Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Politikk
Håkon Haugli
Innlegg: 10
Kommentarer:

Det må bygges flere boliger

- 596 visninger Innlegg

Den grunnleggende utfordringen i boligmarkedet er at det bygges for få nye boliger i Norge.

NBBLs Tore Eek etterlyser (Dagsavisen 6.6.) ny boligpolitikk. Arbeiderpartiet er enig i flere av hans vurderinger, men Eek går i liten grad inn i den grunnleggende utfordringen i boligmarkedet: Det bygges for få nye boliger i Norge.

Som resultat av finanskrisen fikk vi en kraftig nedbremsing i byggeaktiviteten i Norge. Kombinert med befolkningsvekst, lav rente og tilgang på kreditt har det gitt kraftig prisvekst. Det årlige boligbehovet vurderes nå til ca. 38.000. I fjor ble det bygd ca. 28.000, i 2010 ca. 21.000. Utviklingen går riktig vei, men for sakte. Arbeiderpartiet er urolige for konsekvensene. Det er blitt vanskeligere å etablere seg, og vi bekymrer oss for nye klasseskiller.

Et boligutvalg nedsatt av Aps stortingsgruppe la før påske fram 35 forslag som vil gi økt boligbygging. Boligbyggere som NBBLs medlemmer har en viktig jobb å gjøre. I tillegg må kommunene gjøre mer: regulere tilstrekkelig areal til boligformål, drive aktiv tomtepolitikk og planlegge transport og bolig i sammenheng. Staten må fjerne hindre og opptre mer løsningsorientert. Alle kan gjøre mer.

Eek er opptatt av leiemarkedet, som er lite i internasjonal målestokk. Ca. 20 prosent er leietakere. Boligutvalget vil legge til rette for en større og mer profesjonell leiesektor, i tråd med NBBLs ønsker. En enstemmig kommunalkomité på Stortinget mener i tillegg at boligbyggelag og andre skal få tilskudd fra Husbanken til bygging av utleieboliger for ungdom. Flere studentboliger vil også avhjelpe presset i leiemarkedet. Regjeringen økte antallet fra ca. 300 under Bondevik II til ca. 1.000 pr. år i perioden 2006-2011. Boligutvalget mener det nå er riktig å doble antallet.

Eek nevner Finanstilsynets krav om 15 prosent egenkapital ved opptak av boliglån. Finanskrisen har lært oss hvor galt det kan gå om det ikke settes krav til finansnæringen. Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å overprøve faglige vurderinger gjort av Finanstilsynet basert på ren synsing. Vi er derfor opptatt av å utvikle andre ordninger som kan hjelpe førstegangsetablerere, som startlån. I perioden 2008-2011 har antall startlån økt med 66 prosent. Vi er også opptatt av å legge til rette for sparing. I 2009 økte vi derfor både totalt og årlig sparebeløp i BSU etter at de hadde lenge hadde stått stille.

Det er bekymringsfullt at mange unge sliter med å komme inn i boligmarkedet. Samtidig kan det være grunn til å stille spørsmål ved om enkelte har urealistiske forventninger. Å kunne bo midt i sentrum i en storby er ingen selvfølge.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Mathias Bismo
Innlegg:
Kommentarer: 51

Kommentar #1

Det er ingen rettighet å bo midt i en storby, men det bør være et politisk mål at folk skal kunne bo der arbeidsplassene er, uten å måtte stå som sild i tønne på tog som går på spor dimensjonert for en helt annen tidsalder, uten å måtte stå som sild i tønne på en buss som stanger i rushtrafikken, uten å selv måtte stå og stange i rushtrafikken fordi det ikke er lagt opp til at man skal benytte kollektivtrafikk der man bor.

I likhet med nesten alle som deltar i debatten, tar Håkon Haugli sentraliseringen for gitt. Det bør man ikke gjøre. Det behøver ikke være 850.000 innbyggere i Oslo om 20 år, men da trengs det politisk vilje til å snu, eller i hvert fall begrense, flyttestrømmen. I dag synes det ikke å være vilje. Industrien forsvinner fra distriktene, og gårdsbruk legges ned, og tar man universitetsutdanning, er det nesten umulig å få benyttet den kompetansen utenom det som allerede i dag er pressområder - særlig Oslo. Vi presses inn i byene - og det er en politikk som ikke har endret seg med skiftende regjeringer.

Så lenge sentraliseringen er et uttrykk for rådende politikk, er det likevel det man må forholde seg til. Problemet er bare at politikerne ikke gjør dette om til handling. Det er for eksempel mange store villahager på Oslo Vest der det fint kan fortettes, men kanskje vel så viktig er det at man satser på kollektivtransport. Der har både den sittende regjering og tidligere regjeringer fint lite å vise til. De stadige utsettelsene av Follobanen gjør at potensialet for å jobbe i Oslo og bo i Follo, eller endog i Moss, ikke er utnyttet. Skrinleggingen av Ringeriksbanen er et uttrykk for nøyaktig den samme politiske uviljen - man kan ikke forvente at folk bosetter seg på Hønefoss hvis det betyr at man hver dag må stå i kø, enten i bil eller buss, over Sollihøgda.

Det kanskje viktigste grepet for å lette presset på Oslo, og for så vidt også andre byområder, er å gjøre det mer attraktivt å bo utenfor og jobbe i byen. Å benytte 3-4 timer daglig på utdatert kollektivtransport er noe de færreste ønsker, men om toget fra Kongsberg, Tønsberg, Hønefoss, Moss eller Hamar hadde tatt like lang tid som T-banen fra Stovner eller Lambertseter, da ville det vært et alternativ for flere. Og det er fullt ut mulig, bare det finnes politisk vilje til det.

Det er mye bra i rapporten fra Stortingsgruppa til AP, selv om man kan undre seg over hvorfor de ikke har gjort noe med det etter snart 7 sammenhengende år i regjering. Jeg savner imidlertid tiltak som ikke bare handler om bygging av boliger, men også hvor boligbyggingen skal skje og hvordan man skal få folk til å bosette seg der

Del dette innlegget: