Og verken Pedersen eller hans rådgivere oppga en gang at "båten" de kjørte rundt med var MS Thorbjørn.

Jeg er helt enig i hva fremgår i sitatet, og det du belyser er noe av det samme jeg skrev i serien jeg viste et grovt og uredigert riss av her inne i debatten "Kommandosoldatene" jeg startet rett etter 22. juli 2011, og sendte 22. juli- kommisjonen.

Men "rettferdiggjøringen" av å fjerne det beste og raskeste fremkomstmiddelet Delta kunne få for i stedet å sikre seg selv, handlet nå en gang om det at Pedersen og hans rådgivere angivelig satt med troen på at skipperen ombord på fergen var en del av "komplottet" - en høyst diskutabel konspirasjonsteori.

Les herunder spesielt innholdet i Del 15 av 23 i serien - Til de det måtte angå - Kommentar 793 på side 40 i "Kommandosoldatene":

http://bit.ly/LrN3Z8

Jeg er rystet over at Eskil Pedersen fortsatt blir beskyttet av media, og ikke minst av 22. juli- rapporten, og fritatt for alt ansvar:

Uakseptabel tidsbruk

"Politiet ga flere ganger beskjed om at de skulle «komme seg i sikkerhet», men gjorde ikke forsøk på å klarlegge hvilken båt vedkommende befant seg i"

http://bit.ly/PeuBX7

Men ingen - INGEN konkluderer med the bleeding obvious at det i aller høyeste grad ville ha vært Pedersen og hans rådgiveres (som også kontaktet politiet) ansvar og plikt å få opp munnen og fortelle HVILKEN "båt" de vitterlig befant seg ombord på, siden MS Thorbjørn er et millitært fartøy - noe Kommisjonen også stadfestet i går.

DE visste mer enn godt nok hvor de befant seg, og måtte ha ønsket at deres kamerater mottok bistand raskest mulig.

Men AUF-lederen oppga aldri denne informasjonen, noe denne artikkelen med direkte sitat fra tapet telefonsamtale viser:

«Dere må komme dere i sikkerhet»

Utdrag: EP: - "Ja, vi er i en båt, eh, nå, men vi er bare noen få, det er mange hundre på øya."

http://bit.ly/JsNeUx

Som jeg belyste i Del 6: "Pedersen og rådgiverene som også var på telefon med politiet, kunne, mens de ventet, ha hatt kommunikasjonen de så allikevel hadde med Regjeringsapparatet i Oslo, som nå ville ha gått ut på å dobbeltsjekke at de politistyrkene som var på vei og i øyeblikkelig behov av overfart med fergen, virkelig var de som de utga seg for!"

Kunne tatt MS Thorbjørn til Utøya

Hadde politiet gjort alt rett og fått MS «Thorbjørn» til Utøya brygge, kunne politiet vært på Utøya kl. 18.00, 27 minutter tidligere, slår 22. julikommisjonen fast.

http://bit.ly/Pe8q1F

En ærlig innrømmelse har som sagt Pedersen gitt, det at han omgående oppfattet rekkevidden av massakren:

Utdrag fra Pressekonferansen: "AUF lar seg ikke true til taushet" (video)

EP: "Jeg opplevde at jeg hørte skudd, og "jeg ble dratt ned i en båt" ganske raskt og kom meg av øya ganske raskt".

(En svært lempfeldig tolkning av den relle kontekst)

Mot slutten av konferansen stiller en reporter spørsmålet

"Når skjønte du omfanget av massakren?"

Pedersen svarer: "Jeg skjønte det med en gang".

http://bit.ly/np9oc6

Dette innbefatter en uomtvistelig viten om at hvert sekund talte for de over 550 gjenværende ungdommene på øya og som Pedersen var leder for (...) EP: - Dette er Eskil Pedersen. Leder av AUF. Eh... Utøya") - som var fanget der sammen med drapsmannen, og at det ville kunne gå lang tid før Pedersens kontakter ville kunne rekke å mobilisere adekvate redningsmanøvre for disse.

For å sette i perspektiv gapet mellom logiske, instinktive versus uforståelige tanke- og handlingsmønstre, viser jeg et utdrag fra den opprinnelige artikkelen som jeg baserte debatten om Kommandosoldatene på:

"Hvor er kommando-soldatene? Det skulle jo vært helikopter her for lenge siden" av 24.07.2011 fra der Djupdal så fergen forsvinne.

Og jeg lurer på - klarte han å oppnå kontakt med noen av de han forsøkte å ringe som befant seg ombord?:

"Djupdal så fergen snu og kjøre vekk fra øya, og tenkte at han måtte komme seg ut dit for å hjelpe vennene sine (...)

Det første jeg tenkte var at vi måtte ha tilbake fergen for å redde folk, og jeg prøvde å ringe folk som kunne være der.

Jeg sprang ned og fant en båt ved en hytte nedenfor busslomma. Jeg padlet ut og klarte å hjelpe to personer inn til land, sier han."

http://bit.ly/nW2dRa

Når dette er det aller første som renner Djupdal i hu - så er det jo fullstendig ubegripelig at ikke i alle fall en AUF-leder, hans to politiske rådgivere, en matros og en kaptein, SAMT toppledere i Regjeringsapparatet på land - evt. Statsministeren selv, Stoltenbergs politiske sekretær Fossum Beyer, Erik Øwre Thorshaug, Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre som Pedersen konfererte med, evnet å tenke i samme baner!

Flere av dem har vært på Utøya, og kjenner til fakta om fergen.

For når Pedersen unnlot å informere politiet om at de alle befant seg ombord i øyas sikreste båt, (politiet kunne da i så fall ha bedt dem holde fergen til disposisjon ute på vannet til de kom, og velberget i land så haiket jo Pedersen & co med tilfeldige biler og ubeskyttet rett inn til nettopp politistasjonen i Hønefoss uansett, uten en pansret båt rundt seg som kunne ha bidratt til å verne dem langt bedre hvis politiet nå en gang skulle vise seg å være blandet inn i
"maktovertakelsen av landet") - så briefet han vel uansett de sistnevnte?

