligvis at velgerne ikke tror på at det er et velferd eller skattelette. Derfor er nå statsministeren opptatt av å forsøke å så tvil om vår velferdspolitikk. Blant annet forsøker han å ta monopol på «den norske modellen», og advarer til stadighet mot at sentrale trekk som små forskjeller i samfunnet vil forsvinne hvis Høyre kommer i regjering. Angrepene er interessante med tanke på at mens Ap sitter i regjering, så har følgende skjedd: Det er blitt satt ny rekord i antall mennesker som kjøper private helseforsikringer, for å slippe den offentlige køen. Det er blitt satt ny rekord i antall mennesker som betaler for røntgenundersøkelser av egen lomme, for å slippe den offentlige køen. Det er blitt flere fattige barn. Paradokset er at den eneste gangen det er blitt mindre forskjeller under denne regjeringen var det ikke på grunn av Ap, men finanskrisen. Finanskrisen reduserte verdiene på børsen. Men arbeidsplassene ble mer usikre. På papiret ble altså forskjellene mindre. Sannsynligheten for at folk likevel opplevde større usikkerhet er stor.

En del av den konservative forståelsen av samfunnet dreier seg om at vi ønsker å unngå et samfunn preget av opprivende konflikter. Store forskjeller bidrar til større motsetninger og mindre forståelse for felles interesser. Relativt små forskjeller er en del av limet i de nordiske samfunnene. Det skal vi holde fast ved, og vi skal holde fast ved de sosiale ordningene som gjør at det er slik. Derfor har Høyre en del standpunkter som det er verdt å minne om: Høyre mener at de som tjener mest, også skal bidra mest til fellesskapet. Høyre mener at helsevesenet skal være offentlig finansiert, og at god behandling ikke skal avhenge av lommeboken. Høyre mener at skolen skal være offentlig finansiert. Høyre mener at rusavhengige skal få mulighet til å bli rusfrie med offentlig støtte. Høyre mener at små forskjeller er et gode også av andre årsaker. Små forskjeller skaper større muligheter for at alle skal kunne løfte seg. Det betyr at vi aldri vil godta at omstendighetene rundt et barns fødsel blir en livstidsdom for sosial og materiell nød. I det samfunnet vi jobber for, er det dine anlegg, evner og interesser som avgjør din fremtid - ikke foreldre, hudfarge, etnisitet eller fødested.

Politikere verken kan eller skal regulere alt. Mange ganger vil reguleringer for å begrense rikdom, bare føre til at flere faller utenfor arbeidsmarkedet og blir fattige. Små forskjeller kan bare opprettholdes i Norge så lenge det store flertallet av nordmenn har en trygg jobb å gå til, som gir en anstendig lønn. For å forhindre en utvikling som i USA, med store lønnsforskjeller, må vi være konkurransedyktige i et internasjonalt marked der arbeidskraften er billig. Her ligger paradokset for den nordiske modellen. For å bevare små forskjeller trengs konkurransedyktige skattebetingelser for næringsliv og gründere. Da må formuesskatten fjernes.

Regjeringen vil gjerne fremstille formuesskatten som en skatt på penger Onkel Skrue har liggende i pengebingen. Sannheten er ganske annerledes. Ett eksempel er Albert Idsøe i Rogaland, eier av en slakterforretning som gikk med over 600.000 i underskudd. Fordi formuesskatten beregnes på bakgrunn av bygninger og varelager, måtte han betale en formuesskatt på rundt 148.000. Fordi han ikke har en velfylt pengebinge måtte han tappe selskapet for egenkapital. På utbytte må det betales skatt, så han måtte totalt bruke over 170.000 for å betale en skatt på 148.000. Dette er kapital bedriften trenger for å gjøre arbeidsplassene trygge.

Det finnes mange eksempler og mange tall som viser hvorfor fjerning av formuesskatten vil bety økt velferd, ikke mindre. Formuesskatt er rett og slett et angrep på norske arbeidsplasser, eid av nordmenn, bosatt i Norge. Fjerner vi den vil arbeidsplassene bli flere og tryggere. For de fleste av oss er en trygg lønn den viktigste velferden vi har.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.