Utilregnelighet vil stride mot folks alminnelige rettsfølelse.
To ting sitter solid fast etter ti uker med rettssak. Først og fremst den rystende beskrivelsen og de mange hjerteskjærende forklaringer fra vitner om det forferdelige som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli i fjor. Det er så vanvittig at det er vanskelig å tro at noe slikt kan ha skjedd på norsk jord. 22. juli har etset seg inn i norsk historie for alltid.
Dessuten påtalemyndighetens påstand: Anders Behring Breivik dømmes til tvungent psykisk helsevern for å ha utført de handlinger som omtalt i tiltalebeslutningen. Subsidiært at han dømmes til forvaring, med en fengselsstraff på 21 (tjueen) år, med en minstetid på 10 (ti) år.
Jurister, psykologer, psykiatere, politikere, mediefolk og vanlige folk vil i årtier debattere om det var en riktig påstand. Hvordan kan påtalemyndigheten påstå frifinnelse i den mest gruoppvekkende rettssak siden landssvikoppgjøret etter den annen verdenskrig. Den gangen var det ingen som tenkte seg at retten skulle finne landsforræder Vidkun Quisling og torturisten Henry Rinnan så sinnssyke at de ikke var strafferettslig tilregnelige, at de skulle få behandling og ikke dødsstraff.
Nå har det skjedd mye med jusen og rettspsykiatrien siden landssvikoppgjøret. Men det vil fortsatt stride mot folks alminnelige rettsfølelse hvis massemorderen skulle slippe fengselsstraff. Hvis det virkelig er slik at vi ikke har lover i Norge som straffer terrorister som metodisk og nøyaktig over flere år planlegger og gjennomfører massemord, er det noe galt med loven. Uansett hva som blir det endelige utfallet, kommer det nå et politisk oppgjør i Stortinget. Lovgiverne vil tette hullene i lovverket og omdefinere rettspsykiatriens plass i systemet. Under sakens gang har rettspsykiatrien gått seg vill, og Den rettsmedisinske kommisjon har kompromittert seg. Det trengs en opprydding.
Det er også et tungt tankekors at påstanden fra aktoratet er grunnlagt på så mye tvil. Statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden tvilte seg fram til å tro at massemorderen har diagnosen paranoid schizofreni og at han var psykotisk 22. juli. Men de har ingen sikre bevis. Uansett skal tvilen komme tiltalte til gode. I en sak som dette betyr tvil at tiltalte skal dømmes til tvungent psykisk helsevern.
Statsadvokatene har hatt en vanskelig jobb med å konkludere. Vitneførselen i retten trakk i retning tilregnelighet. Men bordet fanget. I tiltalen som kom 5. mars, innstilte de på tvungent psykisk helsevern. Samtidig tok de et forbehold om at det likevel kunne bli nedlagt påstand om fengselsstraff. Helgarderingen skyldes at den nye sakkyndigrapporten kunne slå beina under den første. Det gjorde den, men helgarderingen ble stående. Statsadvokatene overlater suverent til dommerne å rydde deres tvil til side. De toer sine hender. Det virker som om det er likegyldig for aktoratet om retten dømmer massemorderen til behandling eller fengsel.
Spørsmålet er om det egentlig er grunn til all tvilen. Statsadvokatenes tvil skyldes motsatte konklusjoner i de to sakkyndigrapportene. Men det er gode grunner til å tro at konklusjonen om utilregnelighet i den første rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim ikke holder mål. Metodisk har Husby og Sørheim tråkket feil ved at de ikke hver for seg analyserte morderen. Hovedsvakheten er likevel at de har utelukket alt som smaker av politikk og ideologi som grunnlag for terror. Alle handlinger, småting som store ting, presser de inn under kriteriene som definerer paranoid schizofren psykose. De hentet ikke kunnskap fra andre fag som statsvitenskap og historie. De nøyde seg med sine snevre psykiatribriller.
Det er i seg selv ikke tegn på psykose at Breivik mener at han hadde rett til å bestemme over liv og død. Massemordere og terrorister påstår som regel det. Rapporten fra Husby og Sørheim er preget av så mange feilslutninger at stasadvokatene kunne sett bort fra hele rapporten. Tvilen ville da ha forsvunnet.
Vi som ikke har tvilt så mye - rettspsykiaterne Tørrissen og Aspaas, spesialisthelsetjenesten i Bærum, fengselslegen, helseteamet på Ila, innkalte vitner og flertallet av psykologer og psykiatere som har uttalt seg utenfor retten - har hatt det lettere enn Engh og Holden. Breivik er ikke sinnssyk. Han skal derfor i fengsel.
Massemorderen er gal i den forstand at hans politiske verden er skrudd. Det viste han til fulle under sitt avsluttende innlegg i retten i går. Jeg har hørt mye tull og tøys fra politisk forvirrede personer. Breivik topper alt jeg har hørt. Men om vrøvlet er et resultat av en psykose, er tvilsomt. Fascister og terrorister rører sammen det mest utrolige for å finne argumenter for sine terroraksjoner. Det er mange politiske «gærninger» der ute på nettet og andre steder.
Publisert i Dagsavisen lørdag 23. juni.