Jeg har lagt merke til at representanter for de borgerlige partiene skylder på den rødgrønne regjeringen for manglende boligpolitikk.

Det er lett å skylde på regjeringen hvis man ikke forstår at hovedansvaret ligger hos den enkelte kommune. Men jeg skriver dette innlegget først og fremst fordi jeg mener at boligdebatten ikke bør handle om hva som kunne vært gjort, men heller på hva som må gjøres.

Hovedproblemet med dagens boligpolitikk er at det bygges for lite boliger. Boligbygging er ett politisk ansvar og det må stimuleres i mye større grad til få igangsatt flere boligprosjekter. Og her har alle styrende politiske partier et ansvar.

For boligbygging må blant annet sees i sammenheng med satsing på infrastruktur og skole. Det finnes mange eksempler på at enkelte kommuner planlegger og bygger i strid med det som er hele områdets interesse. For eksempel bygges det boliger i områder uten kollektivtransport. Jeg mener at man må ha et mer langsiktig og helhetlig fokus når framtidens boliger skal bygges. Og jeg mener at det bør være ett mål om en variert boligmasse der alle skal få mulighet til å eie sin egen bolig.

Og det er derfor jeg mener at det bør skapes en ny boligvisjon som tar for seg hvordan Oslo skal se ut om 30 år. For det er kun ved langsiktig planlegging der man ser behovene i framtida, at man skaper forutsigbarhet. Jeg mener et slikt utgangspunkt best imøtekommer de store boligpolitiske utfordringene vi står overfor.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.