Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Hege Ulstein
Innlegg: 187
Kommentarer: 44

Nødrett og tilregnelighet

- 1441 visninger Innlegg

Rettssakens siste dag ble en destillert versjon av alt det vi har vært gjennom de siste ti ukene.

Først prosederte Geir Lippestad i tre stive timer for at hans klient skal ansees tilregnelig og dømmes til fengselsstraff. Deretter la han ned påstand om full frifinnelse. Så fortalte fem berørte sine historier om hvordan bomben i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya hadde revet i stykker i livene deres. Til slutt fikk gjerningsmannen ordet. Han holdt et tre kvarter langt foredrag stappfullt av tragikomiske villfarelser.

Alt var med på denne siste dagen: Jussen, psykiatrien og paradoksene. Tårene, sinnet og fortvilelsen. Og til slutt: Den stadige tvilen om Anders Behring Breiviks mentale helse.

Forsvarer Geir Lippestad gjorde en grundig jobb i sin prosedyre. Han argumenterte overbevisende for at rommet for tvil er langt større enn det aktoratet la til grunn. Å velge mellom tilregnelig og ikke tilregnelig tåler større usikkerhet enn å avgjøre skyld eller ikke skyld. Ikke bare i form av nyanser, men i form av betydelig større usikkerhet, sa Lippestad. Han viste til en dom i Borgarting lagmannsrett fra 1996 der en mann ønsket å bli dømt tilregnelig. Det forelå to sakkyndigrapporter med hver sin konklusjon. Mannen fikk det som han ville og ble dømt som tilregnelig til tross for betydelig tvil.

Gjennomgangen av fakta var svakere. Lippestad gikk raskt gjennom det som er kjernepunktet i Sørheim og Husbys psykosediagnose: Vrangforestillingen. Nettverket Knights Templar kan godt være en fantasi, sa Lippestad. «Men ikke en vrangforestilling av psykotisk kvalitet». Det kan absolutt være riktig, men forsvareren berørte dette helt sentrale temaet svært overfladisk. Han var mer overbevisende da han argumenterte for at Breiviks påståtte rett til å drepe ikke er en grandios vrangforestilling. «Han visste at det han gjorde var galt. Men han valgte å gjøre det. Det er det terrorister gjør. De tar seg denne retten. Det er noe man ikke forstår hvis man ikke setter seg inn i denne virkeligheten».

Å avslutte en prosedyre som så sterkt går inn for tilregnelighet og straff med en påstand om frifinnelse, er ikke bare paradoksalt. Det er fullstendig absurd. Så hinsides, faktisk, at Lippestad glemte å gjøre det klienten hans hadde sagt at han skulle gjøre. Først etter at Breivik hadde minnet han på hva han skulle si, kom Lippestad på at han skulle be om frifinnelse på grunn av nødretten. Eventuelt at han er tilregnelig og skal anses på mildest mulig måte.

Et par av de såkalte ekspertvitnene i denne saken har vært inne på en interessant parallell mellom nødrett og utilregnelighet. Dette er to av bestemmelsene i straffeloven som fritar for straff. Den grunnleggende logikken de to paragrafene bygger på, er egentlig den samme: Dersom krefter du ikke har kontroll over gjør at du bryter loven, selv om du vet at det er galt, det du gjør, da skal du ikke straffes. I nødretten vil dette være krefter utenfor deg selv, for eksempel at noen truer deg på livet. For den utilregnelige vil kreftene være inne i gjerningsmannen selv, Han tvinges av en psyke han ikke kan kontrollere.

Med det i mente kan vi trygt slå fast at Anders Behring Breivik svekket sin forsvarers prosedyre da han helt på slutten av dagen skulle forsøke å forklare hvorfor han påberoper seg nødrett. «Jeg kan ikke anerkjenne straffskyld. Jeg handlet med nødrett på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land. Jeg krever derfor at jeg blir frifunnet for de aktuelle handlingene».

Før han kom så langt, hadde han forlangt at TV-serien «Sex og singelliv» må sensureres fordi den ødelegger seksualmoralen i samfunnet, Han hadde brukt en annen fyr som også var glad i hjemmelagde uniformer og merkelige antrekk, Libyas nå avdøde diktator Muammar Gaddafi, som sannhetsvitne på den nært forestående muslimske overtakelsen. Han hadde brukt Alexander Rybak som et bevis på den norske kulturelle selvforakten. Han hadde lansert et forslag til fredsavtale mellom de høyreekstreme nasjonalistene og «marxistene og liberalistene». Breivik og «hans brødre» kan få et territorium, en stat i staten. Der de kan bo i fred for «det multikulturelle helvete». Breivik anslo at ca. 1-2 prosent av Norge kan settes av til dette formålet. Så kan vi andre få ha resten i fred og slippe de kulturkonservatives «vrede og forbitring og klaging over dagens tilstand».

