Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Frode Klettum
Innlegg: 1
Kommentarer: 4

Derfor vil dommerne dømme Anders B. Breivik til forvaring

- 1052 visninger Innlegg

Det er mulig å forene motpolene i tilregnelighetsdebatten som ble trykket i Dagsavisens leder den 20. juni med Øystein Helmikstøls kronikk 13. juni. Jeg tror Agnar Aspaas og Terje Tørrissens rapport blir tillagt avgjørende vekt av tingretten.

Min kunnskap i denne saken begrenser seg til å ha lyttet til de meget interessante tv-overføringene fra rettsalen. Sjefsredaktør Arne Strand mener ABBs politiske motivasjon er årsaken til hans terrorhandlinger, jf. Dagsavisen 23. juni. Synspunktet støttes av Lars Gules innlegg i Verdidebatt 23. juni, mens Helmikstøls kronikk støttes av Morten Horns kommentarer til Gules innlegg. Professor Ulrik Fredrik Malt har en tredje forklaringsmodell som underbygger at ABB har asbergers syndrom. Elementer av alle tre årsaksforholdene kan ligge bak Breiviks grusomme gjerninger, men schizofren er han ikke.

For å illustrere at ytterfløyene ikke er så langt fra hverandre, konstruerer jeg et fjerde scenario der Breivik ikke har hatt noen politiske ideologi, skrevet et manifest og bombet regjeringskvartalet. Siden 70-tallet er det utført et femitalls skolemassakre, hovedsakelig i USA og Vesten. De færreste av massemorderne hadde psykiske lidelser, men over halvparten av dem valgte å ta sitt eget liv etter ugjerningene. Mange av ofrene på Uttøya var forsvarsløse skoleelver og studenter. Fellestrekkene hos massedrapsmennene er at de føler seg frustrerte og mislykket, skylder på andre, er grundig skuffet, har brutt kjæresteforhold, mistet jobb og besitter tungt skytevåpen.

Vesten har igjennom de siste 50 årene vært gjennom en sosial endring der familien, gruppen og felleskapet gikk foran individets behov og ønsker, til i dag hvor dette er snudd helt på hodet. Føler enkeltindividet livet meningsløst, kan veien til selvmord være kort fordi ansvaret for andres behov ikke lenger føles like påtrengende. Dessverre synes det som enkelte suicidale ønsker å gjøre desperate og spektakulære selvmord. Voldelige tv-spill kan ha vært en inspirasjonskilde. At Breivik ikke avsluttet sitt liv på Uttøya eller provoserte politiet til å gjøre det, er en ren tilfeldighet, jf Nrk 14.6 kl 16.58.

Dersom mitt hypotetiske scenario hadde inntruffet, ville de færreste hatt noen innvendinger til Husby og Sørheims rapport fordi motivasjonen for drapene ville fortone seg som totalt uforståelige. I ICD-10 side 78 littera (d) angis at vilkåret for schizofreni kan være oppfylt dersom vedvarende vrangforestillinger er «culturally inappropiate and completely impossible». Tørrissen uttalte i retten at «For diagnostikk er det avgjørende at politiske og religiøse ideer ikke skal bli til diagnoser hvis de gir uttrykk for noe med kultur eller subkultur» Nrk 18.6 kl 9.22.

Aktor Svein Holden prosederte i retten på at Breiviks grunnleggende vrangforestilling er at «han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og dø. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke eksisterende organisasjon.», Nrk 21.6 kl 14.17. Psykiatrerne Synne Sørheim og Torgeir Husby og påtalemyndighetene mener dette er «fullstendig umulig». På antydninger fra dommer Arntzen om at visse mennesker faktisk har ansvar for å bestemme over liv og død, som ved dødsstraff og i krigssituasjoner, og at terrorhandlinger kan være ideologisk begrunnet, svarte Sørheim: «Vi tar et enklere utgangspunkt enn dommerne har anledning til å ta. Du må naturligvis ta alle disse forholdene i betraktning. Det har vi veldig forståelse for» NRK 15.6 kl. 14.03. Her overlater hun til retten å foreta en helhetsvurdering som det første sakskyndigparet selv burde ha gjort etter å ha lyttet mange timer til norges fremste terroreksperter. Derfor tror jeg at dommerne kommer til å legge betydelig vekt på Aspaas og Tørrissens uttalelser, som begge faktisk har foretatt en uavhengig helhetsvurderingen.

