Jeg håper politikerne tenker verdigrunnlag framfor velgergrunnlag etter dette fallet. Om statsministeren skal bli, kan han ikke kaste ut andre i sin "oppvask".

Har kommisjonen speedet mediene med stein? Nå handler det om å "slå tilbake angrepene" og ta enkeltpersoner. Det er en krigersk holdning.

Korn erstattes av støv som "varemerket" har etterlatt seg. Støvet spres ut med snittende effekt.

"Førstegrøden er Kristus, deretter de som hører Kristus til

Brødre, Kristus er oppstanden fra de døde, som livets førstegrøde blant dem. For som døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. På samme måte som alle dør med Adam, slik får også alle livet tilbake gjennom Kristus, – men hver og en i sin orden: Førstegrøden er Kristus, så, ved hans komme, følger de som hører Kristus til(..) 1 Kor 15.

Redaktør Arne Strand argumenterer sterkt for at Jens Stoltenberg må fortsette som statsminister selv etter den knallharde kritikken av hans regjering i rapporten fra 22. juli-kommisjonen. I det minste bør statsministeren bli sittende til neste valg eller til han eventuelt blir felt av et mistillitsvotum i Storinget. Men har Strand rett? Etter min mening nei. Jens Stoltenberg kan levere inn sin avskjedssøknad til Kongen når som helst og samtidig foreslå sin etterfølger, som gjerne må komme fra sitt eget parti.

Forholdet er at den norske parlamentarismen er meget fleksibel. Statsministre er kommet og gått på høyst ulike måter. Etter 1945 har Arbeiderpartiet skiftet ut sine statsministre tre ganger uten at det har hatt sammenheng med valg eller endringer i den parlamentariske situasjonen. Mest kjent og analysert er stafettvekslingene mellom Einar Gerhardsen og Oscar Torp 1951 og 1955. Arbeiderbladets daværende redaktør, Olav Larsen, har i sine memoarer gitt oss en fascinerende beretning om hvordan særlig det første statsministerbyttet ble gjennomført. Videre ble Odvar Nordli avløst av Gro Harlem Brundtland 1981. Dette skyldtes sykdom, men også en vanskelig politisk situasjon for regjeringen. I alle disse tilfellene var det Arbeiderpartiets sentralstyre som tok de avgjørende og formelle vedtakene som ledet til skifte av statsminister.

I dagens situasjon kan Jens Stoltenberg bli sittende som statsminister så lenge han har støtte i partiets organer, og regjeringskoalisjonen beholder sitt flertall i Stortinget. Spørsmålet er om han vil det selv og om Arbeiderpartiet vil være tjent med det.

Kan noen snart redde disse politikerne og kommentatorene fra seg selv? For det politiske taktikkeri fra både regjering og opposisjon i dette spørsmålet fortoner seg etterhvert som et absurd skuespill på det aller groveste. Dette politiske spillet er en hån mot ofrene og de pårørende, som en dans på deres graver. For det er kun et eneste moment som burde ha betydning i denne diskusjonen, og det er hva alminnelig anstendighet skulle tilsi. Hva AP eller andre kan tjene på det om det blir slik eller slik er komplett uvedkommende.

Dette dreier seg om å ta ansvar.

Hvis man ikke har klart å gjøre jobben sin de siste syv årene er det vanskelig å sansynligjøre at man akkurat nå skal klare å gjøre den jobben man er satt til og ikke har klart å gjøre.

Det er ikke kommet ny informasjon i form av 22-juli rapporten, det den har gjort er å gjøre det offentlig kjent. Jens Stoltenberg sitter i en possisjon hvor det ikke er lov å si at de ikke hadde den informasjonen.

Så hvorfor skal vi tro at etter denne rapporten at han er mer istand til å gjøre jobben han ikke har klart de siste syv årene?

Hvis det ikke er ny informasjon som er kommet til hva er det da som gjør Jens Stoltenberg mer istand til å gjøre jobben sin nå?

Er det noe med Jens Stoltenberg som har endret seg slik at han er mer istand til å gjøre jobben nå, enn han var før?

Etter min mening bør han gå av som statsminister. Nå.

Arne Strand ønsker nok at Jens Stoltenberg blir sittende. Derfor bringer han kun opp ett politisk kaos som resultat hvis Jens Stoltenberg skulle trekke seg.

Det naturlig i dagens politiske situasjon ville vært at en av AP kronprinser hadde dannet en ny rød/grønn regjering.

