Erna Solberg (Høyre) er opptatt av tilliten til politikere for å få bukt med finans- og gjeldskrisene i Europa. Tilliten til politikere kan bare gjenreises gjennom praktisk handlinger og politikk!
Forleden uttalte Erna Solberg (Høyre) at en av de viktigste sakene for å få bukt med finans- og gjeldskrisene i EU er å gjenskape tilliten til politikere. Her har Erna Solberg et poeng – men der
stopper også min enighet med Erna Solberg (Høyres leder), for det å gjenreise tilliten til politikere gjelder langt utover EU-landene.
Skal verden bli et bedre sted for alle, så må tilliten til politikere gjenreises. Og troen på det organiserte samfunn - bygd på demokratiske beslutningsprosesser - må gjenvinnes! Det er det motsatte
av private løsninger – bygd på forskjellssamfunnet – hvor mer eller mindre alt kan kjøpes for penger (for dem som har god økonomi).
Men hvordan og på hvilken måte man skal gjenreise tilliten politikere - det svaret unnlater selvsagt Høyrelederen Erna Solberg galant å svare på.
Skal folk ha tillit til politikere, er første betingelse at politikerne tar makta tilbake, og gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon av viktige samfunnsoppgaver! Men det vil ikke Høyre – fordi det strider på Høyres politikk om «frihet» - en frihet som slik jeg leser det er definert til stort sett å gjelde bare de 1 % rikeste både nasjonalt og internasjonalt.
I Høyre skal alt privatiseres – og det offentlige skal kjøpe private tjenester til blodpriser – hvor private tar ut lønninger og utbytter i bøtter og spann. Det skal i tillegg gis skattelette – fortrinnsvis til rike – som i tillegg er lovet fritak på arveavgifter og formueskatt. Alt av inntekter til det offentlige som er ment å finansiere/ drive viktige samfunnsoppgaver skal svekkes – det er høyrepartienes mål. Det er trolig årsaken til at Høyreleder Erna Solberg ikke uttaler seg konkret om «hvordan» man skal gjenreise tilliten til politikerne» - rett fordi hun ikke har noe svar å gi som er forankret i Høyres politikk og ideologi. Høyreleder Erna Solbergs utspill er dermed ikke annet enn et spill for galleriet – uten troverdighet – fordi Høyres grunnideologi og program har så formål og deregulere politisk makt til rike private. Det er det motsatte av styrke tilliten til politikere.
EU sitt problem!
Det at majoriteten ikke har tillit til politikere i EU-landene bør ikke forundre noen. Flertallet i EU er hjemmesittere – og bare ca 43 % deltok ved siste valg til EU-parlamentet – dvs et fravær av
demokrati. Den markedsliberalistiske, sentraliserte, politikken som EU fører er jo bare den rike eliten og det øvrige sjiktet blant middelklassen som tjener på.
I praksis har vi sett at det er Det internasjonale pengefondet (IMF) og den rike eliten (1 % samfunnet) som bestemmer alt i EU. Eksempelvis i Hellas og Italia satte disse inn regjeringer uten demokratisk forankring i folket, samtidig som det ble satt inn store kutt i velferdsordninger uten forankring i befolkningen, og satte ned arbeidstakeres lønninger (grep inn i tariffavtaler) uten å snakke med fagforeningene en gang. Hvordan skal velgere få igjen tillit til politikere setter demokratiet så til de grader til side – uten forankring i folket? Samtidig som at den rike eliten tjener mer penger enn noen gang, og uten tiltak mot korrupsjon og svart økonomi? Man kan vel anta at finans- og gjeldskrisen krisen har skapt billigere arbeidskraftgjennom kutt i lønninger og velferd. Samtidig kan man registrere at de rike bidrar ikke i nevneverdig grad til å hjelpe sine land ut av den økonomiske krisen, blant annet gjennom og omfordele av sin rikdom. I stedet ser vi at de tar med seg kapitalen sin og flykter fra sine hjemland jf det som er referert i media.
