Situasjonen er vanskeligere for regjeringen nå enn den var året før valget i 2009.

I går kom det en ny vond bekreftelse på at den politiske utviklingen ikke går de rødgrønnes vei. En meningsmåling i Aftenposten løftet Høyre til 35,1 prosent. Ap ble senket til 30 prosent. SV var under sperregrensen slik partiet har vært på målingene den siste måneden. Sp var på nytt bare litt over grensen.

Et valgresultat for Høyre på 35,1 prosent ville være partiets beste siden 1909. En oppslutning på SV under 4 prosent ville ha tangert bunnoteringen fra 1969. Den gangen falt SV (SF) ut av Stortinget. I dag ville partiet med litt flaks ha sikret seg et direktemandat fra Oslo. I praksis ville SV ha vært ferdig som politisk maktfaktor. Et resultat for Sp på under 5 prosent, ville ha vært like svakt som valgresultatet i 1918 da Sp stilte liste til stortingsvalget for første gang. Utviklingen på flere målinger denne våren for de to småpartiene i regjeringen er så dramatisk at partiene kan forsvinne ut av norsk politikk.

En rekke målinger viser at Høyre og Frp hadde fått flertall på Stortinget. Det mest påfallende med gårsdagens måling i Aftenposten er at en alternativ regjering med Høyre, KrF og Venstre bare mangler to stortingsmandater på flertall. Det er et resultat som må bekymre Siv Jensen, men som gleder Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. KrF og Venstre har sagt at partiene vil arbeide for at landet skal få en ny regjering. Men de har ikke sagt at de selv vil sitte i regjering med Siv Jensen.

Et eventuelt flertall av Høyre, KrF og Venstre vil derfor slokke sorgen hos Knut Arild og Trine, men tenne den hos Siv. Det verste som kan skje Frp og Siv Jensen er at partiet enda en gang blir satt utenfor regjeringen. Alt hun har arbeidet for siden hun overtok som leder etter Carl I. Hagen i 2006, faller da i grus. Fokus har hele tida vært rettet mot regjeringsmakten. Glir makten ut av hennes hender ved en borgerlig valgseier neste år, tror jeg Siv Jensen er ferdig som leder i Frp.

For de rødgrønne ser det unektelig veldig mørkt ut et år før stortingsvalget. Kommentaren fra regjeringen til den siste tidas dårlige meningsmålinger er at det også så veldig mørkt ut et år før stortingsvalget i 2009. Regjeringen vant likevel valget. Sannheten er at situasjonen er vanskeligere for regjeringen nå enn den gangen. Foran stortingsvalget i 2009 var Frp det største borgerlige partiet. Høyre og Erna Solberg var nede i knestående. Det sier seg selv at det er lettere for Ap å gå ut i valgkamp mot en borgerlig blokk der et mørkeblått Frp er dominerende og Siv Jensen er statsministerkandidat, enn mot en blokk der dagens mer moderate Høyre dominerer og Erna Solberg er statsministerkandidaten.

Den avgjørende forskjellen mellom situasjonen nå og i 2008 er at finanskrisen sjokkbehandlet norsk politikk, norsk økonomi og norske velgere utover høsten 2008. Professor Han­ne Marthe Narud har påvist i sin artikkel «Et regjeringsvalg i skyggen av finanskrisen» at det økonomiske sjokket førte til økende oppslutning om regjeringene i flere europeiske land. Mens pilene for bankene og markedet bare pekte nedover, økte støtten til statsminister Brown i Storbritannia, til president Sarkozy i Frankrike, til statsminister Berlusconi i Italia og statsminister Stoltenberg i Norge. Den statsvitenskapelige forklaringen på det er at velgerne i krisetider har en tendens til å holde fast på det bestående og det stabile. Forutsetningen er at krisen ikke knuser landenes økonomi slik tilfellet er nå i Sør-Europa med dagens eurokrise.

Da den akutte finanskrisen var over kvittet velgerne seg med Brown, Sarkozy og Berlusconi. Vil de også gjøre det med Stoltenberg?

Det ser i øyeblikket slik ut. Men kampen om velgernes oppslutning er ikke over før valgkampen er slutt. Regjeringens beste kort er Norges sterke økonomi. Det er ingen grunn til å tro at norsk økonomi vil revne neste år. Det kan hende at de økonomiske uværsskyene i Europa vil trekke nordover og at det på nytt får velgerne til å flokke seg om Stoltenberg. Det er likevel neppe nok til å løfte SV og Sp trygt over sperregrensen og Ap godt over 30 prosent som er en forutsetning for å vinne valget.

Regjeringen trenger også en ny og friskere politikk og ikke minst et nytt mannskap. I disse dager triller de politiske redaksjonene terninger. Jeg blir positivt overrasket om noen gir regjeringen i snitt noe særlig mer enn terningkast 3. Det er for dårlig når det beste er 6.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.