Ønsker Jens Stoltenberg å bli sittende? Svaret på er vet kun Jens Stoltenberg.

Dette handler kun om moralsk ryggrad og moral og politikk bør aldri nevnes i samme setning.

Om Jens Stoltenberg går av nå, vil Arbeiderpartiet bli knust ved neste stortingsvalg. Stoltenberg har opptrådt klokt og rakrygget helt siden Breivik gjennomførte sine vanvittige terrorhandlinger. Vi bør nå få en rolig debatt om hva som eventuelt sviktet under Breiviks terrorangrep og hvilke sikringstiltak det er rimelig å innføre i et liberalt og åpent samfunn. Bortsett fra at regjeringskvartalet burde ha vært sikret bedre, kan jeg ikke se hva regjeringen har gjort galt (og ansvaret for den sviktende sikringen av regjeringskvartalet deler Stoltenberg med diverse av sine forgjengere). Det var knapt noe krav før 22. juli 2011 om at vi skulle ha helikoptre med skarpskyttere klare til å skyte folk det måtte "klikke" for i løpet av 30 minutter eller liknende.

Faren er at det nå kommer slike krav. Et samfunn med helikoptre med skarpskyttere som er klare til å skyte ned egne innbyggere, er ikke et hyggelig samfunn å bo i, og vi bør tenke oss veldig godt om før vi skaffer oss helikoptre med skarpskyttere, ansetter en mengde folk til å overvåke oss, gir overvåkningspolitiet nye fullmakter og liknende.

Det vi bør prøve å si til hverandre, er at Breivik var en gal person som opererte på egen hånd, at det knapt er noe vi som samfunn kan gjøre for å stanse slike personer, men at sjansen til å befinne seg i nærheten av folk det "klikker" for heldigvis er forsvinnende liten.

Du har selvsagt rett i at skal en statsminister gå av, må hele regjeringen gå av. Dette er et konstitusjonelt spørsmål som bare kan avgjøres i Stortinget. Bra analysert og helt korrekt Arne Strand. Så har vi det politisk- og strategiske: Statsministeren og regjeringen er svekket - det er det ingen tvil om, og du har muligens rett i at det er både "feigt" og unnlatende og forlate ei skute i nød. Som gammel sjøoffiser skjønner jeg det. Men, det er noe med det menneskelige her. Statsministeren var en meget stor statsmann i dagene etter 22 juli- kanskje den største i verden akkurat da. Men, hvis han har vært inne i "Grubbegata`s" unnlatelsesprosjekt, så må han ha ei skrape. Jeg sier ikke at det ikke kunne gått galt for det, men da hadde ikke terroristen kjørt inn i resepsjonen og plassert bomben der! Så til politiet: Vi kan ikke ha tiltro til et politi som unnlater å handle (jeg sikter til de som kom først til Utvika). Hvis vi har fullgode planer, så er det en meget stor menneskelig svikt , og det er helt til topps!. Vi kan ikke vende det andre kinnet til i en slik alvorlig sak. Nå må det holdningsendringer til, og planverket må øves og innprentes. Jeg konkluderer med å støtte dine analyser Arne Strand, men jeg forutsetter at Statsministeren og regjeringen rydder opp!!

Regjeringen bedriver postalpolitikk - den evner å vedta at ting er i orden uten å sjekke realitetene.

En slik regjering skader landet og dets borgere, tilliten er nå så svekket etter denne rapporten kom frem at den bør vudere - hva som er det beste.

Jeg er nok sikker på at den ikke bør få fornyet tillit i 2013, problemet er dog regjeringsalternativet.

Men om valget dog står mellom pest eller kolera, så kan ikke en slik regjering forvente å få fornyet tillit

...at Arne Strand bør bestemme seg. Han sier her: "De rødgrønne hadde trengt en god sak på å slå angrepet fra høyresiden tilbake", og han har tidligere utbasunert at borgerlig side kun går fram pga regjeringens normale slitasje, ikke på grunn av egen politikk.

Er det nå virkelig slik at høyresiden angriper, eller har den rødgrønne flokken falt for egne grep, manglende lederkunnskap, gjennomføringsevne, inkompetanse og udugelighet?

De fleste mener nå at det siste er tilfellet...

Jeg er ingen ekspert på komplekse saker som dette, men lurer på om noen kan opplyse om Njål Kristiansen kan ha rett i dette han belyser i debatten

Rapporten som ryster Norge

Kommentar 83: (...) I dette konkrete tilfellet har ikke opposisjonen flertall og vil måtte gjøre "øvelser" for å skaffe seg dette fra sak til sak. Det er ikke bare et vippeflertall i dag, men en klar majoritet til den sittende regjering.

