Har statsråd Trond Giske egentlig noe annet valg enn å statuere noen eksempler i forhold til utviklingen på lederlønninger i statlige virksomheter?
Dagens Næringsliv tok forleden for seg lønnsøkningene til 75–80 av sjefene i åtte børsnoterte statseide selskapene. Det var selskapene Statoil, DNB, Yara, Hydro, Telenor, SAS, Kongsberg Gruppen og Cermaq, som ble kikket i kortene, og det viser seg at lederne her har tjent ca 940 millioner siden finanskrisene begynte å gjøre seg gjeldende, jf Dagens Næringsliv.
Lønnsfesten har vært god i andre statlige aksjeselskaperselskaper også, men også innen forvaltningen hvor lønninger ofte overgår lønnen til eksempelvis statsministeren. Hvor er logikken?
Gjennom årene er det blitt brukt som argument at dersom ikke ledere for godt betalt – hinsides alle andre, så forsvinner de til utlandet. Jeg finner det ikke dokumentert at det finnes en slags «børs» hvor norske ledere rangerer på toppen som de mest attraktive lederne i verden – og hvor det lokkes med enda bedre lønninger. Har politikerne som har sluppet løs lønnsfesten blitt lurt? Det beste beviset på det ikke eksisterer en slags børs for ledere er alle de havarerte lederne – som har fått skyhøye lederlønninger under nettopp begrunnelsen «ellers stikker de til utlandet» - som slettes ikke er blitt hentet til utlandet i ettertid.
Statsråd Trond Giske var tidligere i år ute med en advarende pekefinger mot lederlønningene – de signalene er åpenbart ignorert i ettertid.
Markedsliberalisme handler i stor grad om å ignorere politiske signaler og demokratiet generelt og gå sine egne veier, så ingen er vel egentlig overrasket at lederlønningene fortsetter å stige også i krisetider.
Trond Giske har signalisert at han vil kalle inn til oppvaskmøte med statens styreledere, hvor målet er å moderere lederlønningene. Er dette nok et spill for galleriet – eller får vi se realiteter denne gangen?
Undertegnede har i flere ord tatt til orde for at politikerne må ta tilbake styringen, kontrollen og revisjonen på offentlige selskaper og verdier – det er fellesskapets verdier. Fordi om man er en leder, betyr det ikke at man skal grafse til seg den ene millionen etter den andre på fellesskapets bekostning.
Lederlønningene er prisen det norske folk har betalt for innføringen av markedsliberalismen og regnskapssystemene til New Public Management-filosofien. De høye lederlønningene er et resultat av AS-ifisering, etablering av foretak, stiftelser mv som samfunnet har måttet betale for – fordi selskapene dermed er blitt fritatt fra å følge statens lønnsregulativ/ lønnsfastsettelser.
Når lederlønninger har steget med hele 43 % i eksempelvis SAS siden 2009, så forteller om et betydelig demokratisk underskudd i hel- og halvoffentlige statlige selskaper – og det forteller om styrer som er sammensatt med feil personer. Dersom høy lederlønn er målekriteriet for god ledelse/ hva de leverer – hvorfor er ikke SAS da en betydelig overskuddsbedrift?
Mange styrerepresentantene kan ikke helt ha skjønt hvilken oppgave de er satt til på vegne av offentlige interesser – men slik kan det gå med statlige selskaper når man går fra forvaltning over til AS-modellen – og Lov om statens tjenestemenn ikke gjelder lenger for hvordan selskapene skal styres.
De avlønningene som mange av statens egne ledere får - er så langt unna de samfunnsmessige mål Norge og har satt som standard for lønnspolitikk – at man finner knapt ord som kan beskrive det. Lederlønningene forteller i hvert fall om et demokratisk underskudd i statlige virksomheter!
Det påligger Trond Giske et stort ansvar med å understreke en gang for alle at nok er nok – og sette ned foten.
Det er sikkert ikke lett siden en slik politikk vil være i strid med den lønnspolitikken som EU stort sett fører (selv om noen land etter finanskrisen har begynt å kutte også i lederlønninger). Men også i EU skjer det endringer – det er opplyst at i Spania har regjeringen grepet inn og satt ned lederlønninger.
Norsk lønnspolitikk er et norsk anliggende! Om nødvendig må Trond Giske sørge for at en del hoder på rulle – ikke bare ledere – men også styrerepresentanter som ikke helt har forstått sitt ansvar. Det forventes nå at statsråd Trond Giske setter makt bak kravet og jekker ned lederlønningene i flere av de statlige virksomhetene!
Det skal bli spennende å se hva statsråd Trond Giske gjør!