Det vi har vært vitnevitne til, er at politikerne i EU har vært ensidig opptatt av å redde bankene og de rikes verdier, med skattebetalernes penger og med arbeidstakerne som garantister, uten å trygge arbeidstakere og trygdede et hjem og en inntekt som er til å leve av.
EU ødelegger tilliten til norske politikere
Tilliten til norske politikere synes også å være avtagende. På den ene siden har politikere «privatisert» sin makt til «privatpersoner» som sitter i styrene til alle offentlige virksomheter,
parallelt med at svindyre private konsulentbyråer uten demokratiske forankringer er de som disse «privatpersonene» i styrene styrer etter.
På den andre siden er partienes programmer ikke mye verdt lengre, for i praksis viser det seg at ingen partier kan ha andre meninger enn det EU bestemmer gjennom sine direktiver og dommer fra
EU-domstolene.
Fremskrittspartiet og Høyre har det enkelt – fordi de mener og gjør akkurat det samme som alt det EU står for og mer til (og mer til)! Null motstand – og det til tross for meningsmålinger viser at
langt mer enn 2/3 av det norske folk er imot EU-medlemskap - og med det den politikken EUs står for (høyrepolitikk).
Høyre har dessuten uttrykt at de nekter å lytte til flertallet i norske folk – og innføre EU tredje postdirektiv om de får makt – det viser at Høyre legger seg totalt langflate for rikmannsklubben EU
og ignorerer det norske demokratiet! Er dette å gjenreise tilliten til politikere generelt – og spesielt fra Høyre da Erna Solberg?
Kristelig folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet, viser praksis liten eller ingen motstand til EU og EUs politikk, hvilket betyr at mye av det disse partiene har i sine valgprogrammer er uten verdi (Dog skal medgis at Arbeiderpartiet viste motstand i en sak – og det var EUs tredje postdirektiv). Det er den politikken som blir ført i praksis som folk ser. Med andre ord - det er EUs politikk som i praksis viser seg å stå over partiprogrammene til disse partiene i mange viktige saker.
I noen prinsipielle viktige saker, viser Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet ryggrad – som eksempelvis når det gjaldt EUs tjeneste- og vikarbyrådirektiv, og flagger nei til enkelte EU-standpunkter. Men også dette blir lite mostand i det store bilde – for de største partiene finner flertall sammen for å legge seg langflate for EU og EUs politikk – og det tross for (som nevnt) at mer enn 2/3 av Norges befolkning er imot EU og EUs poliikk. Man kan trygt fastslå at så lenge alt i EU – i praksis – vedtas i EU-kommisjonen (det EU-organet med minst demokrati)/ bestemmer det meste, så er veien frem til gjenreise tilliten til politikere lang. Det er tross alt demokratisk valgte politikere som har tillatt/ latt EU-kommisjonen få mer eller mindre all makt.
Det at det ikke reises kritikk fra norske politikere/ myndigheter – både i posisjon og opposisjon – mot det fravær av demokrati/ demokratiunderskuddet som er EU-kommisjonen og EU og andre
maktsenter i EU-samarbeidet, viser i praksis at viljen til å gjenreise tilliten til politikere er ikke veldig stor! Og kanskje minst hos Erna Solberg og Høyre!
Når vi ser på hva markedsliberalismen har ført med seg av økonomisk kaos i USA, på Island og i EU-landene, med finans- og gjeldskriser, og dels politiske kriser, kan man trygt fastslå at
markedsliberalismen kom, så og tapte! Markedsliberalismen ødelegger tilliten til politikere!
Skal man gjenreise tilliten til politikere, ligger løsningene i å gjenreise de ideologiske debattene – og da med utgangspunkt i folkets meninger og vilje (flertallet) – og ikke i tankegodset til 1 % samfunnet, dvs den rike eliten! Demokratiet må komme nedenfra (av folket) – ikke fra EU-kommisjonen og EU-domstolene.