Som jeg nå har skrevet flere ganger vil det mest opplagte alternativ være at AP bytter ut ledelsen, dvs at statsministeren går, det kommer en ny fra AP, at han velger et nytt mannskap basert på SoriaMoria II og samarbeidsavtalen mellom de tre partiene (...)

Da har statsministeren og AP vist lederansvar, evne til å rydde opp i sin misere og skape nye kort på bordet.

Statsministeren utgår fra den sterkeste gruppen på Stortinget. Regjeringen utgår fra Stortinget og står ansvarlig overfor Stortinget. Stortinget kan fremme mistillit. Hvis denne vedtaes må en statsråd eller regjeringen gå.

I vårt tilfelle må koalisjonen sprekke.

I den forbindelse er det et interessant trekk at småpartiene ikke har hatt noen av de departementene som er direkte berørt av manglende krisehåndtering. For de som er interessert ut over det helt vanlige er Kings Bay en veldig god parallell akkurat nå.

Hvis Stoltenberg har lært av historien lager han ikke noe teater med et borgerlig mellomspill uten flertall, for det har de borgelige lært, men ordner det slik at makten fortsetter direkte slik den har flertall bak seg i Stortinget.

9. september neste år kan alt se anderledes ut (...)

http://bit.ly/Oir1IG

Helt klart. Bra kommentar!

Og Harald Stanghelle oppsummerte langt på vei kjernen av fatalitetene.

Utdrag fra "Den avkledde makten":

"I går snudde Jens Stoltenberg opp-ned på selve definisjonen av ansvar:

Han insisterte på at å ta ansvar var å sørge for at det nå ble handlet, ikke å gå av ved å ta ansvar for alt det som gikk galt, skriver Harald Stanghelle: (...)

Det er en vanskelig diskusjon statsministeren her inviterer til:

For den kan tolkes som at ansvar er noe man tar for det som ennå ikke er skjedd, mens man nullstiller ansvaret for det som virkelig skjedde.

Den praktiske konsekvensen av dette kan være at noen av de som får sterkest kritikk, samtidig er identisk med dem som skal stå for forbedringene.

Spørsmålet i månedene fremover er hvor troverdig dette blir i kjølvannet av en rapport så sterk at den ville felt de fleste demokratiske regjeringer".

http://bit.ly/MZwZeH

Redaktør Magne Lerø hadde også en god betrakning.

Utdrag fra "Stoltenbergs svikt":

"Jens Stoltenberg snakker med alvor og formidler kontinuitet framfor brudd når han kommenterer rapporten. «Takk, for mange gode forslag, de skal vi vurdere nøye og vi har dessuten gjort mye allerede» – omtrent slik høres det ut.

Det Stoltenberg burde sagt, var at han er «sjokkert over hvor ille det var, at han ikke kan forstå at politiet og 22. juli-kommisjonen har så ulike versjoner av hva som skjedde og at det det er behov for en skikkelig oppvask i politiet» – noe i den duren. Istedenfor blir det prat om at beredskapen skal styrkes, vi skal lære og bli bedre."

http://bit.ly/Rda0UU

Sitat:

I trontaledebatten i fjor understreket statsminister Stoltenberg at han hadde totalansvaret for beredskapen, sikringstiltakene, politiet, helsepersonell og alt som ble iverksatt 22. juli. Egentlig sa statsministeren en selvfølgelighet. Men ved å si det på denne måten la han lista høyt og han satte døra for kritikk mot seg på vidt gap. I dag kan vi slå fast at det var modig gjort, men politisk en tabbe. Nå stilles spørsmålet om statsministerens stilling og posisjon.

- - -

Det er nå det gjelder å ha gode og lojale venner. Særlig i politiet eller andre offentlige etater. Kvalifikasjonene må de opparbeide seg ved praktisk læring, dvs. ved årelang prøving og feiling.

Selvsagt er det massemorderen som har skylden for drapene og ødeleggelsene. Allikevell må man vel forvente å ha kompetente mennesker i ledende stillinger. Det er rett og slett ikke holdbart lengre at viktige stillinger og posisjoner går på bekjentskap og partibok og slettes ikke etter kvalifikasjoner og egnethet, 22/7 hadde kanskje vært avverget om PST /Politiet hadde hatt velfungerende organisasjoner , 22.7-kommisjonens rapport taler vel for det meste.