"Glemte" han det atter en gang, så ville dette utvilsomt være noe av det første disse selv spurte ham om!

Det er kjent at fergen lå stille og drev på fjorden i nær 30 minutter, og at Pedersen bekreftet overfor flere medier at han ustanselig befant seg i samtaler med flere toppledere!

Man kan således gå ut fra at enkelte av samtalene han førte med disse var særdeles innholdsrike hva angår informasjon og instrukser vedr. forslag til handlinger de kunne foreta seg i den akutte daværende situasjon.

Aktørene i Oslo visste at det mest sannsynlig ikke dreiet seg om noen maktovertakelse av landet - lik som politiet - som på sin side tidlig hadde forklart Pedersen at gjerningsmannen bare var UTKLEDD i politiuniform.

Og når politiet attpåtil bare rådet Pedersen til å komme seg unna helt uten reservasjoner eller stilte noen "mistenkelige" oppfølgingsspørsmål under samtalen som kunne oppfattes som "lokalisering av hvor han befant seg", så er det meget underlig at det selv da ikke ringte noen klokker hos en mann som nettopp hadde bedt politiet om å sende egne "korrupte" styrker over til de 555 ungdommene som befant seg igjen på øya!

Dette, mens de selv satt på informasjonen om at "to politimenn til" ville reise ut til øya!

Holdt det da virkelig ikke for Pedersen & co å vite at det i så måte ville dreie seg om at hele tre gærninger ville delta i massakren?

Var det logisk at han med denne viten i bunn mente det var lurt å ringe "fienden" for å tilkalle enda fler?!

Og inne i den ville konspirasjonsteorien stolte utrolig nok Pedersen på og rettet seg etter en eneste anbefaling:

Politiets - "fiendens" uttalelse om at "de måtte komme seg vekk!"

Makteliten som var i telefonisk kontakt med Pedersen bør ha hatt i tankene 564 barn og unges beste, og øyeblikkelig vurdert hvilke nærliggende tiltak som ville være mest hensiktsmessig å iverksette for raskest mulig å få berget flest liv - m.a.o hvilke redningsforanstaltninger nærmest øya som kunne bidra til øyeblikkelig evakuering.

Fergen må ha vært et førstevalg! (...)

Personene på øverste plan som Pedersen m.fl. konfererte med når de befant seg på fergen, kunne således ut fra ren logikk ha gitt instrukser om at den skuddsikre fergen måtte vente nær Utøya om mulig, slik at den straks ville bli operativ for politiet som var tilkalt!

At disse på generelt grunnlag ikke var innblandet! (...)

Unødvendig vil det være å understreke at en av alle de som Pedersen & co samtalet med - Jonas Gahr Støre - er Norges Utenriksminister, hvorav tidligere erfaring og utdannelse blant annet innbefatter at han har vært Spesialrådgiver ved Statsministerens kontor, og at han ble uteksaminert fra Marinens befalskole OMA III ved Sjøkrigsskolen i Bergen (1979-1981)

Ingen av dem tilhører verken den "gemene hop" eller den ureflekterte hysteriske saueflokk.

Det er de som skal holde hodet kaldt når det virkelig gjelder!

De innehar evnene som skal til for å analysere særdeles komplekse samfunnsforhold foreta gode beslutninger generelt i fredstid, og være de makthavere som folket kan sette sin lit til når landet blir utsatt for fare.

Støre blant fler, kunne også ha anmodet om at de holdt fergen på vannet i egnet posisjon som gjorde at politiet raskt kunne rekvirere denne.

Det hele dreiet seg om å få stanset nedslaktingen av de gjenværende ungdommene øyeblikkelig!

Men de fikk etter alle solemerker ikke denne beskjeden.

Jeg vil tro - heller tvert imot!

MS Thorbjørn kunne blitt en stor ressurs

http://bit.ly/OVBybM

I gjen er Horntvedt i gang med sin "research".

Nå er det Skipperen/Vaktmester (i rapporten) og Eskil Pedersens feil at Polititiet ikke fikk opplysninger som klargjorde hva slags båt de disponerte.

Her er det som framgår av kommisjonens rapport: S. 110 ff og særlig side 134 til 135

"7.10 Ressursene som ikke fant
hverandre

Kommisjonens gjennomgang viser at politiet ikke
evnet å sikre seg gripbare båtressurser og koordinere
egne mannskaper godt nok. Dette skyldes
flere forhold, deriblant fravær av felles kommunikasjonsplattform
og mangelfullt politiarbeid. I det
følgende gjennomgås eksempler på dette.
Fergen MS Thorbjørn har kvaliteter som
gjorde den godt egnet som aksjonsbåt. Båten er
opprinnelig et militært fartøy med kapasitet til å
forflytte en stor mannskapsstyrke med utstyr og
biler. Tre innringere med tilknytning til denne
båten var, uavhengig av hverandre, i kontakt med
politiet i akuttfasen. Politiet evnet ikke å avdekke
båtens potensial og at den var tilgjengelig.
Første gang var da skipperen ringte AMK og
kl. 17.24.26 ble viderekoblet til politiets nødtelefon
som første melder. Selv om operasjonsleder registrerte
at vedkommende hadde tilgang til båt, ble
dette ikke fulgt opp med avklarende spørsmål.
Det skal her tilføyes at denne samtalen ikke la til
rette for informasjonsinnhenting fra politiets side.
Andre innringer var AUF-lederen, som
kl. 17.28.40 ringte og opplyste at AUFs sommerleir
på Utøya var under angrep, og at han var i en
båt sammen med andre. Politiet ga flere ganger
beskjed om at de skulle «komme seg i sikkerhet»,
men gjorde ikke forsøk på å klarlegge hvilken båt
vedkommende befant seg i.
Dersom MS Thorbjørn hadde blitt sikret som
ressurs i denne tidlige fasen, kunne politiet dirigert
den til Utøya brygge landsiden da dette ble
besluttet som oppmøtested. I så fall hadde P-30
hatt mulighet til å ta seg direkte over til Utøya da
de ankom til oppmøtestedet kl. 17.52. Politiet
kunne da vært på øya cirka kl. 18.00. Alternativt
kunne D-36 – som passerte nedkjøringen til oppmøtestedet
om lag kl. 18.01 – tatt seg over
sammen med P-30 og vært på øya cirka 18.05.
Båten ble senere uttrykkelig tilbudt av en person
som skipperen oppsøkte etter å ha kommet i land.
Dette skjedde på politiets nødtelefon kl. 17.58, men
av tekniske grunner gikk samtalen til SBPD. Båten
var på dette tidspunkt operativ, og innringeren
befant seg på båten sammen med skipperen. Ifølge
innringeren var formålet med henvendelsen å stille
båten til politiets disposisjon. Han opplyste derfor at
de befant seg cirka én kilometer fra Utøya med den
«store båten som frakter biler over til Utøya», og
spurte om de skulle komme bort til Utøya landsiden
med båten. Innledningsvis forsto ikke operatøren
innholdet i meldingen. På konkret spørsmål om hva
han kunne hjelpe med, svarte innringeren at han
hadde en stor båt som kunne transportere mannskaper
over «… hvis det er behov for det». Operatøren

Note 120 Kommisjonens konklusjon underbygges av patruljens faktiske
handlinger og støttes også av deres forklaringer. Forklaring
P-30 A 15. november 2011: Det var ikke ved noe
tidspunkt uttalt som en opsjon at de skulle gå til øyeblikkelig
aksjon. Dette var aldri blitt uttalt til dem og heller ikke
noe de forhåndsplanla i bilen. P-30 A forklarte oss at han
hele tiden opplevde at noen hadde en plan om å ta seg over
etter å ha satt ut politibåten. P-30 A fortalte også at han følte
trygghet ved at Delta var involvert, da de var bedre trent og
bedre utrustet. Han sa at han skulle holde «styr» på øya og
ta imot de overlevende og eventuelt se om noen reiste fra
øya. Han sa han var veldig fokusert på øya, og at det kunne
være derfor han ikke registrerte om det var båtaktivitet ute
i fjorden, annet enn «Reiulf».
Figur 7.20 MS Thorbjørns og «Reiulfs» rute fra
Utøya.
«Reiulf» markert med rødt.
Kilde: Kommisjonens analyse. Estimert ankomst Bråten cirka
kl. 17.34.
NOU 2012: 14 135
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 7

sikret seg nummeret til vedkommende. Siden operasjonssentralen
i SBPD ikke kunne få kontakt med
operasjonssentralen i NBPD, var det ikke mulig å
viderebringe denne informasjonen. Hadde båten
blitt rekvirert da, kunne den ha vært på Utøya
brygge landsiden cirka kl. 18.10. På det tidspunkt
var seks enheter fra BT ankommet til området.121
Første enhet fra BT, patrulje D-36, var nede på
Utvika Camping kl. 18.05.122 Patruljen var klar til
å gå til aksjon, men visste ikke hvor de var, verken
i forhold til Utøya eller oppmøtestedet, som
aksjonsleder hadde angitt til Utøya brygge landsiden.
Patruljen har forklart at det derfor ikke var
naturlig for dem å spørre etter båt. En av båtene
som senere kom aksjonsstyrken til unnsetning da
politibåten havarerte, ble imidlertid klargjort på
campingens kaianlegg da patruljen befant seg på
campingplassen (se også figur 7.15)."

At Skipperen og Pedersen hadde et uklart presisjonsnivå under flukten, og vel så utsatt for beskytning som den første politipatruljen er forståelig. At de kanskje forutsatte at Politistasjonen var såpass informert om hva Utøya var, at de enten måtte vite, eller visste at Utøya disponerte større båter, er en annen side.

Det som er klart er at vennen til SKipperen da han ringte fra Braaten tydelig klargjorde hva slags båt de disponerte, uten at Søndre Buskerud aksepterte det tilbudet.

Det som er klart er at forskjellige politienheter fikk tilbud om båthjelp, kunne rekvirert det.

Mest slående er bilen fra Beredskapstroppen som snur på Utvika camping, uten å sjekke hvor de var.

AT Horntvedt også klarer å få vridd ut av seg følgende:

"handlet nå en gang om det at Pedersen og hans rådgivere angivelig satt med troen på at skipperen ombord på fergen var en del av "komplottet" - en høyst diskutabel konspirasjonsteori."

Det kunne være av betydning at Horntvedt dokumenterer dette. Men som vanlig kommer hun ikke til å gjøre det. Hun er forblindet av sitt eget hat? Hun allene vite.

Kanskje en nøye gjennomgang av Granskingskommisjonens rapprt viser at det hun bringer til torgs her og tidligere er basert på løgn og spekulasjoner.

Jeg synes Jeanine Horntveds "research", som Kristian Fjeldsgård fnyser litt av, er ganske interessant.

Det er jo utvilsomt nokså svakt, for ikke å si utilgivelig ubetenksomt, at ingen kom på å bruke MS "Thorbjørn" som landgangsfartøy for polititroppene til Utøya. Hvorvidt dette var en alvorlig ledersvikt må absolutt kunne diskuteres. Hvorfor kom f.eks. kapteinen på MS "Thorbjørn" ikke selv på sitt ansvar?

For min del har jeg så langt forsvart Eskil Pedersen, fordi han og de andre der, absolutt var i livsfare. Men samtidig kryper det frem fakta og enkeltheter om hans handlemåter, som setter ham i dårligere lys.