Aktor Holden la stor vekt på at lederen av psykiatrisk gruppe Karl Henrik Melle angivelig skulle ha sagt at Den rettsmedisinske kommisjon hadde gitt sin tilslutning til at kriteriet (d) «fullstendig umulig» var oppfylt. Holden sa i sin prosedyre at: «slik jeg forsto Melle, så hadde han ikke betenkeligheter med å plassere den grandiøse vrangforestillingen under hatten paranoid schizofreni», Nrk 21.6 kl 14.37. En uke tidligere stilte dommer Lund spørsmål til Melle om kriteriet (d) var oppfylt og Melle svarte: «Der var vi nok mer i tvil om det ville komme inn under definisjonen av bizarre i betydningen av utenkelig», Nrk 14.6 kl. 14.03.

Holden fremhevet i prosedyren at de ikke ønsket å gå inn på hvorvidt de øvrige kriterier var oppfylt, da disse går utenfor kjernen i vrangforestillingen, Nrk 21.6 kl 14.23,. I og med at dommer Arntzen hadde oppfattet kommisjonen slik at de «ikke uten videre hadde akseptert at det forelå bizarre vrangforestillinger, Nrk 21.6 kl 14.38, faller hovedgrunnlaget for aktoratets påstand om at Breivik skal anses utilregnelig bort. De 150 sidene i Sørheim og Husbys rapport om de mer perifere vrangforestillingene, som «dette med at han kan bli grunnlegger av et nytt Wikipedia og far til mange barn [kanskje 5] gjennom en prøverørsordning», jf Holden, Nrk 21.6 kl 14.19, vil dermed isolert sett ikke være avvikende. Å ha høye ambisjoner om å etablere et mediaforetak eller stå til tjeneste ved Rikshospitalets kvinneklinikk som sæddonor for å øke den prosentvise andelen av etnisk norske donorbarn, er ikke sykt.

De 10-20 mill. kroner det årlig vil koste å drifte en egen sykestue med 20 pleiere for Anders B. Breivik på Ila, kunne man heller bruke til stell av reelt syke og eldre som ønsker denne hjelpen. Skulle han mot all formodning bli erklært schizofren, vil han sannsynligvis bli tvangsmedisinert med bl.a. antipsykotika, jf Sørheim Nrk 15.6 kl 9.52. Dette vil i praksis gjøre det nesten umulig for ham å fordype seg i statsvitenskap, juss og sosiologi, noe som kanskje ville hjelpe ham til å møte samfunnet på nytt.

Helge Nilsen
Innlegg: 2
Kommentarer: 165

Håper du har rett

Kommentar #1

er i stor grad enig i innhaldet som Klettum legg fram her. Sitt likevel med eit ubehag då påtalemakta har med sin merkeleg oppførsel prøvd å legge et tungt press på domstolen for å få Breivik erklært sjuk. Det er rimelig opplagt.

Korfor Busch og Qvigstad ønsker å definere Breivik som sjuk, må ein berre undre seg på. Skreiv tidligar ( i går ) et innlegg på NM om akkurat dette. Men i følge det som kom fram i rettsaka og det som Klettum her skriv så vart jo Husbys og Sørheims forklaring av dette mennesket, faglig plukka frå kvarandre gjennom den opne vitneførselen.

Men det uavklarte spørsmålet i denne saka er om det norske rettssvesen vil klare å håndere ei slik sak der enkeltpersonar innan politi og påtalemakt jobbar i det lukka rom med sine uoffisielle agendaer ? Vi snakkar her om ulike band mellom 2 embetsverk begge innan lov og rett, begge tilhørande i Oslo ? Vi snakkar som sagt om ei påtalemakt som av hittil uavklarte grunnar ynskjer å definere ein attentatmann ikkje som kriminell men som "pasient" ? Klettum argumenterer logisk og rasjonellt, men rettsprosessen så langt har ikkje vore prega av rasjonalitet men meir av tvilsom diagnostikk og fagleg inhablitet ?

Det er dessverre situasjonen, så klarer tingretten å komme ut av dette på ein ryddig og fagleg riktig måte så vert eg faktisk overaska.

Frode Klettum
Innlegg: 1
Kommentarer: 4

Kanskje frykt for prestisjenederlag

Kommentar #2
Helge Nilsen – gå til den siterte teksten.

Korfor Busch og Qvigstad ønsker å definere Breivik som sjuk, må ein berre undre seg på.

Sørheim og Husby har foretatt en ren medisinsk vurdering av Anders B. Breivik. Tiltalte er født og oppvokst i Oslo, og hans handlinger må ses på som særdeles avvikende fra norske kulturelle normer og regler. Hadde han derimot vært etnisk pakistaner og medlem av Pakistansk taliban (se Nett-tv 1.11.2011) og reist fra Waziristan i Pakistan til Norge for å begå massedrap, ville dette gitt psykiaterparet grunn til vurdere ham ut fra nettopp denne særskilte kulturelle bakgrunnen.

Terje Tørrissen sa i retten at det er lang rettspsykiatrisk tradisjon for ikke bare å trekke inn pasientens kulturelle bakgrunn før diagnosen bestemmes, men også vedkommendes subkulturelle (herunder religiøs og politisk ekstremisme, samt også lidenskapelige kjærlighetsforhold). ICD-10 er noe uklar hva angår i hvilken grad subkulturelle forhold også skal vurderes ved diagnostiseringen, men det finnes en viss støtte for at dette skal gjøres, bl. a. på side 15: «It therefore seems best for the purposes of ICD-10 to avoid any assumption about necessary chronicity for schizophrenia, and to regard the term as descriptive of a syndrome with a variety of causes (many of which are still unknown) and a variety of outcomes, depending upon the balance of genetic, physical, social, and cultural influences.».

Sørheim og Husby har fra første stund sett det slik at ABBs tanker og handlinger er oppstått ut fra hans eget syke sinn alene, og ikke som et utslag av årelang aktivitet på nettet og søken etter argumenter som støtter hans politiske syn. Når så Den rettsmedisinske kommisjonen aksepteres deres rapport, føler naturligvis påtalemyndigheten seg forpliktet.

Hvis det første psykiaterparet åpent hadde fortalt retten at de selvsagt burde ha trukket inn disse subkulturelle forholdene før de avga diagnosen, ville de med dette erkjenne at de ikke hadde gjort en god nok jobb. De velger isteden en halvgod løsning ved å holde fast på diagnosen, men likevel åpne opp for at retten etter å ha vurdert terrorismeaspektet, kan komme til motsatt resultat.

Den rettsmedisinske kommisjon støtter det første sakkyndigparet, men ikke på hovedkriteriet (d) om at det er «fullstendig umulig», men derimot at han kan lese andres tanker punkt (b), Nrk 21.6 kl 14.23.

Påtalemyndigheten burde ha innsett at Sørheim og Husbys konklusjon er feil og at kommisjonen bare delvis støttet den. Men hadde aktoratet gått inn for tilregnelighet under prosedyren, måtte de samtidig erkjenne at de tok feil da de i utgangspunktet ikke ønsket at sakkyndigpar nr. 2 skulle oppnevnes. Aktor Holden gikk endog så langt at han advarte dommerne mot å skape ny rett da Høyesterett ellers ville kunne sette dommen til side. Dette viser at påtalemyndigheten høyst sannsynlig kommer til å anke dommen dersom Anders B. Breivik erklæres tilregnelig.

Helge Nilsen
Innlegg: 2
Kommentarer: 165

Påtalemakta ville ha utilreknelighet

Kommentar #3

Kva Sørheim og Husby skreiv for å få diagnosene å ende opp med utilreknelighet, var mykje forskjellig. At terroisten skal ha kunne lese andres tankar, er et eksempel på forhold som er meiningslaust i deira argumentasjon. Spørsmålet i forhold til Sørheim og Husby er korfor dei fikk jobben og hvilken kommunikasjon som var i forbindelse med det. At dei skulle ende opp med utilreknelighet var trulig et venta resultat. I denne fasen var både påtalemakt og forsvar innstillt på utilreknelighet, det er det som har skapt denne tildels ugreie situasjonen ved denne rettsaka.

Har skreve et innlegg om akkurat dette, som var lagt ut på NM i går, der kan du hvis du har tid sjå korleis eg underbygger dette.

Limer inn heile innlegget her:

( Kopi av avisinnlegg i Dagsavisens «Nye meninger», pr. 21/22.Aug.2012 ) :

Er 22. juli-rettsaka forsøkt manipulert ?

Korleis kan eg skrive noko slikt og kva meinast i tilfelle med omgrepet « å manipulere »? Sagt på ein annan måte : har enkeltpersonar forsøkt å legge band på rettens arbeid ?

Føresett balanse ikkje til stades

Bakgrunnen for spørsmålet er den bruk av sakkyndige som skjedde i innleiinga av rettsaka. Val av sakkyndige vert slik eg forstår det, gjort etter ein overeinskomst mellom forsvarar og aktorat. Dette er i utgangspunktet gjort for å sikre at ein via partane sine ulike interesser skal sikre balansen og dermed truverde til denne utvalsprosessen. Grunnlaget for dette er at forsvar antakast å bruke sine krefter på å synliggjere det som kan få tiltalte til å sleppe straff mens påtalemakt på vegne av fellesskapet derimot skal sjå til at tiltalte får den straff som gjerningane tilseier. Men kva gjer ein når denne balansen er borte og ein har den svært påfallande situasjon at både forsvar og påtalemakt er innstilt på at tiltalte ikkje skal definerast som kriminell?

Mange seier at rettstaten har klart testen men det er eg ikkje enig i, for det er her at denne rettsaka har gått feil, noko som etter mi meining skuldast åtferda til leiinga i påtalemakta. Ei leiing der sentrale personar av ein eller annan merkeleg grunn som sagt har bestemt seg for at tiltalte i denne saka ikkje skal sjåast på som ein potensiell kriminell, men som «pasient» ? Dette framkjem blant anna av brevet som Lasse Qvigstad publiserte etter framlegginga av den første psykiatrirapporten. Riksadvokaten bekrefta seinare at dei på denne måten hadde ønska å legge band på rettens arbeid i dette spørsmålet. Det er på denne måten at denne rettsprosessen ser ut til å vere forsøkt manipulert, at avgjersle gjort i det lukka rom skulle styra utfallet av denne rettssaka. Det er i seg sjølv ei svært alvorleg sak.

Lite fokus på påtalemakta si åtferd

Ein må her innsjå at det ikkje er sannsynleg at partar, det vere seg i utbyggingssaker eller i rettssaker, vil ynskje å velje sakkyndige som motarbeider deira interesser - spesielt ikkje når partane i praksis sjølve sitt med veto ved val av sakkyndige. Et spørsmål som må stillast er korfor den sentrale leiinga i påtalemakta ynskjer å definere terroristen ikkje som kriminell, men som «pasient»? Denne sentrale problemstillinga har dessverre vore lite drøfta og det er på tide at nokon rettar søkelyset ikkje berre mot forfattarane av den første psykiatrirapporten men også mot oppdragsgjevaren deira.

Har påtalemakta endra rettspraksis og i humanismens namn no vil påstå straffefridom straks det kan framskaffast tvil om utilrekneligheit i ei rettssak ? ..Nei, det er ingenting som tyder på det? Årsaka til åferda til påtalemakta står då igjen med tre forklaringar, slik eg ser det:

- Ynskjer påtalemakta på vegne av seg sjølv, politi og PST å skyve ansvaret for terrorangrepet over på andre, t.d. Norsk helsevesen ?

- Ynskjer påtalemakta å frikjenne det norske ytre høgre med same uttalte politiske grunnsyn som terroristen ?

- Ynskjer påtalemakta å bruke psykiatri som ein måte å påføre menneske straff ?

Eg kan pr. i dag ikkje svare på dette, folk får tenke sitt. Men det er grunn til uro for rettssikkerheita når sentrale personar både innan norsk påtalemakt og det juridiske miljø ikkje har forstått at når etikken sviktar, då mistar jussen sitt fotfeste.Tru det eller ei men det mest aktuelle spørsmål i det utvikla demokratiet Norge anno 2012 er om etterkrigstidas største rettssak er forsøkt manipulert?

Med andre ord: ….kva vil skje med tilliten til norsk rettsvesen den dagen det t.d. skulle komme fram at den første sakkyndigrapporten faktisk viser seg å vere eit bestillingsverk frå påtalemakta?Dette burde uroe mange.

Helge Nilsen, 22. August 2012

Frode Klettum
Innlegg: 1
Kommentarer: 4

Har ingen tro på konspirasjonsteorier

Kommentar #4
Helge Nilsen – gå til den siterte teksten.

Ynskjer påtalemakta å bruke psykiatri som ein måte å påføre menneske straff ?

Da de rettssakyndige ble oppnevnt, var det uklart om forsvaret ville prosedere på tilregnelighet eller utilregnelighet. Først etter at Sørheim og Husby var ferdig med sin judisielle observasjon, ønsket Breivik å bli kjent tilregnelig. Så vidt jeg kan huske hadde han fått negative signaler fra en fange i Sverige som var under medisinering. Mange fanger med utilregnelighetsdom i USA tvangsmedisineres, og pasientene ser på bivirkningene som en stor tilleggsstraff. Det positive med Breivik er at han har god teoretisk læringslyst. Han ønsker å bruke tiden til å lese og skrive. Antipsykotika (nevroleptika) vil gjøre det vanskelig å studere.

Majoriteten i AUF og sannsynligvis også den politiske ledelsen ser nok helst at Breivik straffes.

Det vanlige er å påtalemyndigheten går inn for straff og forsvaret for utilregnelighet. Dette kan ha sammenheng med at fangene (pasientene) vanligvis slipper betydelig tidligere ut i frihet enn om de ble dømt til straff/forvaring. En frisk fange kan selvsagt spekulere på hva som er verst: 5 år på psykiatrisk institusjon under tvangsmedisinering eller 15 år i fengsel. Jeg ser klart poenget ditt med tvangsmedisinering som straff. Men aktor Holden fremhevet under prosedyren at en dom på utilregnelighet vil være det beste alternativet for tiltalte – og det tror jeg han mener også.

Helge Nilsen
Innlegg: 2
Kommentarer: 165

Konspirasjon ? nei det er ein avsporing !

Kommentar #5

Spørsmålet er kva som skjer når to partar er enig og dei skal velge seg sakkyndige, det er ikkje verre enn det ?

Lippestad sa rett ut at han skulle sjå til at fagfolk som han oppfatta som å kunne vere kritisk til utilreknelighets-konklusjonen i den første rapporten aldri ville bli utnevt til evt. nye sakkyndige i denne saka, det skulle han personlig sørge for. Det viser berre den makt som partane har i ein slik situasjon. (Lippestad var altså ikkje likegyldig til utnevninga av sakkyndige - sjøl om sakkyndige sjølsagt alltid må unngå å synligjere standpunkt før ei utnevning i ei sak. )

At påtalemakta var for utilreknelighet stemmer relativt godt med korleis dei har argumentert seinare i saka?. Det er ikkje utenkelig, mange var for psykiatrisk straff / innesperring på livstid tidlig i denne saka. Tilogmed folk i støttegruppa.

