Hvordan løse floken med for tette bånd når krisen er et faktum?

Dagsrevyen melder i kveld kl 19.07 at Stoltenberg erklærer seg som inhabil når det gjelder hvordan man skal behandle politidirektør Mæland i den videre prosessen.

På grunn av tette bånd er altså vårt demokrati uten øverste leders medvirkning i en særdeles viktig sak.

På bakgrunn av hvordan maktapparatet i Norge er sammensatt, frykter jeg at dette vil bli gjengs i etterdønningene av 22.juli-rapporten.

Når man skal "rydde opp" møter man et nettverk av politikere, embedsverk og andre ansatte som har tette familiære bånd.

Burde man sette ned en politisk uavhengig kommisjon som skal kontrollere at de politiske vedtak iverksettes i henhold til regelverket?

Er Stortinget i stand til å følge opp egne vedtak?

Er Stortingets kontrollkomite egnet som kontrollerende organ?

Saken med Støre viste at Martin Kolberg viste motvilje til kommisjonens arbeid der han selv satt.

Politisk prestisje kan lett bidra til at oppryddingsaksjoner aldri blir ferdige.

Politisk styring betyr ikke at man har politisk kontroll.

En politisk uavhengig kommisjon med sammensettning som 22.juli-kommisjonen, vil kunne etterprøve at vedtak virkelig er satt i gang både når det gjelder politi, helse, utdanning, samferdsel og andre viktige samfunnssaker.

Kanskje er dette innlegget et tegn på at noen ikke har tillit til vårt demokratiske samfunn, men jeg ser nyheter hver dag og frykter at de tette bånd skal true demokratiet.