Det skulle vært interessant å vite hvem som utløste konspirasjonshysteriet hos ungdommen på øya: Om at det var tale om flere terrorister? Av en del uttalelser vi har hørt fra andre vitner på Utøya 22. juli 2011, var det endog noen som mente terroristen måtte ha hjelpemenn blant dem.

Horntvedt skriver at Eskil trodde kaptein eller mannskap på MS "Thorbjørn" kunne være i ledtog med drapsmannen. Det er første gangen jeg leser/hører om dette. Er dette uomtvistelig rett?

At det settes søkelys på AUF-lederens utøvelse av sitt lederskap, er ikke minst på sin plass, fordi han i neste nå kan være blant kadrene til større politisk ansvar og lederposisjoner i Ap eller for Staten Norge. Dessverre ser det ut til at det der befinner seg flere som bør få sitt kompetansenivå diskutert.

Ovenstående viser klart hva Horntvedts "research" innebærer. Hun slenger ut av seg påstander som ikke har rot i virkelighet. I denne sammenheng etter min mening en klar løgn om at Eskil Pedersen var mistroisk til Skipperen. Forøvrig den samme som i raporten kalles Vaktmester og som ringte 17.24.26 viderekoblet til politiet fra AMK. Som det lakonisk sies i raporten tok ikke Operasjonsleder denne henvendelsen alvorlig i form av oppfølgende spørsmål. Det samme gjelder Pedersens henvendelse ca 4 minutter senere og vennen til Olsen (Skipper og Vaktmester) omkring 1758, sitat fra komisjonen:

"Båten ble senere uttrykkelig tilbudt av en personsom skipperen oppsøkte etter å ha kommet i land. Dette skjedde på politiets nødtelefon kl. 17.58, menav tekniske grunner gikk samtalen til SBPD. Båtenvar på dette tidspunkt operativ, og innringerenbefant seg på båten sammen med skipperen. Ifølge innringeren var formålet med henvendelsen å stillebåten til politiets disposisjon. Han opplyste derfor at de befant seg cirka én kilometer fra Utøya med den«store båten som frakter biler over til Utøya», og spurte om de skulle komme bort til Utøya landsidenmed båten. Innledningsvis forsto ikke operatøren innholdet i meldingen. På konkret spørsmål om hvahan kunne hjelpe med, svarte innringeren at han hadde en stor båt som kunne transportere mannskaperover «… hvis det er behov for det»."

DA blir Horntvedts overskrift i #1 "De presiserte aldri at de befant seg ombord i et millitært fartøy!" ren løgn. Og det skriver hun etter at rapporten er lagt fram.

Videre sitat: "Operatøren sikret seg nummeret til vedkommende. Siden operasjonssentralen
i SBPD ikke kunne få kontakt med operasjonssentralen i NBPD, var det ikke mulig å
viderebringe denne informasjonen. Hadde båten blitt rekvirert da, kunne den ha vært på Utøya
brygge landsiden cirka kl. 18.10."

I likhet med "den gule lappen" i Oslo klarer altså ikke operatørene å gripe fatt i det vesentlige.

Det er vesentlige opplysninger og vesentlige innsatsmidler som forblir ubrukt.

Det samme gjelder den tidligere tjenestemannen i BT som var førstemann på Utøyabrygga, han "så ikke" båtene som lå 450 meter bortenfor i havna til Utvika camping.

Eller BT patruljen som snur på den samme campingplassen.

Dette er mennesker som er trenet til å reagere på slike hendelser. Disse menneskene opptrer som tafatte nek, og evner ikke å gjøre jobben sin.Det samme gjelder det såkalte oppmøtet på Storøya brygge.

Til konspirasjonsteoriene: Da Breivik ble brakt over til Utøya så uttalte han at det kom flere tjenestemenn fra PST.

Det var bakgrunnen for Eskil Pedersens redsel for en mer vidtfavnende konspirasjon, og for at de i utgangspunktet ikke dro over til brygga.

Det ryktet kan ha bredt seg på Øya, men mer sannsynlig er det folk som ser "skudd allesteder".

Imidlertid var det ikke noe sted i sambandet innen politiet snakk om annet enn en gjerningsmann. (Igjen i følge kommisjonen)

Jeg kunne stillt Stenkjær dette spørsmålet: Skulle Eskil Pedersen, i ettertid kjendt som et uttalt mål for fascisten, stillt seg opp på brygga , sendt MS Torbjørn over til brygge på landsida, og latt seg skyte?

Ja eller nei?

Ja det er riktig og etterprøvbart, og i serien Til de det måtte angå, belyser jeg nettopp dette i Del 15 av 23 - herunder referanser til avisartikler

Har "den jevne mann i gata" - Inge Kristiansen, klart å slutte det fullstendig åpenbare som flere av landets fremtredende toppledere i plenum aldri klarte å kløne seg frem til når landet ble rammet av katastrofe?

Forstå meg rett her - Det er ikke sannsynlig!

(Og her mente jeg selvsagt at Kristiansen i så fall måtte være mer intelligent enn 7 toppledere som styrer landet vårt tilsammen - hvilket er meget mulig :) men uttalelsen var altså ironisk, fordi lederene så meget vel var klare over hva de beordret - se min forrige kommentar).

Hva som derimot kan synes som reelt, er at ordre om bare å dra vekk med fergen vitterlig BLE gitt dem under en eller fler av telefonsamtalene med Regjeringsapparatet i Oslo, beskjeder Pedersen & co ønsket - eller ble bedt å verne om.

Herunder kan deres andre fase av angivelig paranoia ha blitt kreert.

Utdrag fra art: "Dette skjedde 
på MS «Thorbjørn» "

"Det er nå kapteinen får en idé.

Ifølge avhør skal han ha fortalt i båten at han kjenner noen i nærheten som har tilgang på våpen.

En brannmann eller en i PST.

Han ringer denne og ber ham komme på brygga på Skoglund, nær Storøya, der båten etter ca. 30 minutter legger til land.

Tror PST står bak

Da en av AUF-rådgiverne i båten hører dette, blir han reddere.