Akkurat da var det uendelig godt å vite at denne saken er over nå. Og at Breivik er tilbake på sitt lille territorium på Ila. Ikke minst var det fint å tenke på at det ikke er hans ord som brant seg fast på rettssakens siste dag. Det var alle de sterke ordene fra de fem berørte. For eksempel disse fra AUFs generalsekretær Tonje Brenna:

- Vi som overlevde 22. juli er ikke enige om alt. Men en ting er vi enige om: Vi vil ikke se gjerningsmannen igjen. Og vi vil ikke at hatet hans skal gro.

Publisert i Dagsavisen lørdag 23. juni.

Helge Vladimir Tiller
Innlegg: 125
Kommentarer: 557

Tårer

Kommentar #1

Tårer er noe av det vakreste vi mennesker har

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Villfarelsene

Kommentar #2
Hege Ulstein – gå til den siterte teksten.

Vi vil ikke se gjerningsmannen igjen.

Ordene i sitatet er Tonje Brennas. Hvem er gjerningsmannen? Hvor finnes han i dag? Jeg sier "han" fordi det ofte er en han.

Statsministeren. Er det han? Han er ansvarlig for soldatene som har bombet unge militære flokker i Libya. Eller er det stortinget?

Ingen vet hvor mange. Hele organisasjonen bygger på det anonyme prinsipp. Ingen navn, kun kommandanter. Ingen vet hvilke fly som traff målene. Anonyme handlinger. Anonyme ofre uten navn. Kun et nummer. Deres mor kjente dem ikke igjen.

Hvilken sløsing!

"Vi vil ikke se gjerningsmannen igjen". Ordene er Tonje Brennas.

Jofrid H Gjesme
Innlegg: 20
Kommentarer: 42

Kommentar #3

Hvis jeg forstår deg riktig, er det akkurat dette jeg selv satte et spørsmålstegn ved. At forsvaret kommer med påstanden om full tilregnelighet, kynisme osv, og samtidig påberoper klienten sin nødrett? Blir ikke det litt motstridende? Sett i lys av sakens natur..

Mvh Jofrid H. Gjesme

Inge Kristiansen
Innlegg: 23
Kommentarer: 3019

Kommentar #4

Rettsaken fikk noe av et paradoks over seg da forsvarsadvokatene prosederte på straff mens aktoratet prosederte på frifinnelse --> overføring til psykiskiatrisk institusjon. En bisarr situasjon slik vi lekfolk opplever det. Skal vi analysere statsadvokat Holden's dissekering av den første sakskyndige-rapporten, å må jo konklusjonen bli at det er like mye av et paradoks at han og resten av aktoratet likevel "tror" at tvilen om psykose i strafferettslig forstand fortsatt er tilstede. Jeg tror de fleste av oss opplevde det bisarre med dette skyldes at statsadvokatene Engh og Holden er bundet til masta, da riksadvokaten kom med sine nå famøse ord om behovet for ny sakskyndige-rapport og om at jussen sier at bare fordi det er reist tvil om psykose, så må utfallet bli overføring til psykisk helsevern. I ettertid vet vi at jussen er ikke så entydig som riksadvokaten tidligere ga uttrykk for.

En annen avis har skrevet en artikkel som tar for seg dette temaet, og jeg siterer: "I retten har 14 psykiatrieksperter redegjort for Breiviks tilregnelighet. Kun to har snakket om hans utilregnelighet. Det er disse to aktoratet støtter seg til. Jussen på området kan enkelt beskrives slik: Er det tvil, skal den komme tiltalte til gode. «Til gode» i juridisk forstand betyr utilregnelighet. Det betyr at tiltalte ikke kan dømmes, men overføres til tvungent psykiske helesevern. Og der mener aktoratet at Breivik hører hjemme.

- Vi mener at dersom det er alvorlig tvil, løser det spørsmålet. Vi har forholdt oss til det, sier aktor Svein Holden."

Dette ser vi er en "snedig" måte av Holden å fortsatt "tro" på den første sakskyndige-rapporten. Han selv har jo plukket den fra hverandre, ja kanskje til og med bedre enn advokat Lippestad... Så her sier egentlig Holden at det må være opp til tingretten, for han (Holden) ser ikke diagnosekriteriene oppfyllt men han baserer seg på et det er fortsatt en litt utydelig "tvil"... Ja ja, sånn kan det gå når man må være lojal ovenfor riksadvokaten.

A.B.B har en annen politisk holdning enn oss andre. Den kan selvsagt være riv ruskende gal -slik vi andre opplever det, men personen selv behøver ikke være så gal som §44 i straffeloven fordrer for at han skal kunne stemples som "utilregnelig". Når vi vet at han vitterlig har denne aparte politiske holdningen, ja da er det ikke noe motstrid mellom det at han formalistisk, i rollen som tiltalt, ba seg frifunnet pga. en nødretts-handling på vegne av oss "norske" nordmenn og at han samtidig ikke er psykotisk etter straffelovens §44 krav. Nei, da er det faktisk en indre logikk, det vil si at det faktisk er samsvar mellom disse to "bisarre" og tilsynelatende motstridene påstandene; frifinnelse eller straffes som "tilregnelig".

