Det er sørgelig at det offisielle Norge viser så liten respekt for menneskerettigheter.
Vi leser om syvåringen Nathan som er født i Norge og som UDI vil deportere til Etiopia sammen med foreldrene. Det er sørgelig at det offisielle Norge viser så liten respekt for menneskerettigheter. Noen ganger er det vanskelig å tro på at sakene blir grundig behandlet. Som norsklærer for enslige, mindreårige asylsøkere, har jeg sett en del avgjørelser som kanskje er vanskelige å tro på, og som ikke burde hemmeligholdes.
Her er to: En ung gutt i Afghanistan er tolk for amerikanerne, med det resultat at Taliban dreper foreldrene og brenner ned huset som hevn for tolkningen. Han søker opphold i Norge, han har store traumer, bl.a. har han skyldfølelse for drapene på foreldrene. Han får avslag. En ung gutt fra Afghanistan forelsker seg i en norsk sosialarbeider i Norge. Det er gjensidig, og de unge vil gjerne gifte seg. Som samboere får de barn, men får likevel ikke lov til å gifte seg, for han kan ikke bevise at han ikke er gift fra før. Han får ikke opphold i Norge.
Nå er dette bare to eksempler. Og det er nok altfor mye å håpe på at de skulle få sakene sine behandlet på nytt. De er selvfølgelig heller ikke representative. Mange avgjørelser er utvilsomt riktige. Men jeg er ikke i tvil om at det finnes flere, like nitriste eksempler på en saksbehandling som for en stor del, selv nå, er lite kjent for offentligheten. Det finnes nok også søknader som skulle vært avslått, men ble innvilget. Så blir de bedt om å reise frivillig til hjemlandet.
Det er IOM, International Organization for Migration, med kontor bl.a. i Oslo, som står for det praktiske ved tilbakereise. For å få penger må de dokumentere en gjennomførbar forretningsidé, eller kunne åpne en butikk. Jeg vet ikke hvor mange som i praksis får noe som helst. Det er ikke så lett på kort tid å skaffe seg en forretning, på et sted du ikke har vært på mange år, eller hvor du kanskje aldri har vært. Ungdommer fra Afghanistan blir sendt til Kabul, selv om de har vokst opp et annet sted. Mange av ungdommene får bare opphold her til de blir 18 år.
Statsminister Stoltenberg har uttalt at det ville være urettferdig overfor dem som fikk avslag for kort tid siden, å innføre en mindre streng praktisering av lovverket nå. Men det mest urettferdige skjedde i 2010 og etterpå, for da ble praksisen strammet kraftig inn. Han tålte så inderlig vel uretten den gangen.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.