Han hører, ifølge avhør, «PST» og «møt med våpen» og blir paranoid.

Han tror nå at kapteinen er en del av komplottet, og at alle nå blir drept.

Han hvisker frykten sin til AUF-lederen og hans rådgiver.

AUF-lederen sier i avhør at de ikke kunne stole på kapteinens kamerat, hvis han var fra PST."

http://bit.ly/JfkVVT

Her har altså både Pedersen og en eller begge av rådgiverene hans samtalet med ledere i Oslo i forkant, og fått bekreftet at en maktovertakelse av landet ikke en gang ville være et tema.

Skipperen var til alt overmål samboer med "Mor Utøya", og innehadde således gjennom henne, en tillitsposisjon av ukrenkelig rang.

Det skulle være bortimot menneskelig umulig for om så en eneste person i dette landet - langt mindre for hele tre personer som befant seg ombord på fergen og hadde årelange kjennskap til skipperens integritet, å klare og trekke den konklusjon at nettopp han - som attpåtil hadde barn som befant seg igjen på øya og nettopp hadde vært vitne til mordet på samboeren (hvilket de andre ombord også visste om), plutselig skulle kunne "være en del av "komplottet"!

Men Pedersen og den andre rådgiveren gikk angivelig rett i baret, og stolte ukritisk på "den første" rådgiverens teori rundt det komplette vanvidd!

Alle tre skal da ha øyeblikkelig ha klart å dra følgende slutning - at den hardt rammede mannen som så raskt hadde brakt dem vekk fra rovmorderen på øya, hadde som hovedmisjon å bare "leke litt med dem" for så å overlevere dem til en fiende som av en eller annen grunn ville ha stor fornøyelse av å drepe dem på landsiden! (...)

Pedersen kunne - om ikke annet ha nedstemt skipperens forslag om å ringe sine kamerater, og forklart at det ville være bedre vente på politistyrkene midt på vannet for at denne kunne bringe raskere bistand over til de gjenværende ungdommene på øya.

Det er ikke troverdig at "landets største politiske talent" går totalt i koma og viser seg fullstendig tapt bak en låvedør!

Han kunne om så tvunget skipperen til å holde fergen der de var, til Delta ankom (...)

http://bit.ly/LrN3Z8

Så registrerer jeg at Fjeldsgård igjen begår grove brudd på retningslinjene - bl.a bevisst spredning av usannheter (som ifølge NMs regler ikke tolereres), han trakasserer og kommer med beskyldninger uten rot i virkeligheten.

Hva annet kan han gjøre enn å gå til personangrep: "Hun er forblindet av sitt eget hat" når han vet at egne forsøk på å plante falsum vil falle til jorden hvis han ikke klarer å avlede oppmerksomheten med sjikane, mistenkeliggjøring av den andre part og iherdig manipulering av fakta.

Personlig ignorerer jeg ham, det blir jeg nødt til når debattledelsen ikke har vett på å utestenge ham selv om han gjennom flere måneder var en av de ivrigste pådriverene for å sabotere diskusjonen "Kommandosoldatene" og kom med flere personangrep enn jeg kan telle.

Fjeldsgård avslutter:

"Jeg kunne stillt Stenkjær dette spørsmålet: Skulle Eskil Pedersen, i ettertid kjendt som et uttalt mål for fascisten, stillt seg opp på brygga , sendt MS Torbjørn over til brygge på landsida, og latt seg skyte?

Ja eller nei?"

- Ren dumskap som jeg håper at ikke vil bli fulgt opp, da dette er velkjent (generell) retorikk for å avspore fremdrift i debatter man ikke ønsker videre utredning av.

Du vet jo svaret idet du stiller meg dette spørsmålet, så hvorfor spørre?

Såvidt jeg forsto deg, vet du at Eskil Pedersen var ombord på MS "Thorbjørn". Og båten lå etter sigende en kilometer fra Utøya (?)(- ev. fra bryggen på landsiden). Hvem har i det hele tatt tenkt seg at båten skulle gå tilbake til Utøya med Eskil, så han kunne bli skutt? La meg slippe sånt nonsens en annen gang.

Horntvedt. I ditt innlegg #1 3 avsnitt skriver du følgende:

"Men "rettferdiggjøringen" av å fjerne det beste og raskeste fremkomstmiddelet Delta kunne få for i stedet å sikre seg selv, handlet nå en gang om det at Pedersen og hans rådgivere angivelig satt med troen på at skipperen ombord på fergen var en del av "komplottet" - en høyst diskutabel konspirasjonsteori."

I de henvisninger du kommer med er det uttalt en redsel for at Skipperens kamerat "en brannmann eller PST" kanskje kunne være en del av "konspirasjonen" ikke skipperen som du uttrykkelig skriver i det jeg siterer deg på.

Altså er det du uttrykker i sitatet løgn (mine uthevelser)

Nå har vi, om ikke den endelige fasiten, men en del svar.

Horntvedt, du forholder deg fortsatte til sine egne skriverier og de sitater hun har funnet det riktig å henvise til der. Kanskje du burde forholde deg til Gjørvkommisjonen?

Der får vi bevist at Eskil Pedersen, sammen med andre, som var i nærheten av Hovedbygningen etter de to første mordene, kom seg ombord på MS Torbjørn. Ved tre anledninger ble politiet kontaktet, de to første gangene, like før og etter at MS Torbjørn hadde forlatt øya, og på landsida i sekstida.

Tre ganger ble politiet tilbudt, direkte eller indirekte, skyss. Tre ganger unnlot politiet å ta dette ad notam.

To ganger anbefalte politiet dem å komme bort fra øya. I denne sammenheng er det irellevant hva som har blitt anbefalt Eskil Pedersen av andre.

Stort sett har du i din såkalte "research" forholdt deg til aviser, blogger, avisinnlegg etc, mer eller helst mindre etterrettelig. Kunne det ikke være på tide å forholde deg til de som har hatt adgang til førstehånds vitneberetninger?

