Det holder ikke å skremme 
med Carl I. Hagen.

De aller fleste er egentlig republikanere. Så klart de er det. Få ville, om de skulle bygd et moderne styresett fra grunnen av, valgt å ha et kongehus med arvelige posisjoner, pomp, hoff, prakt og medaljer og tusenvis av kvadratmeter med slott.

Monarkiet er en utdatert styreform, en etterlevning fra en tid der undertrykking var hovedregelen og statsoverhodet var hellig.

Og hellig er kongen fortsatt. Det slår grunnloven vår fast. Jeg mener ingen er hellige. Og jeg mener at et demokrati ikke kan ha et styresett som baserer seg på arv, på ufrihet og på metafysikk. Mange spør seg nok hvorfor det er så viktig å diskutere republikk nå? Kongen er jo populær. Kongen er jo en samlende figur, og gjør en god jobb.

Og det stemmer, det. Jeg synes det er nettopp derfor vi skal ta debatten om statsform nå. Det er nå vi kan ha den prinsipielle diskusjonen. I Sverige blir flere og flere republikanere hver gang kongen dummer seg ut. Persondebatt og hets er ikke et egnet debattklima for valg av styreform.

Derfor har vi i SV laget et tretrinns forslag om innføring av republikk i Norge: Først ønsker vi en utredning av hva slags republikk Norge kan være. Det finnes forskjellige typer, USA har en, Frankrike en annen, og Island en tredje. Skal presidenten ha stor makt, eller spille en liten og symbolsk rolle? Dette er spørsmål som må diskuteres grundig. Deretter skal vi diskutere ny statsform i Stortinget. Og om forslaget om republikk vedtas, ønsker vi en folkeavstemning.

Det er viktig for frihets- og likhetsidealene våre, som sier at alle er født frie og like. Jeg håper debatten kan bli litt grundig denne gangen. For jeg synes det er mye slurv ute og går. «Åh, skal vi liksom ha Carl I. Hagen som president, da?» er ikke et argument for monarki. Det er et argument for å stemme på noen andre enn Carl I. Hagen.

«En politiker vil aldri kunne være like samlende som kongen» er ikke et argument for monarki. Det er et argument mot demokrati. Og det er for øvrig tull og tøys. Så klart folkevalgte kan være samlende og nasjonale symboler. På godt og vondt. Kennedy. Thatcher. Gro. Gerhardsen. Kohl. Er det i det hele tatt noen som er villig til å argumentere prinsipielt for monarki?

Så langt har jeg ikke sett noen. Men det må kunne forventes. Sjarm, nostalgi og vitser om dårlige presidentemner holder ikke lenger. Jeg gleder meg til debatt.