Det er ikke i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser at Statsbygg eller andre norske instanser jager romfolket fra sted til sted.
Den norske stat er forpliktet til å bidra til at romfolk som befinner seg i Norge kan bo og arbeide under verdige omstendigheter.
«Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter» gir rettigheter til romfolket og forplikter norske myndigheter. Dette har vært lite framme i sommerens debatt om forholdet til rom som befinner seg i Norge.
«Alle mennesker, også de som tilhører romfolket, har krav på respekt og verdighet», uttaler statsminister Stoltenberg til NRK den 17. juli. Det er selvsagt riktig. Statsministeren og andre statsråder understreker at de medlemmer av romfolket som er kommet til Norge er i samme situasjon som alle andre EU-borgere. «De er enkeltmennesker som skal vurderes som enkeltmennesker», uttaler Stoltenberg. Men med denne formuleringen omgår Stoltenberg en viktig side av saken.
Rom tilhører en nasjonal minoritet. Det betyr at de i tillegg til sine rettigheter som EU-borgere, skal sikres det ekstra vern som «Europarådets rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter» gir dem. Norge ratifiserte konvensjonen i 1995. Det innebærer i praksis at norske myndigheter er forpliktet overfor personer som tilhører minoriteten rom, utover det som følger av regelverket for alminnelige EU/EØS-borgere. Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er konkretisert i St.meld. Nr. 15 (2000-2011) og i tre rapporter til Europarådet om oppfølgingstiltak i Norge. I tredje rapport fra 2010 presiserer departementet at «norsk statsborgerskap ikke er avgjørende for å være regnet som å tilhøre en nasjonal minoritet i Norge.» I samråd med representanter for rom skal norske myndigheter trappe opp innsatsen for å finne egnede løsninger på de særlige problemene rom møter på boligmarkedet, i arbeidslivet og i utdanningssystemet.
Konvensjonen som skal beskytte nasjonale minoriteter i Europa er opprettet for å gi utsatte minoriteter et særlig vern. Rammekonvensjonen har til hensikt å beskytte eksistensen av nasjonale minoriteter i Europa. Dette må ses på bakgrunn av at de nasjonale minoritetenes eksistens har vært truet. Romfolket har vært forsøkt utryddet. Det dreier seg både om fysisk utryddelse i Tyskland under andre verdenskrig, forfølgelse og underminering av deres livsbetingelser og kulturell utryddelse i form av et ekstremt assimileringspress. I Europa blir rom diskriminert og utelukket fra arbeid og andre samfunnsmessige goder. Mange lever i ekstrem fattigdom. Det er for eksempel situasjonen for rombefolkningen i Romania. Rom har status som nasjonal minoritet fordi de på tross av dette, og over lang tid, har opprettholdt et eget språk og en særegen kultur og identitet. Samtidig, og ofte med dette som påskudd, har personer, institusjoner og myndigheter i majoritetssamfunn i Europa utsatt nasjonale minoriteter for grove krenkelser og forfølgelser opp gjennom historien. For å beskytte de nasjonale minoritetenes eksistens, og i særdeleshet beskytte dem mot diskriminering, opprettet Europarådet rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1995.
Norge og cirka tjue andre europeiske stater som har ratifisert konvensjonen, forplikter seg til å treffe egnede tiltak for å fremme full og effektiv likestilling mellom personer som tilhører en nasjonal minoritet og dem som tilhører majoriteten på alle områder av det økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle liv. Rammekonvensjonens artikkel 4, pkt. 2. er særlig relevant i denne forbindelse: « ... det skal tas behørig hensyn til de særegne forhold som gjelder for de personer som tilhører nasjonale minoriteter». Regjeringen oppfyller ikke sine forpliktelser når statsministeren, arbeidsminister Bjurstrøm og justisminister Faremo begrenser statens og andre norske myndigheters forpliktelser til å behandle rom utelukkende som enkeltindivider og som hvilke som helst EU/EØS-borgere i Norge.
Norge har forpliktet seg til å beskytte rom mot enhver diskriminering som følge av at de tilhører en nasjonal minoritet. I konvensjonens artikkel 6 pkt. 3 heter det: «Partene forplikter seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte personer som kan utsettes for diskriminerende, fiendtlige eller voldelige handler, eller trusler om dette, som følge av deres etniske, kulturelle, språklige eller religiøse identitet.»
Når romfolket ikke får arbeid eller noe sted å bo og må ta seg til rette som best de kan, får det selvsagt uheldig konsekvenser. Medlemmer av majoritetssamfunnet bruker dette som påskudd for hatske utfall og angrep på rom. For å beskytte romfolket mot diskriminering bør norske myndigheter treffe tiltak som gir rom tilgang til arbeid og bolig. Myndighetene bør stille til disposisjon steder der rom kan slå leir mens de er i Norge med tilgang til toaletter og dusj. Dette innebærer å ta hensyn til romfolkets særegne situasjon. Samtidig vil dette være meget viktige tiltak for å motvirke diskriminering som følge av at rom må ta seg til rette på egen hånd.
Statsbygg krever at rom som bor i telt ved Sognsvann må ta ned leiren innen 8. august. Statsbygg har anmeldt beboerne til politiet. Hvis leiren ikke er tatt ned innen fristen vil Statsbygg at politiet rydder leiren. Det bor ca. 60 personer i 25 telt i leiren. Det er ikke i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser at Statsbygg eller andre norske instanser jager romfolket fra sted til sted. Den norske stat er forpliktet til å bidra til at rom som befinner seg i Norge kan bo og arbeide under verdige omstendigheter. Staten har et hovedansvar for at statsinstitusjoner, kommuner, etater og andre institusjoner tar behørig hensyn til rom som nasjonal minoritet og treffer nødvendige tiltak som i praksis beskytter dem mot diskriminering.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.