Spørsmålet er om ikke Breivik til slutt gikk ut av Frp mer på grunn av uenighet om fremgangsmåte enn uenighet om mål og om ikke Frp kommer til å dra nytte av 22. juli.
Malcolm X og Martin Luther King var ikke så uenige om målet – men hvordan komme dit var de uenige om. Enkelte i India og Gandhi var ikke så uenige om målet – men hvordan komme dit var de uenige om. Kan vi også si som følger; Breivik og Frp er ikke så uenige om målet – men hvordan komme dit er de uenige om?
Naturligvis har Martin Luther King og Gandhi en annen politisk farge enn Frp – men akkurat som Malcolm X ble en kontrast som Martin Luther King hadde nytte av i den politiske kampen for å vinne terreng, kan en spørre seg om ikke Breivik kan bli en kontrast som Frp får nytte av i kampen for å vinne politisk terreng. Ap hadde neppe nådd dit partiet er i dag om det ikke hadde vært for "ekstremistene på venstrekanten" som ga partiet en mer fordelaktig profil maktpolitisk i samfunnet. Selv Hitler fremsto på sin tid som moderat ved å stille til valg osv.
Spørsmålet er derfor om det ikke fortsatt er en del i Frp som kjente/kjenner Breivik. Han hadde jo helt klart meningsfeller der og har det sikkert fortsatt, selv om det nok er ganske få akkurat nå i Frp som åpent er enige med Breivik når det gjelder fremgangsmåte. Men det er nok ganske mange i Frp som kan finne frem til en hel del felles med Breivik.
Kanskje er det slik at Breivik har slått et slag for Frp? At Frp nå kan komme til makten og sørge for en enda mer umenneskelig politikk, ettersom det meste blekner mediemessig i forhold til Breivik? Og det bare dreier seg om byråkratiske skjemaer og ikke bomber og maskingevær? Og hvordan var det nå med disse konsentrasjonsleirene i Tyskland – de var kanskje mer byråkratisk diskrete enn Breiviks bomber og maskingevær? Ja, når en ikke hører noe særlig, når det ikke er med i den verste mediestøyen, bare handler om lover og regelverk, er det greit?