Vedr: Verdens støste krigsmaskin.

De aller fleste stormakter i historien har vært opptatt av å eroble land(områder).

Her må USA være usedbvanlig klønete da de har vært seierherre i 2 verdenskriger uten å utvide sitt område mange kvadratmeterne.

Man kan jo sammenligne med land som er nærmere Borgens verdenssyn, men Borgen kan ikke åpne munnen uten at det er USA-kritikk (det er også mye riktig) med total ensretting.

Man kunne framstå som mer seriøs dersom man hadde et balansert verdenssyn og kanskje laget mer nyanserte TVprogrammer for eksempel.

"Man kan jo sammenligne med land som er nærmere Borgens verdenssyn".

Hvilke land sikter du da til?

Mitt verdenssyn handler om respekt for menneskerettighetene.

Det mest innlysende demokratiske underskuddet i verden er det globale. På overordnet plan er verden en "failed state" styrt av mer eller mindre stabile allianser av stammeledere og krigsherrer, les nasjonalstater. Verden kom ut av den forrige globale katastrofen, 2. verdenskrig, med et momentum som ga oss banebrytende tiltak som opprettelsen av FN, vedtaket av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, og det mislykte forsøket på opprettelse av et reelt demokratisk internasjonalt pengefond og en verdensbank. Denne bevegelsen framover mot én menneskehet sporet kort etter av og havnet i den kalde krigens fryseboks. Det grenseløst udemokratisk sammensatte FNs sikkerhetsråd og de to like udemokratiske globale økonomiske myndighetene er blitt en vane som ingen stiller spørsmål ved. Etter den kalde krigens slutt har vi befunnet oss i et vakuum der momentet framover mot globalt demokrati, universelle menneskeretter, et reelt verdenssamfunn og en global rettsstat blir sabotert av alle parter - av den skjulte økonomiske agendas riddere i vest, av de teokratiske regimene i midt-Eurasia, av ikke-innblandingens yppersteprester Kina og Russland. Som alltid er det krigsherrene og stammelederne som står i veien for framskrittet.

Mangelen på et verdenssamfunn er blitt som elefanten ingen snakker om. Vestens usanksjonerte eller dårlig sanksjonerte kriger mot noen få, ikke helt tilfeldig utvalgte stater under delvis dekke av forsvar av menneskerettighetene er alle sammen tenkt som korte eventyr der det store spørsmålet etterhvert er hvordan man skal komme seg ut uten at situasjonen er altfor mye verre enn da man gikk inn - ingen forestiller seg dem som et første skritt til en varig global integrering der krigsherrene må ta på seg en varig innsats for å bekostre oppbygging av sivile samfunn, infrastruktur, utdanningsinstitusjoner, demokrati og menneskerettigheter i ruinhaugene etter sine såkalt demokratifremmende aksjoner.

Det globale miljøsirkuset med tilbakevendende maktesløse konferanser som ikke klarer å gjøre noe med de opplagte problemene som er i ferd med å ødelegge planeten, skriker etter suverenitetsavståelse til et reelt globalt demokratisk organ.

Det politiske klimaet med økt global polarisering som fremmer vekst av militant politisert religion i noen deler av verden og av isolasjonistisk, proteksjonistisk fascistoid nasjonalisme i andre deler, er også en direkte konsekvens av dette globale demokrativakuumet. Det er svært vanskelig å snakke om globalt rettssamfunn og globale menneskerettigheter når alle er enig om ikke-innblanding, i hvert fall her hos seg. Jo lengre tid denne situasjonen uten noen reell bevegelse videre mot en reelt samlet verden fortsetter, desto mer uhåndterlig vil denne globale politiske gjæringsprosessen og veksten i verdens diverse fascismer bli.

Det er på høy tid at noen tar bladet for munnen og at det vokser fram en bevegelse som helt eksplisitt ikke respekterer nasjonalstatene og arbeider for å avskaffe den nasjonale suvereniteten. Vi må begynne å forene oss i en internasjonal bevegelse for opprettelse av et reelt globalt demokratisk valgt organ, ikke et representantskap for stammeledere som FN er, men et reelt demokratisk organ, og innføring av en føderal verden der nasjonalstatene kan drive tjenesteyting og kulturpolitikk, mens de viktige vedtakene fattes av menneskeheten i fellesskap.

Som svar på spørsmålet er det påfallende at respekten for menneskerettigheter alltid er et angrep på det man kan kalle Vesten.

Man må bruke"verdens største krigsmaskin" som startpoeng og det er neppe ment som et kompliment, men et poeng for å farligjøre en "motstander".

Mitt poeng er at USA ikke har brukt dette til erobringer slik som en stor del sosialistiske land har gjort i nær fortid og Borgen er vel neppe en høyremann.

Hva jeg siktet til er at Sovjet, Nord Korea og Nord Vietnam gikk til angrep på og (for Nord-Vietnam) forsøkte/klarte å annektere naboland.

Dette har også noe med menneskerettihgheter å gjøre uten at Borgen bruker mye tid på å "få fram sannheten" når det ikke er Vesten som er den store stygge ulven

Det er den demagogiske språkbruken jeg kritiserer hvor det tilsynelatende er politiske mål man søker og ikke nødvendigvis manglende menneskerettigheter.

Som svar på spørsmålet er det påfallende at respekten for menneskerettigheter alltid er et angrep på det man kan kalle Vesten.

Man må bruke"verdens største krigsmaskin" som startpoeng og det er neppe ment som et kompliment, men et poeng for å farligjøre en "motstander".

Mitt poeng er at USA ikke har brukt dette til erobringer slik som en stor del sosialistiske land har gjort i nær fortid og Borgen er vel neppe en høyremann.

Hva jeg siktet til er at Sovjet, Nord Korea og Nord Vietnam gikk til angrep på og (for Nord-Vietnam) forsøkte/klarte å annektere naboland.

Det er vel neppe et problem at det er "demokratisk overskudd" blandt sosialistiske land.

Dette har også noe med menneskerettihgheter å gjøre uten at Borgen bruker mye tid på å "få fram sannheten" når det ikke er Vesten som er den store stygge ulven

Det er den demagogiske språkbruken jeg kritiserer hvor det tilsynelatende er politiske mål man søker og ikke nødvendigvis manglende menneskerettigheter.

Jeg har de siste årene laget en rekke dokumentarer der jeg har rettet fokus mot menneskerettighetsbrudd i flere land. Jeg nevner i fleng: Cuba, Nord-Korea, Aserbajdsjan, USA, Columbia og mange latin-amerikanske land. Ikke minst fordi den kalde krigen er over og Muren forlengst er revet, gjør din retorikk og argumentasjon lite inntrykk. Jeg skjønner fortsatt ikke hva slags land og ideologier du mener jeg dras mot?

Mitt startpoeng var at det føltes behov for å skrive verdens største krigsmakt som et et unødvendig demagogisk uttrykk i et innlegg fordi det legger føring på forfatterens meninger.

Det neste poenget var at den krigsmakten ikke noen gang har vært brukt til erobringer så hva er da poenget?

Det som burde være poenget er at Norge er en liten nasjon og vil i utsatte tilfelle ha behov for beskyttelse.

Hva er da mer naturlig enn å søke til verdens største krigsmakt som har samme demokratiske styresett og som tidligere har vist vilje til å komme land under angrep til unnsetning.

Ikke bare det, etter seieren i annen verdenskrig ble det gitt støtte (Marshalhjelp) også til taperne.

Da er det vanskelig å forstå hvorfor man må mistenkeliggjøre at Norge samarbeider tett med denne nasjonen og innlegget virker mer som politisk retorikk enn realpolitikk.

Jeg har selv besøkt over 100 land og bare de 2 siste årene også China, Vietnam, Cambodia og Cuba.

Jeg støtter ikke deres politikk, men unnlater å rakke ned på dem offentlig.

Vår diskusjon begynte fordi du skrev at jeg burde sammenligne USA med "land som er nærmere Borgens verdenssyn". Det har du ikke klart å konkretisere.

Du skriver nå at å bruke betegnelsen "verdens største krigsmakt" om USA er "et unødvendig demagogisk uttrykk". Hvis du teller deg ned til linje åtte i ditt eget siste innlegg, vil du se at du selv kommer i skade for å bruke samme betegnelse: "Verdens største krigsmakt". Lett gjort, ikke sant?

I ditt siste innlegg skriver du også at du har besøkt over 100 land. Blant annet China, Vietnam, Cambodia og Cuba. Du skriver at du ikke støtter dere politikk, "men unnlater å rakke ned på dem offentlig".

Mitt svar: Å kritisere slike land...alle land --- som begår menneskerettighetsbrudd, bør du begynne med.