FrPs Ulf Leirstein skriver 18. juli om en ”invasjon” av rumenske tiggere, dette som en oppfølging av partilederens krav om deportasjon. FrP forblir sørgelig ute av stand til å snakke om svake grupper uten å ty til krigstypenes retorikk.
Hatet som vi har sett bre om seg på internett, hvor rom sammenlignes med ”brunsnegler” og ”søppel” og noen anbefaler balltrær som motmiddel, utgjør for Leirstein ”den såkalte hetsen”. Leirstein hoverer også over at noen ”synes synd på sigøynere”, og spør om vi skal ta oss av millionene av rom og andre som har dårlige kår i Europa.
Dette er det alltid like håpløse, alltid like fiktive argumentet som FrP bruker i stort sett enhver debatt om folk de helst ikke vil ha her – ideen om at de alle står i kø for å komme hit. Men det faktum at vi gir opphold til flere asylsøkere enn FrP ønsker, betyr altså ikke at alle verdens millioner av fordrevne har kommet hit. Og skulle vi komme frem til at vi faktisk ønsker å behandle romfolket med verdighet også i hovedstaden vår, og eksempelvis etablere bedre sanitære forhold enn byens buskverk, vil stadig ikke millioner komme. Det har faktisk noe for seg å vise verdighet til dem man står ansikt til ansikt med også.
Leirstein kjører videre frem det gamle argumentet om ”hvordan noen bare kan komme hit og misbruke våre velferdsgoder”. Men gjør romfolket da det? Eller er det simpelthen den teoretiske muligheten for at noen av Europas fattigste og mest diskriminerte vil få noen slanter fra den norske statskassa som gjør at Leirstein ”får vondt i magen”?
Fattigdom medfører alltid utfordringer. I dette tilfellet er det snakk om en fattigdom som er nært forbundet med flere hundre års usedvanlig brutal forfølgelse av en utsatt etnisk gruppe. Én utfordring er stor: å bidra til å heve romfolket ut av den sosiale og økonomiske marginaliseringen de så lenge har vært henvist til. Én utfordring bør være vesentlig mindre: å møte mennesker på bunnen av samfunnsstigen med respekt og verdighet - herunder snakke om dem som medmennesker, og ikke redusere dem til problemer i opphaussede scenarier.
Mange politikere har nå forstått at den kjølige og tidvis harde retorikken rettet mot romfolket har vært farlig, og ført til noe som har lignet en lynsjestemning. Hvor langt inne sitter den samme, enkle erkjennelsen hos FrP?