Av Jofrid H. Gjesme
At ABB påberoper seg nødrett er jo en følge av hans forvridde samfunnsbilde. Å påberope seg nødrett vil si at man handlet i en form for nødverge. Man har gjort en straffbar handling, men pga situasjonen så en seg nødt til å utføre den straffbare handlingen. I et slikt tilfelle kan en tiltalt påberope seg nødrett, dvs at han får straffefritak for en ellers straffbar handling.
Når Lippestad nå på vegne av sin klient påberoper han nødrett, sier jo det noe om ABBs virkelighetsoppfatning. At han følte seg utpekt som en som skulle redde verden og derfor opplevde det som
nødvendig å gjøre som han gjorde. Hvordan kan en med skarpladd skytevåpen rettet mot forsvarsløse ungdommer føle at Norge og Europa er så truet at han skyter og dreper disse
uskyldige menneskene, og kaller det en nødrettshandling? Blir ikke det litt fjernt fra virkeligheten?
Hvordan kan da Lippestad både påberope ABB nødrett og samtidig si at mannnen er helt tilregnelig? Den ene påstanden undergraver jo den andre..!? At han følte at landet var så truet at han på Utøya
måtte skyte og drepe barn og unge, vitner i så fall om hans svekkede virkelighetsforståelse der og da. Og hvis han gjorde som han gjorde for å statuere en motstand mot islamisering av Norge og
Europa, da handlet han heller ikke i nødrett! Da var ikke det å skyte og drepe ungdommer på en isolert øy en handling han gjorde fordi han følte dem som en trussel og måtte forsvare seg og
Norge..?!
Så hvordan kan man da sidestille disse utfallene, når de nærmest sier det motsatte..? Eller har jeg misforstått helt?
JHG