Det er det Horntvedt i sin research antyder ved sin stadige sitater angående Djuphus og hans håp/beklagelse over at MS Torbjørn ikke vendte tilbake til Øya.

Hennes andre anliggende at MS Torbjørn ikke la seg midt mellom Utøya og landsida som Inge Kristiansen i sin visdom har funnet ut blir noe patetisk i sin etterpåklokskap. Men i og for seg gir vel den våpenekspertens som vitner under rettsaken det beste vitnet: "Jeg vet ikke om skroget til MS Torbjørn kunne motstått skudd fra Breiviks våpen, men jeg ville ikke selv gjort forsøk" (Min gjengivelse)

Forøvrig er det snakk om da båten var på vei bort fra Utøya

De som var på MS Thorbjørn var i panikk og kunne ikke forventes å tenke . Politiet visste ikke om båten. Det ville også vært en uting å be terrorofrene å snu båten for å kjøre tilbake mot det de rømte fra.

Ingen kan altså klandres for at MS Thorbjørn ikke ble tatt i bruk i politiarbeidet. Mennesker i panikk vil ikke tenke slik andre har tid til å tenke seg frem til i etterpåklokskapens lys, og politiet er ikke synske, og jeg synes heller ikke det ville vært riktig av dem å beordre ofre for en terroraksjon tilbake til eller i nærheten av åstedet.

Kjære vene, Jeg har da ikke nevnt noe om å snu båten og dra tilbake til Utøya med terrorofre. Politiet skulle heller ikke hentes på Utøya, men på fastlandet. Og de panikkslagne og traumatiserte ombord, kunne vel da fått gå på land eller bli avløst.(Slik de da også gjorde etterhvert.) Hvorfor de ombord på MS Thorbjørn, som lå ute på vannet ("1 km. unna"?), tumlet med konsirasjonsteorier, mens sivile hjelpemannskaper i sine fritidsbåter, samtidig kom igang med å redde svømmende ungdommer fra Utøya, kan være vanskelig å forstå.

Du hevder at de ombord i MS Thorbjørn var i panikk, men dette er da hverken kapteinen ombord eller Eskil Pedersen enige i? Dessuten, at en kaptein på et militært skip, ikke skulle forventes å tenke i en krisesituasjon, det kjøper jeg ikke. At Politiet ikke visste om båten, enda det er et militært fartøy, er noe av det Politiet får kritikk for, akkurat som det at de første patruljene ikke fant frem, eller ikke oppfattet at det lå flere båter de kunne rekvirert, like ved landingsstedet på fastlandet.

Jeg har lenge før kommisjonsrapporten kom ut, tatt Eskil Pedersen i forsvar her på sidene. Han var selvsagt like redd for sitt liv som de andre ungdommene på Utøya. Jeg har aldri hevdet at han gjorde noen feil ved å dra fra Utøye i MS Thorbjørn. Han var/er leder av AUF, og han gjorde som best han formådde. Han ringte Politiet. Han var uklar i sine angivelser av båtens navn og hvor den var. Men hos politiet spurte man heller ikke, i stedet fikk han beskjed om å komme seg vekk....

Sitatet forsvant fra boksen over, så jeg limer det inn her: "Kjære vene, Jeg har da ikke nevnt noe om å snu båten og dra tilbake til Utøya med terrorofre. Politiet skulle heller ikke hentes på Utøya, men på fastlandet. Og de panikkslagne og traumatiserte ombord, kunne vel da fått gå på land eller bli avløst.(Slik de da også gjorde etterhvert.)"

Så skriver jeg heller ikke det, men "tilbake mot det de rømte fra" (ikke "tilbake til Utøya"). Jeg påpeker altså at bare det å be dem om å snu og kjøre i den generelle retning av Utøya (uten at de skulle til selve Utøya).

Det er helt greit å gå på land eller bli avløst når terrorofrene er klare for det. Men å kreve at de skal gjøre det før de er klare for det er ikke akseptabelt, og her er uttalelsene svært kritikkverdige (og det er flere kritikkverdige uttalelser fra deg som jeg vil gjengi lenger ned).

Du skriver også: "Hvorfor de ombord på MS Thorbjørn, som lå ute på vannet ("1 km. unna"?), tumlet med konsirasjonsteorier, mens sivile hjelpemannskaper i sine fritidsbåter, samtidig kom igang med å redde svømmende ungdommer fra Utøya, kan være vanskelig å forstå."

Det kan umulig være så vanskelig å forstå at mange tanker går gjennom hodet når man har panikk? Det som skjedde på Utøya var jo helt uvirkelig, og når noe slikt faktisk kan skje, hva annet kan ikke skje da?

Jeg synes det er upassende at du sitter trygt foran PCen og snakker nedsettende om folk som faktisk var der, og som måtte rømme fra en drapsmann som skjøt alle han så. Det er ganske spesielt at du kritiserer det at rasjonelle vurderinger du gjør i ettertid ikke ble gjort der og da av de som var ofre.

Det er også merkverdig at du ikke skjønner at en person som er utsatt for et terrorangrep er i en helt annen sinnsstemning enn en person som kommer utenfra og har tid til å forberede seg mentalt på situasjonen. De frivillige hjelperne gjorde en god jobb, men de var ikke i nærheten av å være i samme situasjon som de som faktisk var på Utøya.

Videre skriver du: "Du hevder at de ombord i MS Thorbjørn var i panikk, men dette er da hverken kapteinen ombord eller Eskil Pedersen enige i? Dessuten, at en kaptein på et militært skip, ikke skulle forventes å tenke i en krisesituasjon, det kjøper jeg ikke. At Politiet ikke visste om båten, enda det er et militært fartøy, er noe av det Politiet får kritikk for, akkurat som det at de første patruljene ikke fant frem, eller ikke oppfattet at det lå flere båter de kunne rekvirert, like ved landingsstedet på fastlandet."

Hvorfor mener du kapteinen eller Pedersen ikke er enige i at de hadde panikk? Flere på båten har jo uttalt at de lå på dørken og var livredde.

Jeg reagerer på at du kaller "MS Thorbjørn" et militært skip, som om kapteinen på båten var i militærtjeneste og var klargjort til strid. Han var kun en kaptein på en sivil båt, og ikke kaptein over et militærskip i militær tjeneste.

Hvorfor politiet skulle få kritikk for å ikke vite om båten skjønner jeg heller ikke. For det første lå den på Utøya, og for det andre kan man ikke forvente at politifolk er orakle som vet alt og ser alt.

Når det gjelder båter de kunne ha rekvirert, var dette flere hundre meter unna der politimennene befant seg. Og det var hvis man måler i luftlinje. Skulle de beveget seg dit hadde avstanden blitt atskillig lengre. Det er også sannsynligvis slik at de ikke så båtene, da de hadde andre ting å gjøre (det tok jo kun noen få minutter fra de ankom til de fikk melding om at beredskapstroppen var like rundt hjørnet).

Til slutt: "Jeg har lenge før kommisjonsrapporten kom ut, tatt Eskil Pedersen i forsvar her på sidene. Han var selvsagt like redd for sitt liv som de andre ungdommene på Utøya. Jeg har aldri hevdet at han gjorde noen feil ved å dra fra Utøye i MS Thorbjørn. Han var/er leder av AUF, og han gjorde som best han formådde. Han ringte Politiet. Han var uklar i sine angivelser av båtens navn og hvor den var. Men hos politiet spurte man heller ikke, i stedet fikk han beskjed om å komme seg vekk...."

Og det var riktig gjort av politiet, uavhengig av om man visste hvilken båt terrorofrene var på. Disse ofrene skulle ikke trenge å gjøre noe annet enn å komme seg vekk, og politiet gjorde helt riktig i å ikke legge press på dem til å snu og sette kursen et annet sted enn der de følte var tryggest.

Det er det å utvise et minimum av menneskelighet og empati. Det blir feil å beordre ofre for en terroraksjon til å delta i politioperasjoner. Skal de bidra med noe, må det være på eget initiativ, og det å ikke gjør det er helt greit det også.

Her synes jeg du bommer grovt. Å gjøre feil betyr ikke at man ikke evner å gjøre jobben sin. Men det som er enda verre er at problemene i denne saken stort sett skyldes manglende utstyr og ressurser generelt.

Den gule lappen til operasjonssentralen betyr ikke at de ikke gjør jobben sin, men at de ikke har systemer som fungerer i en krisesituasjon.

Å kjøre feil når man ikke har kart tilgjengelig betyr heller ikke at man ikke evner å gjøre jobben sin.

Det er ikke menneskene som opptrer tafatt, men utstyr og ressurser som står til stryk.

Dessuten er det menneskelig å feile. Hvis det å gjøre en feil gjør en til et tafatt nek som ikke evner å gjøre jobben sin, så finnes det ikke en eneste person i hele verden som er kompetent til å drive med det som er jobben hans eller hennes.

Fra den da fungerende Politidirektør Vidar Refvik ned til det tidligere medlemmet av beredskapstroppen som sto på kaia til Utøya og observerte, ble det vist en ufattelig tafatthet.

At planer for terrorberdeskap ikke ble tatt i bruk fordi Refvik ikke trodde det var en terrorhandling, er så sin sak, men dersom den "gule lappen" hadde fått den oppmerksomhet den hadde krav på, hadde man i alle fall fått avklart at det ikke var noen gasseksplosjon, men en handling utløst av mennesker. Nemlig den uniformerte personen som hadde gått fra Høyblpkka opp mot Hammersborg torg og hentet en varebil med oppgitt nummer.

Da burde det ringt, ikke bare en, men ti klokker i hodet på dem som behandlet denne opplysningen.

Hva inneholdt den bilen, mere gass eller en bombe?

Hvor drar denne bilen?

Oslopolitiet har planer for forsegling av byen eller områder av byen ved bankran. Om ikke annet burde denne planen vært satt i verk. Jeg tror også at disse planene involverer nabopolitikamrene.

Ingen vet om bilen kunne blitt stoppet, men det hadde vært en mulighet dersom ressursene var satt inn på det i stedet for å sikre Oslos politistasjoner.

Hønefoss politikammer får en rekke oppringninger om skyting. Da kaster man ikke bort tid på å innhente tillatelse til væpning, den får man i etterkant eller underveis. Det er det samme tidligere medlemmet av Beredskapstroppen som ble stående på Utøyakaia for å "observere" i stedet for å dra en snau kilometer med bil til båter ved Utvika camping.

At Beredskapstroppen klundrer det til slik at oppmøtet blir 3-4 km fra Utøya pga av manglende kart er jo også et bevis på tafatthet. Det burde være obligatorisk i en utrykningsbil med skikkelige kartverk, ikke bare en mer eller mindre nøyaktig GPS.

I tilllegg: dersom det var så farlig med oppmøte på Utøya-kaia på grunn av mulig beskytning (en begrunnelse som viser seg å være usann), hva da med å lesse 10-11 mann opp i en gummibåt beregnet for 3-4 personer for maksimal hastighet. Et par skudd mot den ville senket den.

Problemet for "Delta" og det hadde vel også vært det for Forsvaret er at de er opplært til å følge opptrukne retningslinjer og "manualer".

Egne tanker og initiativ blir ikke verdsatt, og derfor dukket disse ikke opp 22/7.

At henvendelse om MS Torbjørn blir neglisjert er bare nok et eksempel på at de polititjenestemennene som skulle vært opplært til å handle under stress, og skille ut det vesentlige fra det uvesentlige, ikke evnet det.

