Selv i årene etter krigen, med kraftig personbeskatning, rasjonering, og beinhard priorotering så var den enkelte borger et underskuddsforetakende. Det ble tatt opp statslån for å finansiere en rekke oppgaver som ble tilbakebetalt på to måter, enten ved avkasting på investeringen, eller ved inflasjon, på grunn av prisstigning ble gjelda relativt sett mye mindre.
Det er forøvrig den måten USA har gjort det på, for ikke å snakke om Island, men som Hellas som deltaker i Euro-sonen ikke får (devaluere/senke valuttakursen.)
De aller fleste land har og hadde underskudd på sine nasjonalbudsjetter.
At Høyres skattepolitikk på 1980-tallet: Milton Friedmans "dynamiske skattepolitikk", medførte en senking av statens inntekter og derigjennom kutt i pensjoner og offentlige tiltak uten at "dynamikken" viste seg virksom, har resultert i følgende bl.a.: Offentlig fattigdom, pensjonskutt etc. etc.
Det er forøvrig avslørende for høyresidens angrep på Venstresiden at Norge rundt 1970, før olja hadde noen betydning for norsk økonomi, var blandt verdens rikeste land. Jeg påstår at det var på grunn av økonomisk styring og høye skatter, noe som man også på denne tid så hos Sverige og Danmark, også sosialdemokratisk styrt.
At SSBs analyse viser at alle "Ola Nordmenn" er underskuddsforetakener er altså ikke noe nytt. Det er heller ikke noe nytt at man kan få økonomisk framgang ved å satse.
Men erfaringen fra den "spanske"- "hollandske"- og i og for seg den "engelske"- syken viser at man ikke kan pøse nyvunnen økonomisk rikdom inn i økonomien. Det være seg i form av hinsides forbruk som i Spania, eller som FrP foreslår å pøse ut penger på alle de såkalte gode ting i forbindelse med investeringer, men som de glemmer - de skal ha folk til å gjøre jobben.