Er det ikke statsministerens ansvar at slike som Killengren, Kristiansen, Storberget med flere var i stillinger de ikke var egnet til?

Det har du helt rett i:

"Folk står i kø for å minne deg om at du mangler jurist- og politibakgrunn?

Mæland: Jeg tror erfaringen min som statssekretær kombinert med min ledererfaring er den viktigste delen av min kompetanse."

http://bit.ly/Sma27Q

http://bit.ly/QBuOz3

Hvorfor er alle overrasket over rapporten? Bildet av politimennene i den skrantende båten, lenge etter at tragedien på Utøya var et faktum, forteller alt.

Tilkortkommenheten blir først et faktum når den skrives ned i rapporten. Oi, svarer samfunnet, kommisjonen har avslørt keiserens nye klær.

Årsaken er økt byråkratisering på alle nivå i samfunnet, innen politi, sykehus, politikk, barnevern, skole, universitet

Alle instanser har ersattet handling med rapportering og flytting av dokumenter. Stengingen av Grubbegata er fortellingen om et dokument som flyttet fram og tilbake gjennom flere år, og fant aldri veien hjem

Sykehuset har rapportskriving og uttalige møter som erstatter det et sykehus skal; møte pasienten og behandle han/henne

Skolen pålegger læreren å rapportere elevenes nivå til staten. Byråkratiske oppgaver hindrer læreren i å gjøre det han eller hun skal gjøre.

Politiet er bundet til kontorene, og har lite bemanning i felten. Politiet kommer først etterpå, og er pålagt å skrive rapport og evalueringer. De er ikke alene om det.

Og etterhvert er det ingen som forstår det som står i dokumentene som flyttes fram og tilbake.

.....er at det minsker arbeidsledigheten.

Fra den dagen Stoltenberg avviste å ta stenging av Grubbegata opp i underutvalget mot fagstatrådens innstendige oppfordring til massemorderen parkerte bombebilen utenfor inngangsdøren går det en sammenhengende rød tråd spunnet av hva 22.juli kommisjonen sier er viktigste aksjonspunkt.

I lys av hvor tungt og omfattende det er å endre holdning for en hel etat så er det ikke filleristing av en psykolog som prioriterer å reise ut av landet for å gjøre hva som her ikke er lov og benytte mesteparten av tiden (så langt) av tiden etter den værste ugjerning vår nasjon har stått overfor etter annen verdenskrig det som er rett medisin.

For at dosereing skal være livgivende og foryenden så må det riste og knake så i politiets ryggrad at ingen kan unndra seg endring og en realistisk virkelighetsforståelse.

Dette har Stoltenberg i sin makt å gjøre - ved å gå av og vise oss alle at det er en grense som er overtrått og ikke kan aksepteres. Det vil være statsmannskunst som ville gå hjem hos nordmenn og gi tillit til at ja det er mulig å skape det samfunn vi ønsker oss og den trygghet som vi savner.

Da kan vi kanksje få en slutt på situasjoner som at en fullt utrustet og trent politi ikke står i vannkanten og ser på båter og folk som setter livet til for å redde medborgere og politimestre som forstår at de skal stå på folkets side og tjene de.

At Strand ikke evner se at for Arbeiderpartiet så ville det være å trygge store velgergrupper som vil få se at stø kurs vil bli et uttrykk med mening i viser kun at hans tenkning er på autopilot og ikke evner ta inn over seg den dynamikk som da utløses med positiv gevinst for Stoltenberg og og partiet er en gave til den borgerlige side. Slik konkurrerer Strand med politiet selv i å distansere seg fra virkeligheten.

At borgerlige partier gjør samme feil og konkurrerer i smålighet og ikke løfter seg opp til det verdigrunnlaget som kommisjonen 1. anbefaling krever er ikke mindre sørgelig!

Så om du nå vil utøve ansvaret du har hatt i årevis Stoltenberg, så innrøm du feilet og utløs en dynamisk dimensjon i vår nasjon sterk nok til at kommisjonens råd får en fair sjanse til å bli gjennomført!

At du vil bli svært populær og annerkjent som en statsmann for jeg heller leve med - for så viktig er den saken for vårt folk statsminister.

Ja, ryggraden er samfunnets søyle. For å bøye seg, må det knake og riste litt. Endre holdning og perspektiv.

Men om ryggen er brukket, trengs det operasjon. Det er diktorens anbefaling.