Kristian Fjeldsgård's kommentar 14 er noe jeg stiller meg fullstendig bak! - Jeg har i tidligere debatter hatt annen mening enn Fjeldsgård, for å si det mildt, men jeg forholder meg til hva som blir skrevet, ikke om jeg liker/har sympati for den andre debattanten eller ei. Og Fjeldsgård finner støtte for sine klare meninger fra kommisjonsrapporten. Jeg selv har til nå lest alt fra og med starten til kapittel 9. Spesielt kapittel 7, "Politiaksjonen Utøya" er avslørende for de mange feil som ble gjort. Kommisjonen gikk lenger enn det jeg forventet. Jeg var redd for at de ville legge seg på samme linje som politiets egen evaluering - heldigvis gjorde de ikke det! Innholdet i kapittelet var i stor grad allerede kjent, fra diverse medier. Vi ser at en av de avgjørerende tabber var da en fra "BT" (Delta) spør "Kaia ned mot golfbanen?" - Og dette blir forstått av personen ved Hønefoss politistasjon som om at dette var det nye oppmøtestedet. Denne "cluster-fucken" (pardon my french) viser at bruken av betegnelsen "nek", som Fjeldsgård har brukt, er helt på sin plass!

Sitat fra side 127 i rapporten:

"Kl. 17.57.28 ringte vedkommende som tidligere hadde vært operasjonsleder, til D-35. Etter først å ha fått avkreftet sin oppfatning om at BT kom i helikopter, spurte hun om BT kjørte «… ned til kaia». Politibetjenten i BT spurte da tilbake om det ble «… kaia ut mot golfbanen».
Spørsmålet hadde et verifiserende formål og ble stilt slik fordi dette var den eneste kaia vedkommende kjente til i området.85 Operatøren synes på sin side å ha oppfattet dette som en beslutning og unnlot å opplyse at oppmøtested allerede var fastsatt til Utøya brygge landsiden. I stedet henvendte hun seg til operasjonslederen, og sa: «Det er [etternavnet på
betjenten], det blir kaia ned mot golfbanen.»86 Operasjonsleder godtok dette uten videre og
endret dermed oppmøtestedet. Operasjonsleder har forklart til kommisjonen at han på dette tidspunktet ikke visste at det allerede var besluttet et annet oppmøtested, og at han faktisk endret en eksisterende beslutning."

De tre setningene markert med fet skrift viser 3 "nek" i samspill som desverre bidro til forsinkelsen i pågripelsen av gjerningsmannen. Når det er sagt er det verdt å minne om tilsvarende "bidrag" fra P30-A og P30-B, som unnlot å utføre gitt ordre; Skaffe båter til "Delta".

Dette fører meg over til hva Preben Aavitsland skrev i sitt innlegg; Bør Delta delta? Hans poenger er vektige, jeg sier meg enig i hans vurderinger.

Hadde Hønefoss politistasjon's politiansatte visst at MS Thorbjørn faktisk fantes, ville sannsynligvis båten's eksistens blitt sett på som en ressurs. Det at hverken politi-personen som snakket med AUF-lederen etterspurte mer informasjon om hva slags båt han var på eller at AUF-lederen selv på eget initativ opplyste om dette, er noe som slår tilbake på begge personer!

Rapporten skisserer et scenario; Om MS Thorbjørn hadde ankommet campingplassen kunne stålferga blitt brukt av P30-A og P30-B samt de som var i den første "BT"-bilen som kom til campingen. Hadde dette skjedd, ville mange dyrbare minutter ikke blitt sløst bort, slik det faktisk skjedde! Delta-bilen var rett ved campingen (dette har vi sett i videoer som viser at bilen snur), og det tragiske er at denne snu-operasjonen kom som en følge av tabben som beskrevet ovenfor i denne kommentaren, nemlig flyttingen av oppmøtested. - Tragisk!

Det kan jeg ikke si meg enig i i det hele tatt. De gjorde det de kunne i en svært kaotisk situasjon, der selv kommunikasjonsutstyret sviktet fullstendig. Husk at det bare gikk noen minutter fra den første patruljen ankom til de fikk melding om beredskapstroppens ankomst. I denne tiden prøvde de blant annet å anrope en båt på vannet, som reagerte med å styre unna. Det er ikke så veldig mye man rekker på noen få minutter, og spesielt ikke når situasjonen er såpass uavklart.

Når det gjelder den gule lappen har jeg allerede påpekt at det skyldtes utdaterte og dårlige systemer, så jeg ser ingen grunn til å kommentere det noe ytterligere. Husk at også i operasjonssentralen var det svært hektisk, og de måtte løpende ta imot informasjon uten at de fikk noe særlig hjelp av teknologien.

Artig nok bekrefter du det jeg prøver å si om utstyr: "At Beredskapstroppen klundrer det til slik at oppmøtet blir 3-4 km fra Utøya pga av manglende kart er jo også et bevis på tafatthet. Det burde være obligatorisk i en utrykningsbil med skikkelige kartverk, ikke bare en mer eller mindre nøyaktig GPS."

Helt enig. De burde hatt skikkelig utstyr. Men det hadde de ikke. Du innrømmer her at problemene skyldtes dårlig utstyr og ikke tafatthet, men likevel gir du skylden til personene som måtte orientere seg og ta beslutninger uten tilstrekkelig informasjon.

Det er ikke tafatthet når du selv innrømmer at problemet skyldtes manglende utstyr.

Her angriper du altså politifolk fordi de har vanskelige sambandsforhold med dårlig kvalitet på lyden. Det gir ingen mening. En misforståelse som skyldes dårlig samband er da ikke noen til et "nek".

Det vil jeg ikke si er tilfelle. Først legger du alt ansvar for personene på båten på Pedersen, noe som er totalt bomskudd. Så mener du at politiet burde ha beordret dypt traumatiserte mennesker til å sette kursen tilbake mot området de prøvde å rømme fra. Det ville ha vært kritikkverdig. Politiet handlet helt riktig her når de ikke satte krav til ofre for en terroraksjon.