Finansminister Sigbjørn Johnsen varslet i Dagsavisen i går et forsiktig, krisetilpasset statsbudsjett for neste år. Det er måten regjeringen kan møte eurokrisen på. Renta - pengepolitikken - og budsjettpolitikken utgjør forsvarsrekken i kampen mot dårligere tider. Norge kom igjennom finanskrisen i 2008. Vi kan også klare oss igjennom eurokrisen hvis vi holder «stø kurs» som Sigbjørn sier.

Et krisetilpasset statsbudsjett er ikke det samme som et stramt budsjett. Snarere tvert imot. «Stø kurs» betyr at regjeringen skal bruke bremsen i gode tider, men slippe opp i nedgangstider. Når hjulene i samfunnsmaskineriet stanser, må de smøres med offentlige midler. Hvis kjøpekraften synker i befolkningen, må den stimuleres med lavere renter.

Hovedårsaken til krisen i Europa er at alle land kutter på statsbudsjettet. Resultatet er høyere arbeidsledighet og enda mindre inntekter til statskassa. Europa er inne i en ond sirkel. Norge yter ikke noe godt bidrag til avhjelpe den økonomiske krisen ved å stramme til på statsbudsjettet. Vårt beste bidrag er å holde farten oppe i norsk økonomi. Vi har råd til det fordi Norge ikke har gjeld til andre.

Lav rente er viktig for å forhindre en for sterk kronekurs. Kronen har ikke vært sterkere i forhold til euro på ti år. Det bekymrer eksportindustrien. Sett fra Norges Banks side kunne det ha vært ønskelig med renteøkning ikke minst på grunn av den kraftige økningen i boligprisene. Hensynet til kronekursen og industriens konkurranseevne drar i motsatt retning. Så lenge eurokrisen varer, vil vi ha lav rente i Norge. Når finansministeren ber husholdningene ta høyde for renteøkning, ligger det langt fram i tid. På kort sikt skal renta heller ned enn opp.

«Så lenge eurokrisen varer, vil vi ha lav rente.»