BARNEVERNET: Vi kjenner mange fagfolk som ønsker å hjelpe vanskeligstilte barn. Men de er for få, og barna for mange.
To nye rapporter om tilstanden i barnevernet er framlagt fra Riksrevisjonen og Rambøll. Rapportene bekrefter, og understreker, den bekymringen for utviklingen av barnevernet som mange aktører har fremmet de senere år. Barn og unge får ikke hjelpen de har krav på.
Lederen av Landsforeningen for barnevern sier det klokkeklart på NRK Dagsrevyen 14. juni. Hun fikk ikke hjelp fra barnevernet før hun selv ba om det. Det gjør at hun bærer med seg ekstra bagasje hun kunne vært foruten.
En vond barndom går ikke over, slik som smertene etter et brukket ben. En vond barndom kan forebygges, og den kan være til å leve med dersom hjelpeapparatet er der og gir rett hjelp til rett tid. Det er ikke bare svarte historier om barnevernet. Vi vet at mange barn og unge får god hjelp. Historiene om det som virker finnes også. Det er viktig at den kollektive hukommelsen om barnevernet også rommer dette. Vi skal være nysgjerrige på hva barnevernet gjør når de får det til.
De siste årenes rapporter, utredninger og forskning peker også på hvilke faktorer som bidrar til et godt barnevern. En av de viktigste faktorene er tilstrekkelig ressurser til den kommunale barneverntjenesten. Dette har FO påpekt og kjempet for i flere år.
Nå bekreftes konsekvensene av ressursmangelen tydelig i rapporten fra Riksrevisjonen. Både nasjonale og lokale myndigheter har ansvar for underfinansieringen av barnevernet.
Jørgen Kosmo uttalte på Dagsnytt 18 den 14. juni at de ansatte i barnevernet gjør så godt de kan. Dette kan vi i FO bekrefte, fordi vi organiserer mange ansatte i barnevernet. Vi får tilbakemeldinger om fagutøvere som vil og kan hjelpe barn, unge og deres familier. Likevel får de det ikke til fordi mengden barn som trenger hjelp, og mangelen på adekvate virkemidler for å gi hjelp, skaper en uholdbar arbeidssituasjon.
Problemet er ikke kun manglende kompetanse i kommunalt barnevern slik Høyre uttaler til NRK 15. juni. Den største utfordringen for barnevernet i kommunen er manglende ressurser over svært lang tid. Ansvaret for det kan ikke legges til en bestemt regjering eller et bestemt parti. Alle partier, både statlig og lokalt, har ansvaret. FO er opptatt av at fagutøverne i barnevernet må ha et faglig handlingsrom i møte med barn, unge og deres familier. Bare slik kan barnevernet ha grunnlag for å vurdere barnets behov i den kontekst de befinner seg i, og gi adekvat hjelp.
Riksrevisjonen peker også på systemutfordringene i møtet mellom kommunalt og statlig barnevern. Og på ledelses- og kompetanseutfordringene i det kommunale barnevernet. Disse utfordringene må løses for å myndiggjøre både fagutøvere og de det gjelder. En god barneverntjeneste har rask tilgang på gode og spesialiserte hjelpetiltak i kommunen, og samarbeider godt med andre instanser for barn og unge.
Alle barn bor i en kommune. De går i barnehage eller i skole og tilhører i et nærmiljø med fritidsaktiviteter. Alle barn må gis mulighet til å delta på disse arenaene. I tillegg må det jobbe personer med kompetanse til å forebygge, fange opp og melde fra om barn som ikke har det bra.
Barnevernet kan ikke hjelpe alene. Vi kan alle enes om at barn og unge må få hjelp når de opplever en vond barndom.
«Vi kan alle enes om at barn og unge må få hjelp når de opplever en vond barndom.»