------------

I avisartikkelen jeg linket til ovenfor er det en grå "faktaboks" til høyre. Den tar for seg hva Sørheim og Husby så, men som ingen andre har sett. Etter at bevisførselen er ferdig kan jeg trygt oppsummere med at det finnes ingen ting igjen i denne "faktaboksen" som fortsatt står seg. Så hvor finner statsadvokatene sin tvil da? Ta bare påstanden om funskjonsfall, som et tilfeldig valgt punkt... Hæææ, kan man ha et slikt funksjonsfall og likevel tjene bra på aksjehandel.... Nei, den "kjøper" ikke jeg....

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Nødrett eller fullt tilregnelig?

Kommentar #5

Ja Jofrid, dette var ditt klare utgangspunkt i innlegget;

Hvordan kan ABB påberope seg nødrett for sin drapstokt på Utøya, og samtidig mene at han er fullt tilregnelig?

Jeg skulle ønske at redaksjonen heller presenterte innlegget ditt. Det hadde vært langt mer redelig.

Jofrid H Gjesme
Innlegg: 20
Kommentarer: 42

Kommentar #6

Til Heidi Stakset! Tusen takk for en virkelig hyggelig måte å starte dagen på! Kommentaren din varmet kjempe :) Og så godt at det er fler som stiller seg dette spørsmålet! :)

Igjen, tusen takk, og ha en god dag! :)

Jofrid

Helge Nilsen
Innlegg: 2
Kommentarer: 165

Logisk brist i problemstilling

Kommentar #7

Setningen som presenterast overfor her:

"Hvordan kan ABB påberope seg nødrett for sin drapstokt på Utøya, og samtidig mene at han er fullt tilregnelig?"

gjer, slik eg ser det, ingen meining.

Gjerningsmannen har nettop ei klar hensikt med det han har gjort, han har gjort det for å skade et politisk parti som han og dessverre mange andre, påfører Norge store skader som følge av sin innvandringpolitikk.

Han ser på terroraksjonen som ein nødvendig politisk voldsaksjon, ein aksjon som i følge han og dessverre mange andre må til for å redde Norge frå kulturell utsletting. Det er det som "legitimerer" hans handlingar og slik gjer han "nødrett" til å starte denne kampen.

For å prøve å uttrykke det eintydig:

Breivik overveide og gjorde det han gjorde for å redde Norge frå kulturell utsletting.Det er innafor hans politiske krets ei politisk riktig og nødvendig handling, ei handling som i desse miljøa vert oppfatta som ei rasjonell handling i politisk øyemed. I følge sine politiske venner har Breivik utført ei rasjonell handling motivert av eit rasjonellt og høgst aktuellt politisk argument.

At den svært politisk aktive personen A.B.Breivik av desse årsaker ikkje skulle sjå på seg som tilrekneleg, er vanskeleg å forstå.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 15
Kommentarer: 1613

Kommentar #8

Jeg må si jeg har tenkt i samme baner som Inge her. Påstand om utilregnelighet dekker også opp et par andre forhold som da også vil gå i politiets og PST` favør..

ABB har erfaring med kriminalitet. Han vet sikkert om sine mulige `rettigheter` og som en hvilken som helst annen kriminell så vil han bruke det som står for alt det er verdt selv om det er hinsides. Skal ikke komme med noen eksempler her, men naiviteten til en del offentlige personer kan være så stor at det er mulig å få igjennom både det ene og det andre. Man er ikke psykotisk for å teste ut systemet.. Jeg ser påstanden om nødrett som del av dette. At dette skulle være et tegn på utilregnelighet det kan jeg ikke se. Men skjønner jo at jeg står på utsiden.

Det som er litt forunderlig er at aktoratet som har fordypet seg i denne saken over lang tid ikke er i stand til å gradere sin tvil. For såvidt jeg la merke til så gjorde de ikke dette i retten! Kun i pressekonferanse etterpå. Dette er en ærlig sak så klart, men det kan for meg se ut til at i likhet med Husby og Sørheim så har man gravd seg litt for langt ned...interessant, ja, men, det er alltid rom for en viss tvil. Om absolutt alt. I ABB`s tilfelle så dreier det seg om at han blir nødt til å stå ansvarlig for sine handlinger. Ellers så får man endre loven, fordi der står det; psykotisk - frifinnes. Det ligger en del ordlyd i loven som absolutt ikke ser ut til å passe på ABB. Kanskje er det deler av ordlyden i loven (og intensjonen) enkelte egentlig er misfornøyd med?

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

LES ARILD KNUDSENS INNLEGG

Kommentar #9

Vil du lære deg skriftlig norsk? Les Arild Knudsens eminente innlegg.

Del dette innlegget: