Lesbiske og homofile har i mindre grad egne barn som kan bistå dem i alderdommen. De er også oftere aleneboende. Hvordan kommunens omsorgspersonell skal møte denne gruppen er derfor et område som trenger et kompetanseløft. Byrådet bidrar lite.

Utviklingssenter for hjemmetjenester og Oslo avdelingen av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og deres Seniornettverk inviterte i mars ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem til gratis temadag om ”Helsetjenestens møte med eldre lesbiske og homofile”.

Arbeiderpartiet mener det står respekt av kommune å legge til rette for et slikt seminar. Behovet for økt kunnskap om denne gruppen er stor og særlig viktig for de ansatte i kommunens eldreomsorg. Bakgrunnen er følgende: Lesbiske og homofile har i mindre grad enn resten av befolkningen, egne barn som kan bistå dem i alderdommen. Dobbelt så mange homofile/lesbiske/bifile/transepersoner bor alene i forhold til andre eldre. Det er også en antagelse om at denne gruppen har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi, i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med venner og familie. Forskning viser også at eldre lesbiske har en helse som er dårligere enn gjennomsnittet i den generelle befolkningen.

Med bakgrunn i disse fakta er det viktig for å se hvilke utfordringer dette gir, hvordan vi som kommune kan bidra til økt helse og bedre livskvalitet for denne gruppen, og hvordan våre ansatte skal oppføre seg for å åpne for at også denne gruppen eldre skal føle seg verdsatt og tørre å være åpne om sin legning, og ikke rømme tilbake til skapet igjen.

Påmeldingen til seminaret var nedslående tre stykker og temadagen ble avlyst. Da man undersøkte bakgrunnen for den dårlige påmeldingen fikk man som svar at man ikke hadde penger til å sette inn vikarer for at de ansatte skulle gå på et heldagskurs.

Dette er for dårlig. Byrådet har arbeidsgiveransvaret for over 45000 ansatte. De skal ha mulighet til kompetanseheving, nye utfordringer, etter- og videreutdanning slik at våre innbyggere får gode tjenester. At byrådets arbeidsgiverrepresentanter på lavere nivå må nekte ansatte i omsorgssektoren å tar kurs som dette pga for stram økonomi beviser vel at man ikke har en arbeidsgiverpolitikk som holder mål.

Dette er bare ett eksempel på viktige kompetansekurs innenfor området omsorg som blir nedprioritert pga stramme rammer. Jeg forutsetter at byrådet ved neste korsvei sørger for at bydelene og sykehjemsetaten har gode nok rammer til etter- og videreutdanning, at man har ledere i kommunen som prioriterer kursing av ansatte innenfor viktige områder og at temaområder som eldre homofile bør prioriteres på lik linje som eldreomsorg for andre minoriteter. Omsorgen skal være god uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Da trengs det også kunnskap blant de ansatte om hvor forskjellige vi mennesker kan være.