At påtalemakta skal ha vært for tilreknelighet slik du meiner, har i hverfall vore umulig å få auge på ? Det er nettop det som er det ganske spesielle i denne saka ? Hadde dei vore for tilreknelighet så har dei hatt mange muligheiter til å vise det underveis ? Dei kunne t.d. vore positiv til ein ny vurdering eller dei kunne synligjort det på et eller anna tidspunkt under rettssaka ? Dei kunne ha synliggjort svakhetene i den første rapporten som er mange både i forhold til det reint faglege samt i forhold til både handsaminga og habilitetsproblematikken med den rettsmedisinske kommisjon ( der Sørheim var leiar for inntil kort tid sidan og Husby er nær kollega med leiaren, Helle).

Breivik har sjøl ikkje vore for utilreknelighet. Lippestad derimot kjørte på utilrekneligheit som strategi frå første dag han fikk jobben ( ref. hans første uttalelse i NRK ). Men då han viste Husby-rapporten til Breivik var det ein svært kritisk Breivik som mottok den. Lippestad fortalte Breivik då at hans utilrekneligheit-strategi ville kunne gje Breivik fleire muligheter i forhold til soning og frikjenning ved legevurderingar etc. Men Breivik var ennå svært kritisk til rapporten, både til dens innhold og dens konklusjon noko som Lippestad etterkvart fortalte media. Lippestad sa til media at han prøvde å overtale Breivik til å følge hans strategi, men til slutt måtte Lippestad resignere og lot seg overbevise av Breivik om at hans holdning til dette spørsmålet var det riktige. Det som skjedde i forholdet omkring utilreknelighet i starten på saka, skjedde i perioden då Breivik var uten tilgang på media.

Kva Holden personleg meiner veit eg lite om, spørsmålet er nok kva hans overordna, Busch og Qvigstad meiner, det er dei som eg set det mest kritiske søkelyset på. Men "Time will show" som dei seier...det vil nok komme ein del forhold fram i lyset etterkvart som tida går får vi rekne med ? men akkurat i forhold til tingrettens sjølstende så håper eg sjølsagt at du har rett.

Frode Klettum
Innlegg: 1
Kommentarer: 4

Ingen manipulasjon

Kommentar #6
Helge Nilsen – gå til den siterte teksten.

Men kva gjer ein når denne balansen er borte og ein har den svært påfallande situasjon at både forsvar og påtalemakt er innstilt på at tiltalte ikkje skal definerast som kriminell?

Av sitatet ditt over, må den forutsetning underforstås at man i dagene etter terroren visste hvilke rettspsykiatrere som ville gå inn for utilregnelighet og hvilke som ikke ville det. Noen statistikk på dette område finnes selvsagt ikke.

Jeg er enig med deg i at Lippestad tidlig i prosessen ønsket at hans klient skulle anses utilregnelig («insane»). De fleste forsvarsadvokater i hans sted ville prosedert på straffritak pga. sykdom fordi det ikke kunne utelukkes at det var mindre enn 80-90 % sannsynlighet for at tiltalte kunne anses tilregnelig.

Det synes som du mener at påtalemyndigheten de første ukene og månedene etter 22. juli 2011 hadde gjort seg opp en mening om at Anders B. Breivik skulle regnes som utilregnelig? Det var jo først etter at Sørheim og Husbys rapport ble fremlagt at det ble klart for dem at de ville prosedere på utilregnelighet. Til tross for at Aspaas og Tørrissens rapport, våren 2012, hadde motsatt konklusjon, synes det nok for meg som om aktoratet under hele rettergangen fortsatt ønsket å prosedere på utilregnelighet. Jeg skrev i min kommentar over at påtalemyndigheten som oftest prosederer på tilregnelighet og straff, men i Breivik-saken har de hatt sine legitime grunner til ikke å gjøre det.

Aktorene Svein Holden og Inga Beier Engh fortalte pressen at de ikke var styrt fra riksadvokat Tor-Aksel Bush hva angikk tilregnelighetsspørsmålet. Selv om du skulle få rett i at Bush og Qvigstad trekker i trådene og overstyrer prosessfullmektigene Holden og Engh, er det likevel vanskelig å få øye på noen "manipulasjon", slik du hevder. At den øverste lederen for påtalemakten har et ord med i laget, er rimelig.

Del dette innlegget: