Innvandreregulerende hensyn er- i følge regjeringa- et prinsipp som har veid tyngre enn hensynet til barnet lenge nå. Det er regjeringa- og ingen annen- som er ansvarlig for tilhardningen av asylprakisen og returnering av asylsøkerbarn.

Når Sv og Grete Faremo går ut i mediene og forteller at hensynet til barna skal veie tyngre, er dette løgn. Asylsøkerbarna som Nathan skal deporteres, poengterer Faremo. Samtidig sier hun at regjeringa opprettholder prinsippet om tilstramming som før.

Dagens leder skriver at Sjeggestad ikke har vært lydhør. Det er nettopp det han har vært. Det er regjeringa som har lagt føringer for rå asylpolitikk. Det gir seg utslag i deportasjon av asylsøkerebarn til diktaturer.

Når dagens leder fokuserer på personen Sjeggestad, tilslører hun regjeringas brutalitet i asylspørsmålet.

I det siste har det i Dagsavisen dukket opp flere leserinnlegg som kritiserer UNE-direktør Terje Skjeggestad for å sette innvandringspolitiske hensyn høyere enn hensynet til asylsøkerbarn, og det har blitt vist til at den rødgrønne regjeringen skal ha kommet med ”signaler” om at den ønsker at det skal tas mer hensyn til barnas situasjon i asylsaker. Denne kritikken er urimelig. Vår asyl- og innvandringspolitikk er bestemt av politikere vi selv har valgt – ikke av byråkratiet.

Alle regjeringer, enten de er røde, blå eller rødgrønne, støttet av et stort flertall av befolkningen, gjør hva de kan for å redusere tilstrømningen av asylsøkere. Samtidig synes politikerne, og velgerne, resultatene av den stadig mer restriktive asylpolitikken til tider er ubehagelige, for eksempel i forhold til utvisning av barn som har bodd lenge i landet. Resultatet blir tåkeprat og uforpliktende "signaler" om menneskelige hensyn når politikerne konfronteres med konkrete utvisningssaker. Akkurat som politikerne kommer med liknende tåkeprat når de konfronteres med enkeltmennesker som står i sykehuskø – uten å bevilge mer til helseformål (som jo måtte finansieres med redusert offentlig innsats på andre områder eller økte skatter og følgelig knapt ville resultere i flere velgere).

Skjeggestad og andre byråkrater opptrer altså som underoffiserer. Disse påtar seg å kommandere og hundse de menige soldatene og oppfattes gjerne som mer bøllete enn offiserer med flere vinkler og stjerner som ikke nedlater seg til å herse med sine medmennesker. Men alt underoffiserene foretar seg skjer etter ordre fra de overordnede offiserene og er følgelig deres ansvar.

Jeg har stor respekt for "underoffiserer" som Skjeggestad, enten det er i utlendingsforvaltningen, i helsevesenet eller andre steder. Nesten alle vil at vi skal føre en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk, hvilket med nødvendighet innebærer at vi må utvise asylsøkere. Men de fleste av oss er glade for at vi selv slipper å kaste ut folk. På samme måte skjønner de fleste at vi ikke kan bevilge uendelig med midler til helseformål, men vi er glade for at vi selv slipper å avvise folk i sykehuskø. Og de fleste av oss er tilhengere av et militært forsvar, men er glade for at vi slipper å herse med 18-åringer.

Norsk asyl- og innvandringspolitikk er, på godt og vondt, et produkt av beslutninger foretatt av politikere vi selv har valgt. Den er ikke noe Skjeggestad eller andre byråkrater har funnet på. Synes politikerne at utlendingsforvaltningen gjør en dårlig jobb, har de full anledning til å legge om kursen ved å komme med nye lover og instrukser. Folk som synes vår asyl- og innvandringspolitikk er for restriktiv, bør derfor angripe de partiene som støtter denne politikken, altså Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. At vi har en forvaltning som etter beste evne fører den politikken politikerne ønsker at skal føres, bør vi derimot være glade for.

At regjeringen Stoltenberg nå velger seg sin syndebukk i UNE og Sjeggestad for selv å fremstå som uskyldsrene og blåøyde og litt "tatt på sengen" av UNEs brutalitet overfor barna det gjelder er simpelthen grov ansvarsfraskrivelse. Og at media - som i Dagsavisens leder - er med på dette spillet viser bare hvor velregissert det hele er.

Fakta i denne saken - at det er regjeringen med Stoltenberg i spissen som er den ansvarlige for denne omfattende barnemishandlingen - endres ikke av et simpelt mediesirkus. Det gjør bare saken verre.